Spurgeons radikale omvendelse

I går leste jeg på nytt om C.H. Spurgeons omvendelse, og historien grep meg så sterkt at jeg vil dele den med bloggens lesere.

Charles Haddon Spurgeon skulle som ingen annen predikant i sin samtid, sette preg på en hel verden. I 38 år var han pastor for Metropolitan Tabernacle i London, og tusener ble prest gjennom hans forkynnelse. Hans forfedre hadde i mange slektledd bodd i Nederland, og herfra ble de drevet ut under forfølgelsene i det sekstende århundre, I århundret som fulgte skjedde det at Job Spurgeon i tretten uker ble innesperret i Chelmford fengsel på grunn av samvittighetsspørsmål. Charles Haddon Spurgeons far var presten John Spurgeon. Hans mor omtales som en gudfryktig kvinne. Charles ble født 19.juni 1834.

Som en ung mann kom han i syndenød. Sagt med hans egne ord: "I seks måneder bad jeg med dyp smerte, av hele mitt hjerte, og jeg fikk aldri et svar. Jeg følte at jeg var villig til å gjøre hva som helst, bli hva som helst, bare Gud kunne tilgi meg."

På denne tiden bodde familien i Colchester. Faren prekte i en liten kirke i Tollesbury. En søndag han skulle gå å høre sin far preke, ble det et slikt uvær at han ikke kom fram, han endte i et gammel-metodistisk kapell.

Mannen som talte i dette kapellet, var en enkel arbeider. Det var så få mennesker til stede denne søndagen at de først ikke hadde tenkt det skulle bli noen preken, men til sist besteg den magre, bleke mannen prekestolen og leste teksten: 'Vend dere til meg alle jordens ender og bli frelst.' Mannen på prekestolen festet øynene på gutten på bakerste benk og utbrøt:

'Unge mann, du er i nød. Du vil aldri komme ut av den før du kommer til Kristus.' Så løftet han en hånd og ropte:

'Se, se, se, bare se!'

På et øyeblikk forsvant mørket for Spurgeon. Om kvelden gikk Spurgeon til baptistenes kapell, der han hørte en preken over ordene 'benådet i Den elskede', og han kjente fred og trygghet i sin sjel. Senere på kvelden, da alle var gått til sengs, fortalte han faren om dagens hendelser.

Unge Spurgeon følte straks at han måtte bekjenne sin tro på Frelseren. Hans foreldre og alle hans forfedre hadde vært kongregasjonalister, men etter flittig lesning i Det nye testamente med bønn om Åndens veiledning, ble det klart for ham at han måtte la seg døpe med troendes dåp. Faren la ikke noe hinder i veien for dette, og fredag 3. mai 1850 gikk Charles til fergestedet ved Isleham. Her ble han døpt av en pastor ved navn Cantlow.