Hvordan ser en moderne kristen mystiker ut? Se på bildet og du ser en! Ville du tenkt at en kristen mystiker ville se litt spesiell ut? Med spesielle klær? Litt verdensfjern? Carlo Carretto, født i 1910 og død i 1988, er kanskje mest kjent for sin bok: "Ørkenstillhet i storbyen". I 1954 trådte inn i Charles de Foucaulds (Bror Charles av Jesus) "Små brødres samfunn" og oppholdt seg 10 år i Saharas ørken. Noen som hadde hørt om at bror Carlo hadde fulgt i fotsporene til bror Charles av Jesus, inviterte ham til Hong Kong. På forhånd hadde de sørget for å oversette hans bok "Brev fra ørkenen. Det travle livet i storbyen utfordret ham. Hvordan ville det være mulig å be i storbyens larm og travelhet? Kunne man leve i en ørkenstillhet der? Vennene i Hong Kong stilte flere spørsmål: "Hva betyr det å dra ørkenen inn i livet? Hvordan kan vi leve saligprisningene? Hva betyr Guds rike?
Bror Carlo forteller at disse ærlige spørsmålene grep ham sterkt, og han kom til å huske en periode i sitt liv hvor han i forbindelse med sitt arbeid måtte ta tog frem og tilbake hver dag. "Du kan sikkert se for deg et tog, som morgen og kveld kjører til og fra byen, stappende fullt av arbeidere og studenter. Bråk, latter, hurumhei og trengsel," skriver bror Carlo i en av sine bøker. For en som bærer på en lengsel etter å leve i Guds nærvær er en slik stressende reise - og det hver dag - en stor utfordring. Men Carlo Carretto fortvilte ikke:
"Jeg satte meg i et hjørne av togkupeen, og merket ikke mer til det hele. Jeg leste evangeliet. Jeg lukket øynene. Jeg talte med Gud og lyttet til Ham. Hvor deilig det var, hvilken fred, hvilken stillhet! Kjærlighetens makt seiret over den splittelse, som prøvde å trenge inn i min festning. Jeg var virkelig helt meg selv, og ingen ting kunne avlede meg. Omgitt av kjærligheten var jeg i fred. Ja, det må ha vært kjærligheten, som skapte denne enhet i meg," skriver bror Carlo og så legger han til:
"De forelskede par, som var med toget, hvisket jo også sammen i fullstendig harmoni og brydde seg ikke i det hele tatt med det som foregikk rundt omkring dem. Jeg hvisket med min Gud, som jeg hadde funnet. "Poustinia". Ørkenen mitt i hurumheiet. Min togkupe ble til et meditasjonsrom, og min bys gater til stier i mitt ideale kloster."
I noen artikler fremover skal vi se litt nærmere på hvordan vi, i likehet med bror Carlo, kan finne Gud mitt i travelheten rundt oss. Også storbyen kan bli til en stillhetens ørken.
(fortsettes)
Bror Carlo forteller at disse ærlige spørsmålene grep ham sterkt, og han kom til å huske en periode i sitt liv hvor han i forbindelse med sitt arbeid måtte ta tog frem og tilbake hver dag. "Du kan sikkert se for deg et tog, som morgen og kveld kjører til og fra byen, stappende fullt av arbeidere og studenter. Bråk, latter, hurumhei og trengsel," skriver bror Carlo i en av sine bøker. For en som bærer på en lengsel etter å leve i Guds nærvær er en slik stressende reise - og det hver dag - en stor utfordring. Men Carlo Carretto fortvilte ikke:
"Jeg satte meg i et hjørne av togkupeen, og merket ikke mer til det hele. Jeg leste evangeliet. Jeg lukket øynene. Jeg talte med Gud og lyttet til Ham. Hvor deilig det var, hvilken fred, hvilken stillhet! Kjærlighetens makt seiret over den splittelse, som prøvde å trenge inn i min festning. Jeg var virkelig helt meg selv, og ingen ting kunne avlede meg. Omgitt av kjærligheten var jeg i fred. Ja, det må ha vært kjærligheten, som skapte denne enhet i meg," skriver bror Carlo og så legger han til:
"De forelskede par, som var med toget, hvisket jo også sammen i fullstendig harmoni og brydde seg ikke i det hele tatt med det som foregikk rundt omkring dem. Jeg hvisket med min Gud, som jeg hadde funnet. "Poustinia". Ørkenen mitt i hurumheiet. Min togkupe ble til et meditasjonsrom, og min bys gater til stier i mitt ideale kloster."
I noen artikler fremover skal vi se litt nærmere på hvordan vi, i likehet med bror Carlo, kan finne Gud mitt i travelheten rundt oss. Også storbyen kan bli til en stillhetens ørken.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar