C. Peter Wagner har gått hjem til Gud

Omstridt - og elsket. C.Peter Wagner (bildet) - C'en står for Charles - har gått hjem til Gud, 86 år gammel, 21. oktober. Den siste tiden har Wagner tilbrakt på sykehus, sterkt svekket av sykdom og alderdom, men mentalt helt oppegående helt til siste slutt.

Det er mye som kunne sies om denne fargerike personligheten. En banebrytende pioner på mange områder. Personlig husker jeg ham mest for hans store engasjement for den internasjonale bønnebevegelsen. Bøker som: "Warfare prayer", "Prayer Shield", "Confronting the powers" og "Praying with power", har fått stor betydning for mitt eget bønneliv. Det gjelder ikke minst hans forståelse av det vi kaller 'åndelig krigføring', og særlig ble boken: "Prayer Shield" viktig for meg. I denne boken beskriver Wagner hvor avgjørende viktig det er å ha bønnedekning. Og da særlig når man står i en tjeneste i Guds rike. Wagner hjalp meg til å skaffe meg personlige forbedere, som kunne stå sammen med May Sissel og meg og gi oss bønnedekning. Men Wagner åpnet også mine øyne for den åndelige kampen - for makter og myndigheter, for verdensherskerne i dette mørke - den virkelige kampen bakenfor det vi ser med vårt blotte øye.

Så hadde han da også selv erfaring med dette, først som misjonær i Bolivia og senere som forgrunnsfigur i den karismatiske bevegelsen.

Det er mange ting som kan knyttes til C.P Wagners navn: kirkevekst, tegn og under, den nære kontakten med John Wimber, Lausanne - både en og to - og den såkalte apostoliske reformasjonen. Den siste er ikke minst omstridt, etter at Wagner fikk en apostolisk rolle.

Både i Lausanne og Manilla satte Wagner djupe spor etter seg. C. Peter Wagner ble en av 48 som skulle lede Lausanne-bevegelsen videre, og kom derfor til å spille en stor rolle i planleggingen og gjennomføringen av Manilla-konferansen. Fortsettelsen kom med AD-2000 bevegelsen, og lanseringen av det såkalte 10/40 vinduet, hvor verdens mest unådde folkeslag ble dekket av bønn.

Men, som sagt, C.Peter Wagner, ble også en omstridt person i kristenheten. Noe av det som vakte reaksjoner var arrangementet som fikk navnet, Celebration Ephesus i 1999. Her deltok ikke mindre enn 5000 kristne fra 62 nasjoner i det som engang var et sentrum for vekkelsen i den tidlige kirkens dager. Det som blant annet var omstridt var at deltagerne skulle rive ned de åndelige festningsverkene rundt om i verden i bønn.

Men når alt kommer til alt: C. Peter Wagner vil stå som en av de mest markante kristne lederne i vår egen tid. En mann som fikk være åndelig mentor for mange på ulike plan. Vi lyser fred over hans minne, og vi takker Gud for hans levde liv.

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 4

Om du og jeg skulle sette opp en rangeringsliste over de ni nådegavene som nevnes i 1.Kor 12 ville vi kanskje ikke ha valgt å sette «visdoms ord ved Ånden» først? Har du lagt merke til at «tungetale» og «tydning av tunger» kommer nederst på listen? Nå tror jeg likevel ikke det er noen rangering fra apostelens side, hvor den ene gaven settes opp mot den andre. Men Paulus er nok likevel klar over at om vi skulle prioritere – og det ikke var Den Hellige Ånd som inspirerte Paulus – så ville nok «visdoms ord» bli nedvurdert fremfor f.eks «nådegaver til å helbrede»!

C.Peter Wagner (bildet), tidligere professor i kirkevekst ved Fuller Theological Seminary, skrev for en del år siden boken «Your Spiritual Gifts Can Help Your Church Grow». Her gir han uttrykk for en populær forståelse av «visdoms ord ved Ånden» og «kunnskaps ord ved Ånden». Han definerer «visdoms ord ved Ånden» slik:

«... en spesiell evne som Gud gir til visse medlemmer av Kristi kropp til å kjenne Den Hellige Ånds sinn på en slik måte at man mottar innsikt i hvordan gitt kunnskap på best mulig måte kan anvendes på spesielle situasjoner.»

Denne forståelsen er på mange måter adoptert i vide kretser av den karismatiske bevegelsen. Men samstemmer denne definisjonen med Guds ord? Om vi ser nærmere på hva Paulus mente med «visdoms ord ved Ånden», vil vi se at han la mer i dette enn det som fremkommer i Wagners definisjon.

Ordene som brukes på gresk er «logos sophias». I denne sammenhengen kan «logos» oversettes med «budskap» eller «ytring», og dette indikerer at Paulus så på denne gaven som noe som manifesteres gjennom inspirert tale. Når vi så spør om hva slags tale da siktes til, så er svaret «sophia», som refererer til noe guddommelig fremfor noe som er rent intellektuelt. Denne gaven skulle derfor generellt sagt defineres som kommunikasjon som involverer to prosesser:

1. Først av alt trenger vi å forstå at det handler om et budskap kommunisert av Den Hellige Ånd til den troende. Vi kunne definere det som en plutselig innsikt gitt av Den Hellige Ånd som handler om Guds visdom.

2. Vi trenger også å se dette fra mottagerens side, fordi kommunikasjon ikke bare handler om avsender, men også mottageren.

Slik jeg ser det handler denne gaven om å være i stand til å forstå og uttrykke noe av Guds visdom på en slik måte at menigheten kan bli oppbygget og styrket.

I visse pinsekarismatiske sammenhenger er det en forakt for teologi. Det er ikke stuerent å snakke om boklig lærdom og kunnskap. Nå er det blitt mindre av dette, men det finnes fortsatt enkelte som åndeliggjør veldig betydningen av det de kaller åndelig. De snakker foraktelig om det som er religiøst, i motsetning til det de selv står for, som er det som virkelig er åndelig. Da blir de som ser annerledes på ting gjerne omtalt som fariseere.

Om vi ser litt nærmere på det andre kapitlet i 1.Korinterbrev vil vi oppdage at visdom knyttes til det vi kaller «frelseshistorien». I 1.Kor 2 ser vi at guddommelig visdom er noe som har vært skjult for mange generasjoner, men som er blitt åpenbart i Kristus:

«Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som tilhører denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som går til grunne. Men vi taler Guds visdom i hemmelighet, den skjulte visdom som Gud før tidenes begynnelse bestemte til vår herlighet, den visdom som ingen av herskerne i denne tidsalder har kjent. For hadde de kjent den, hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det er skrevet: Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham. Men Gud har åpenbart det for oss ved sin Ånd.» (1.Kor 2,6-10)

For apostelen Paulus er Guds visdom et mysterion – et mysterium. Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

Hva mener vi når vi sier: Gud talte til meg?

Av og til hører vi mennesker si, og kanskje oftere enn før: "Gud talte til meg". Det er ingen tvil om at slike talemåter er kontroversielle, og at man kan misbruke slike utsagn. Men det er heller ingen tvil om at Gud taler til oss. Så hva mener man når man uttrykker seg slik? Jeg synes den meget anerkjente pinselederen, Jack Hayford, har noen gode råd å gi i denne sammenhengen:

"Når jeg sier at 'Gud talte til meg', er jeg mer spesiell enn når jeg refererer til en alminnelig åpenbaring eller private, indre inntrykk. Jeg reserverer disse ordene med hensikt til de sjeldne, spesielle tilfellene da jeg har følt i min ånd at Herren har talt direkte til meg. Jeg mener ikke at jeg har fått et spesiellt inntrykk, eller følt noe spesielt. Jeg mener i stedet at ved ett gitt tilfelle, nesten alltid når jeg har minst ventet det, talte Herren ord til meg. Disse ordene har vært så direkte at jeg faktisk kan si: Og jeg siterer ..." (Jack Hayford: Glory in Your House. Chosen Books, Grand Rapids 1991, side 139)

Men spørsmålet er fremdeles dette: Hvordan kan vi vite at det er rett når en mann eller en kvinne hevder at de har hørt ord fra Gud? Jeg synes C. Peter Wagner gir et godt svar på dette i sin trebinds kommentar til Apostlenes gjerninger. Her heter det:

"Det er viktig å huske at menigheten funksjonerer som Kristi legeme, og at hver enkelt medlem er en del av det hele. Når Kristi legeme funksjonerer som det skal, og når Åndens frukt er normativ for menigheten, vil mennesker som tror de har hørt Guds stemme, søke stadfestelse hos andre før de går offentlig ut med det. Menigheter og kristne grupper gjør vel i å bruke følgende verdifulle filtreringsprosess:

1. Var det sant? Tok personen som hørte fra Gud en indre tanke som Guds røst? Var det mer følelser enn inspirasjon? Enhver må være så ydmyk at man erkjenner at slike muligheter bestandig foreligger.

2. Var tolkningen nøyaktig? Selv om ordene var korrekte, må det legges vekt på utleggingen, spesielt hvis det som sies, kommer i en poetisk form eller som en lignelse.

3. Hvordan skal det brukes? Skal alt, eller noe av det Gud har sagt, fortelles til andre? Hvis så, til hvem? Når vil Gud at det skal fortelles?

Slike spørsmål vil hjelpe Kristi legeme til å få mest mulig ut av den guddommelige kommunikasjonen." (C. Peter Wagner: Lys over verden. Apostlenes gjerninger, bind 2. Rex forlag 1996, side 29)

Gode råd å ta med seg i en forvirringens tid - også åndelig - som vår.

Peter Wagner bekrefter Bentleys umoral og flere forlater International Coalition of Apostles

C.Peter Wagner, som enkelte titulerer apostel, og som ledet teamet med "apostler" og "profeter" som stilte seg bak den nå skandaleomsuste predikanten Todd Bentley, har i en nylig offentliggjort pressemelding bekreftet at Todd Bentleys forhold til en kvinnelig medarbeider dreide seg om mer enn "kyssing,klemming og at de holdt hverandre i hendene." Wagner skriver i pressemeldingen at Bentley nå har trukket seg fra styret for den organisasjonen han startet, Fresh Fire Ministries og at verken Bentley eller hans kone har noe ønske om å gjenforenes som mann og kone. C. Peter Wagner legger heller ikke skjul på at det skjuler seg mer bak skandalen rundt Bentley enn det som er fremkommet til nå, men at han ikke finner det rett å gå ut med disse opplysningene på det nåværende tidspunkt. Wagner nevner i den forbindelse Bentleys store konsum av alkohol, og hans løgner overfor styret og nære medarbeidere. I pressemeldingen går det også klart frem at flere av Wagners nærmeste "apostler" var uenige i hans beslutning om å stille seg bak Bentley, og at flere har sagt opp sitt medlemsskap i International Coalition of Apostles og andre organisasjoner Wagner leder. Han oppgir ikke noe tall, men oppgir altså at det er snakk om flere og at "disse ikke ønsker å bli identifisert med meg". Andre sier han, er opprørte over det som har skjedd.