Å fryde seg over helheten og skaperverket

Hvert vår og hver høst får vi som bor her på Gjøvik en himmelsendt gave. Grågåstoget pløyer seg vei, enten nordover eller sørover. Ei natt i måneskinn bare for noen få dager siden hørte jeg villmarkskriket første gangen. Det var underlig å ligge i senga og høre de snakket til hverandre disse flotte fuglene, høyt over hodene våre, og utpå dagen i går, mens jeg var innendørs, hørte jeg et voldsomt leven utenfor. Og ganske riktig - rett over hustakene våre gikk grågåstoget sørover. Jeg blir så fascinert av hvordan Gud har skapt alt dette og at Han har skapt oss til helhet. Våre keltiske søsken har forstått dette bedre enn mange andre. De deler ikke verden opp i en åndelig og i en materiell verden. Alt er en helhet. Akkurat som vi er sammensatt: ånd, sjel og kropp, til èn uadskillelig del. Vi hører jorden og himmelen til. Gud skapte begge deler, og de to hører sammen. "Jorden hører Herren til, og alt som fyller den," sier David i Salme 24,1.

Og alt er skapt til Guds pris. I Salme 98 bryter salmisten ut i poetisk begeistring: "La havet buldre med alt som fyller det, verden og de som bor i den! La elvene klappe i hendene! La fjellene sammen juble for Herrens åsyn." (v.7-8) Forut for dette har den samme salmisten beskrevet ulike musikkinstrumenter som kan brukes for å prise Skaperen: "Rop av fryd for Herren, hele jorden! Bryt ut i sang, juble og syng lovsanger! Lovsyng Herren til lyre, med lyre og salmesang, med trompeter og lyden av basun! Rop av fryd for Herren, Kongens åsyn!" (.4-6)

La oss fryde oss over Guds skaperverk akkurat nå: Fargene, lydene, fuglene, dyrene i skogen og takke Gud for at vi er til - midt oppe i alle disse undrene. Det er virkelig miraklenes tid!