Hva mener vi når vi sier: Gud talte til meg?

Av og til hører vi mennesker si, og kanskje oftere enn før: "Gud talte til meg". Det er ingen tvil om at slike talemåter er kontroversielle, og at man kan misbruke slike utsagn. Men det er heller ingen tvil om at Gud taler til oss. Så hva mener man når man uttrykker seg slik? Jeg synes den meget anerkjente pinselederen, Jack Hayford, har noen gode råd å gi i denne sammenhengen:

"Når jeg sier at 'Gud talte til meg', er jeg mer spesiell enn når jeg refererer til en alminnelig åpenbaring eller private, indre inntrykk. Jeg reserverer disse ordene med hensikt til de sjeldne, spesielle tilfellene da jeg har følt i min ånd at Herren har talt direkte til meg. Jeg mener ikke at jeg har fått et spesiellt inntrykk, eller følt noe spesielt. Jeg mener i stedet at ved ett gitt tilfelle, nesten alltid når jeg har minst ventet det, talte Herren ord til meg. Disse ordene har vært så direkte at jeg faktisk kan si: Og jeg siterer ..." (Jack Hayford: Glory in Your House. Chosen Books, Grand Rapids 1991, side 139)

Men spørsmålet er fremdeles dette: Hvordan kan vi vite at det er rett når en mann eller en kvinne hevder at de har hørt ord fra Gud? Jeg synes C. Peter Wagner gir et godt svar på dette i sin trebinds kommentar til Apostlenes gjerninger. Her heter det:

"Det er viktig å huske at menigheten funksjonerer som Kristi legeme, og at hver enkelt medlem er en del av det hele. Når Kristi legeme funksjonerer som det skal, og når Åndens frukt er normativ for menigheten, vil mennesker som tror de har hørt Guds stemme, søke stadfestelse hos andre før de går offentlig ut med det. Menigheter og kristne grupper gjør vel i å bruke følgende verdifulle filtreringsprosess:

1. Var det sant? Tok personen som hørte fra Gud en indre tanke som Guds røst? Var det mer følelser enn inspirasjon? Enhver må være så ydmyk at man erkjenner at slike muligheter bestandig foreligger.

2. Var tolkningen nøyaktig? Selv om ordene var korrekte, må det legges vekt på utleggingen, spesielt hvis det som sies, kommer i en poetisk form eller som en lignelse.

3. Hvordan skal det brukes? Skal alt, eller noe av det Gud har sagt, fortelles til andre? Hvis så, til hvem? Når vil Gud at det skal fortelles?

Slike spørsmål vil hjelpe Kristi legeme til å få mest mulig ut av den guddommelige kommunikasjonen." (C. Peter Wagner: Lys over verden. Apostlenes gjerninger, bind 2. Rex forlag 1996, side 29)

Gode råd å ta med seg i en forvirringens tid - også åndelig - som vår.