En bønn av en som imiterte Kristus

Det snakkes fortsatt om Trygve Berntsen, 29 år etter hans død. Få, om noen, har satt slike spor etter seg på Gjøvik. Han levde sitt liv med Jesus på en slik måte at folk sa at om de skulle kalle seg en kristen, måtte det være en slik kristen som Trygve. Rektoren på Gjøvik skole satt djupe spor, selv om han alltid synes å være på farten. Medmenneske, alltid hjelpsom, brennende engasjert, et forbilde for barn og ungdom, Trygve så mennesker, og berørte dem med sine ord, sitt smil, sine handlinger. På en reise i Israel i oktober 1979 dør han 59 år gammel. Jeg husker ennå begravelsen. En fullstatt Gjøvik kirke, kirkesalen, galleriet, sidegangene, inngangspartiet - fullt med sørgende mennesker. Jeg husker jeg gråt, og det tror jeg vi alle gjorde, i vår djupe sorg over å ha mistet et slik vitne om Kristus. Men himmelen ble bare enda rikere. Jeg ser ham fremdeles for meg, noen ganger tar jeg meg i at det må være Trygve som haster nedover Storgaten. I sin slitte Bibel fant man igjen en bønn han ba ofte. Nå har menighetsbladet gjengitt den, og jeg deler den med bloggens lesere fordi den er en bønn som vil være til velsignelse for mange.


Herre Gud, himmelske Far, takk for Din nåde!
Når du ransaker oss. er det for å hjelpe oss, lede oss.
Hjelp oss alle til å leve slik at vi kan være til hjelp for andre.
Hjelp oss til å være optimistiske når noe går galt
- utholdende når noe er vanskelig
- rolige når noe irriterer oss.


Sett oss i stand til å være hjelpsomme mot dem som trenger det
- vennlige mot dem som har det vondt
- kjærlige mot dem som sørger og er langt nede.
La oss ikke få oss til å miste selvbeherskelsen
- ta gleden fra oss
- forstyrre vår fred
- gjøre oss sure mot et annet menneske.


Gjør det slik at de vi arbeider sammen med,
alle vi møter og kanskje diskuterer med.
at de må merke gjenskinnet av Jesus Kristus.
Vi tilhører Ham. Gjør oss villige til å tjene Ham.
Amen.