De hellige

Når vi leser brevene til apostelen Paulus ser vi at han ofte hilser til "de hellige". Foreksempel i brevet til forsamlingen i Filippi: "...til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi." (Fil 1,1) Ja, det er det vi er, alle vi som er vasket rene i Kristi dyrebare blod, og som har vendt denne verden ryggen, og som vandrer på den nye veien, som er Kristus. Hellige. Men vi skal også bli mer og mer lik Ham: "Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2.Kor 3,18) Hos noen merker vi at denne forvandlingsprosessen har kommet lengre enn hos andre. Vi kan av og til merke det når slike mennesker kommer inn i et rom. De bærer med seg en atmosfære som fanger din oppmerksomhet. Vi leser om dette i apostelens andre brev til forsamlingen i Korint: "Men Gud være takk, som i Kristus alltid bærer oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt, en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst." (2.Kor 2,14-16a) Legg merke til ordlyden. "En duft av liv til liv...." Å være i nærheten av og i kontakt med disse som virkelig bærer Kristi velduft med seg, det berører noe djupt inne i oss, Gud rører ved noe Han har lagt ned i oss helt fra unnfangelsen av: Gudsbildet i oss. Lengselen vi bærer på etter hellighet.


En av Russlands hellige menn, fader Serafim av Sarov, var en mann som satte djupe spor etter seg i mange menneskers liv. Han var med seg en fred som få andre før ham. En av de som opplevde å møte Serafim av Sarov forteller om dette møtet slik:


"Forestill deg at du er i sentrum av solen, i det skrå lyset fra middagshøyden, ansiktet til en mann som taler til deg. Du kan se leppene hans bevege seg, de forandrede uttrykkene i hans øyne, du hører hans stemme, du føler at noen holder rundt dine skuldre, men du kan ikke se hans hender, du ser ikke deg selv eller hans skikkelse, men bare et blendende lys som sprer seg rundt deg ..."


Hvordan blir man slik? Svar: Ved å omgås Kristus i bønn, tilbedelse, faste, forsakelse, avsondrethet, badet i Gudsordets forvandlende kraft.


Man må først finne perlen i åkeren: Kristus, og bli fullstendig oppslukt av Ham. Kristus må bli vår største lidenskap, vår inderligste pasjon.


"Den som Han har sett kan intet friste, ringe synes alt han ser. Den som eier Ham, kan allting miste, han begjærer intet mer." (Edin Holme)