Som jeg har nevnt i en tidligere bloggartikkel vil du finne at fra begynnelsen av Den Hellige Skrift til siste punktum settes i Åpenbaringen finnes det en rød tråd som omhandler det vi kan kalle Guds bygning. Det handler om det Han kan kalle sitt hvilested, der hvor Gud bor. I begynnelsen av 1.Mosebok ser vi materialene det bygges med - gull, perler og edelsteiner, og mot slutten av Åpenbaringen ser vi Det nye Jerusalem, som består av disse materialene. Mellom disse to ytterpunktene stifter vi også bekjentskap med byggverk som reises som ikke har noe med Gud å gjøre.
Umiddelbart etter syndefallet leser vi om Babel, hvor det himmelhøye tårnet ble reist, om byen Sodoma som var full av synd og ondskap. I sterk kontrast til disse to stedene leser vi om Noah som levde i telt, og senere Abraham som også levde i telt på motsatt side av både Babel og Sodoma. Så har vi historien om Jakob, en mann som drømmer så vidunderlig en natt. Når han våkner opp, så tar han steinen han har hatt til pute, reiser den opp, heller olje over den og sier: "Her er sannelig Guds hus." (1.Mos 28,17)
2.Mosebok forteller oss om Jakobs etterkommere, Israels folk, blir holdt som fanger i Egypt. Som faraos slaver arbeider de med å bygge to byer for ham. Men i stedet for å bruke Guds bygningsmateriale - gull, perler og edelsteiner, brukes de leire. De bruker materiale som er jordisk. Faraos to byer ble bygget av jordisk materiale. Gud utfrier så Israels barn, og vel ute av Egypt ber Han dem om å reise et tabernakel. Om vi kunne ha kikket inn i dette tabernaklet ville vi ha sett en prest vandre omkring med en brystplate full av edelsteiner. Her fantes også gjenstander av gull. Her fantes ikke høy, strå eller leire. Tabernaklet var selve senteret for Israel under deres vandring i ørkenen.
Da de erobret Kanaan, reistes Templet, som så ble senter for deres gudsdyrkelse. Årene gikk, fienden angrep, landet ble inntatt, og Templet ødelagt. Etter 70 år i fangenskap startet et gjenreisningsarbeid, hvor hovedmålet var å bygge opp igjen Templet.
Den første fremstående begivenhet i Det nye testamente er inkarnasjonen. Joh 1,14 sier det slik: "Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss." På gresk står det: "og slo opp sitt telt iblant oss." Gud selv ble inkarnert som tabernaklet, Han var Guds hus personifisert. Djevelen satte nå alt inn på å ødelegge dette tempel. Men Jesus hadde sagt: "Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager." (Joh 2,19)
Templet i den nye pakt handler ikke om Templet i Jerusalem. Det handler om Kristi kropp. Hans kropp ble ødelagt på korset, men reist opp igjen tre dager senere. Menighetens første martyr, diakonen Stefanus, sier det rett ut: "Likevel bor ikke Den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd." (Apgj 7,48)
I brevet til menigheten i Efesos blir vi fortalt at menigheten er Guds hus, Guds tempel. Så menigheten er Guds bygning. Så, helt mot slutten av Bibelen, så leser vi om nok en bygning, en by, det som er selve fullendelsen av Guds plan gjennom generasjonene. Dette er den hellige by, Det nye Jerusalem, hvor navnene på Israels 12 stammer og navnene på de 12 apostler er inngravert. Disse to gruppene representerer alle Guds gjenløste gjennom tidene.
Som kristne kan vi ikke gi vår støtte til at et jødisk tempel skal gjenreises. At det vil bli gjenreist er det ingen tvil om. Antikrist skal sette seg der og vanhellige det. Men, Gud bor ikke lenger i noe jordisk byggverk, Han bor i Kristi kropp og vi venter på et himmelsk Jerusalem. Om dette heter det:
"Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem og de skal være hans folk, og Gud skal selv være hos dem. Han skal være deres Gud...." (Åp 21,2-3)
4 kommentarer:
I forbindelse med denne artikkelen vil jeg gjerne gjengi en artikkel fra "Livets Kilde hefteserie" nr. 43 utgitt av en liten frimenighet med navnet "Guds verdensvide kirke" (hjemmeside www.gvks.org). Med tillatelse fra forfatteren.
Forfatteren, en pastor, skriver om Apostlenes gjerninger 2,4:
"Ifølge Apostlenes gjerninger 2,4 falt det tunger av ild ned fra himmelen på hodet til apostlene da de fikk Den Hellige Ånd.
Hvorfor skjedde dette? En gang ble jeg spurt av en som skulle døpes, om det samme ville skje med ham når han fikk Den Hellige Ånd. Vi skal se at det var en helt spesiell grunn til at dette skjedde.
Hva var det Gud gjorde i dette tilfellet? For å forklare dette må vi tilbake til Det gamle testamente. Da Moses hadde gjort tabernaklet ferdig ute i ørkenen, innviet Gud det med at det kom ild fra Ham som tente brennofferalteret (3. Mosebok 9, 23-34). Denne ilden var en hellig ild som aldri skulle slokke (3. Mosebok 6,6), for det var blitt tent av Gud. Enhver annen ild ble betegnet som fremmed ild.
Det samme skjedde da kong Salomo innviet tempelet i Jerusalem (2. Krønikebok 7,1), det kom ild fra Gud som tente brennofferalteret. Det var slik Gud innviet Sitt tempel, som var Guds bolig.
I Den nye pakt er ikke Guds bolig en bygning, men den enkelte troende (1. Korinterbrev 6,19), og dermed den kristne forsamlingen. Paulus sammenligner oss med brennofferet når han skriver at vi skal fremstille våre legemer som et hellig og levende offer (Romerbrevet 12,1). Det som skjedde på pinsedagen det året Jesus døde, var altså at Gud tok i bruk tempelet i Den nye pakt. Han gjorde det på samme måte som da Han innviet tabernaklet og tempelet i Den gamle pakt.
På samme måte som prestene i Det gamle testamente alltid skulle holde ilden på brennofferalteret brennende, så er vi ansvarlige for å holde denne ilden, Den Hellige Ånd, aktiv i vårt liv."
Dette synes jeg var interessant og håper bloggens lesere får noe ut av dette.
Hilsen
Thomas i S.
Dette samsvarer jo mye med det som jeg har skrevet både i denne artikkelen, og tidligere. Guds hvilested i dag er ikke bygninger, men Kristi kropp. Men når det er sagt så kan Guds nærvær hvile over en bygning, f.eks et kirkebygg eller et lokale hvor det er bedt mye.
Neida, det strider ikke akkurat i mot noe av det du har skrevet, men det legger til en dimensjon som jeg synes er svært interessant, det med ilden. Og mange kristne har vel lurt litt eller mye på det med ilden i Apg. 2,4. Det gir en forklaring på ilden og det gir en helhet.
Når det gjelder Guds nærvær så er det ikke det artikkelen dreier seg om, den tar for seg Guds bolig. Når det gjelder nærvær så er det jo for eksempel slik at der hvor to eller tre er samlet er Herren Jesus Kristus midt i blant oss!
Hilsen
Thomas i S.
Ja, pinsens ild trenger vi - mer enn noensinne! Uten den, intet liv. Ilden brenner vekk det som ikke skal være der, varmer, gløder, gir energi, forvandler.
Legg inn en kommentar