Hvordan håndtere profetiske tiltaler? Del 1

Gårsdagens bloggartikkel om personlige profetier adstedkom både gode kommentarer, eposter og telefonsamtaler. Det er tydelig at dette er et tema som opptar mange. En av de som skrev kommentarer, anbefalte meg å lese John Bevere's (bildet) bok: "Så sier Herren?" Det var et godt råd som jeg har tenkt å følge. Det er særlig min kone som har lest Bevere i vår familie, og som har smittet meg med sin entusiasme for denne evangelistens solide bibelundervisning. Jeg så at en meget anerkjent pinseleder som Jack Hayford, er blant de mange som anbefaler hans tjeneste. Og jeg har selv hatt gleden av å lytte til ham for noen få år siden på Livets Ord i Uppsala. Men nå var det ikke Bevere denne bloggposten skulle handle om, men om prøving av personlige profetier. Hvordan skal vi håndtere profetier? Apostelen Paulus gir oss et godt råd i 1.Tess 5,20-21:

"Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!"

Jeg innrømmer at etter søndagens opplevelse er det veldig lett å sette en strek over hele greia, og avvise dette som har med profetiske tiltaler å gjøre, og Paulus lar oss forstå at det er en fristelse. Særlig når man utsettes for det jeg ble utsatt for på søndag. Men det er altså viktig at vi ikke gjør det, for profetiske tiltaler er en av Åndens gaver: "Det er mange forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme ... Men Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig.... til en annen profetisk gave..." (1.Kor 12,4, v.7 og v.10b)

Et annet godt råd er det rådet John Bevere gir i sin bok: "Hvis vi hører ord i sinnet eller får ord fra en annen, og ikke har fred som vitnesbyrd, bør ordet forkastes. Fredens vitnesbyrd er dommeren eller den avgjørende faktoren."

Vel, jeg er enig i den første delen av det John Bevere sier, men jeg vil si at dommen eller den avgjørende faktoren er Guds ord!

Før jeg går inn på hvordan vi kan bedømme og bør bedømme profetiske tiltaler, la meg understreke at profetiske tiltaler eller profetier alltid skal bedømmes. Skriften forteller oss at vi skal prøve både profetien og ånden til den som bringer profetien. Foruten 1.Tess 5,20-21 som jeg alt har sitert, ser vi dette klart i 1.Kor 14,29 og 1.Joh 4,1:

"To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det."

"Elskede! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud. For mange falske profeter er gått ut i verden."

1. Guds ord

"Vår første og viktigste standard for å bedømme alle ord, er at det ikke må motsi Guds ord," skriver John Bevere og henviser til Åp 22,18-19.: "For jeg vitner for hver den som hører de profetiske ordene i denne Boken: Hvis noen legger noe til alt dette, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra Den Hellige Stadden, og fra det som er skrevet om i denne Boken." I Ord 30,5-5 leser vi: "Alt Guds ord er rent. Han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til Ham. Legg ikke noe til Hans ord, så Han ikke skal straffe deg, og du bli stående som en løgner."

2. Den Hellige Ånds vitnesbyrd

"Vår andre sikkerhet er Den Hellige Ånds indre vitnesbyrd," skriver John Bevere og legger til: "I noen tilfeller er dette kanskje den eneste kilden vi har, som for eksempel når de profetiske budskapene ikke kan stadfestes med det skrevne Guds ord."

I Rom 8,14 skriver apostelen Paulus: "For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn."

Det er viktig at vi får med oss ar vi skal bli ledet av Guds Ånd, ikke av profetier. Profetier og profeter skal være underlagt og prøvet av Guds Ånd. I det samme kapitlet forteller Paulus oss om den aller viktigste måten Den Hellige Ånd leder på: "Ånden selv vitner med vår ånd." (v.16)

Legg nøye merke til dette: Han vitner med vår ånd! Ut fra dette forstår vi for det første at dette vitnesbyrdet ikke er i våre hoder, men våre hjerter. Og for det andre: Hans vitnesbyrd finnes ikke i ord, men i fred, eller også i mangelen på fred. I Kol 3,15 kan vi lese dette i The Amplified Bible:

"Og la freden (sjeleharmonien som kommer) fra Kristus herske (virke som kontinuerlig dommer) i hjertene deres (avgjøre og endelig fastslå alle spørsmål som oppstår i tankene deres)."

Jeg kan i hvert fall si så mye at "profetien" jeg fikk søndag stemmer ikke overens med hva Guds ord sier om meg som Guds barn, og den frembrakte ingen fred i mitt hjerte. Heller det motsatte!

I neste del av denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan håndtere falsk profeti og hvordan håndtere ekte profeti, og hvor nødvendig det kan være å bryte ordene som sies til oss eller om oss. Det siste måtte jeg få en god venn av meg til å gjøre for meg i går. Det sier noe om alvoret i de ordene som ble gitt meg søndag, at innholdet av dem måtte brytes i Jesu navn.

(fortsettes)