Kjennetegn på endetidens Antikrist, del 6

 5. Antikrist vil fornekte og forkaste Guds lov

Dette er et av de klareste og tydeligste tegnene på at vi har å gjøre med et antikristelig system å gjøre, ja, med Antikrist selv. I Jesu eskatologiske tale, slik den gjengis hos Matteus, heter det at: "lovvløsheten tar overhånd", jfr Matt 24,12. Nå sikter ikke dette først og fremst til økende kriminalitet, men til brudd på Guds lov. Men vi kan godt si at når vi bryter med Guds gode ordninger for våre liv, kan det føre til at vi også begår straffbare handlinger etter de lover som gjelder for det landet vi bo i. 

Det er en grunn for at apostelen Paulus kaller Antikrist ved et annet navn - Den lovløse: "For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men har hatt sitt behag i urettferdigheten." (2.Tess 2,7-12)

Dette er noe annet enn den søtsuppen som serveres i forkynnelsen i dag! Her fremstår Kristus som Allherskeren, den hvis alle en dag må bøye sine knær for. år Her ser vi også synden får konsekvenser. Bryter vi med Guds bud, fører det til dom. Vender vi oss bort fra sannheten, ender vi i villfarelse. Da overgis vi av Gud. 

"Den lovløse" står frem på verdensarenaen etter at satan har beredt grunnen. Det skjer gjennom løgn ved at det som er sant ifølge Guds ord blir forvrengt. Det blir ikke mindre av dette i endens tid, men mer, sier Jesus. Han forutsier av lovløsheten skal ta OVERHÅND, jfr sin eskatologiske tale, som jeg siterte innledningsvis.

Antikrist vil sette seg opp mot Guds lov, og stå i rake motsetning til den, ja, til og med omskrive dem og erstatte dem! 

Profeten Daniel beskriver dette slik: "Han (Antikrist) skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid." (Dan 7,25)

Vi merker oss at Antikrist kommer til å tale ord mot Gud og forandre på høytider og Guds lov, men vi merker oss også at det ikke stanser her. Antikrist vil ha en pågående krig ikke bare mot det hellige, men også de hellige.

fortsettes

Hedre din åndelige far og mor

Begge mine foreldre er døde. Far, Aksel Olav, allerede i 1971. Mor, Ruth, i 1995. Jeg savner dem fremdeles. De siste dagene har jeg tenkt mye på ordene vi leser fra 2.Mosebok: "Du skal hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Det er det eneste av De ti budene med løfte. Men jeg har tenkt på de ordene også som ord som gjelder våre åndelige fedre og mødre. De trenger vi også å hedre! Guds ord sier oss:

"Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd." (Hebr 13,7)

Vi lever i en tid og i et samfunn med manglende respekt. Manglende respekt for Gud, det hellige, for tradisjoner, for mennesker - og da særlig de som er gamle. Vi lytter sjeldent til deres råd og deres visdom. Men de har alltid noe å lære oss i kraft av at de har levd lenger enn oss! Og mange har lært mye underveis. Om dette har faktisk Bibelen noe viktig å si oss!

"Du skal reise deg for de grå hår og vise en gammel mann ære. Frykt din Gud! Jeg er Herren." (3.Mos 19,32)

"Et gråhåret hode er ærens krone; den er å finne på rettferdighetens vei." (Ord 16,31)

Hvem har du å takke Gud for i dag? Hvem har vært dine åndelige fedre og mødre? Hvem er din åndelige mor og far i dag? Hvor og fra hvem henter du din åndelige næring fra?

Billedtekst: En gammel mennonit med sin Bibel.

Fjernet tavle med De ti bud

Etter klager fra stiftelsen "Frihet fra religion" har myndighetene i byen Steubenville i Ohio gått til det skritt at de har fjernet en tavle med De ti bud. Tavlen har stått i en offentlig park. Stiftelsen mener tavlen er et brudd på amerikansk lovgivning, som skiller stat og kirke. Tavlen skal nå settes opp et annet sted, ifølge de lokale myndighetene.

Det er en trist utvikling i deler av USA i dag hvor den kristne-judeiske arven skal fjernes eller gjemmes.

Vi ser de samme utviklingstrekkene i mange land som er bærere av en kristen-judeisk arv. Det til motsetning til flere muslimske land, hvor de religiøse symbolene blir sterkere og tydeligere.

Verdens eldste er 117 år og baptist

Verdens eldste er en kvinne ved navn Violet Moses Brown (bildet). Hun fylte 117 år 10. mars i år, og ble 13 år gammel døpt på bekjennelsen av sin tro og medlem av en baptistmenighet i Duanvale på Jamaica. I mange år har hun spilt orgel i menigheten hun tilhører og har vært med i menighetskoret.

Det er nettopp medlemsskapet i den lokale baptistmenigheten hun skylder på når det gjelder å bli så gammel!

Til avisen The Greaner sier Violet Moses at det er 'lydigheten mot De 10 bud som har vært mest helsebringende. Hedre din far og din mor, så går det deg godt og du får leve lenge i landet!"

Når avisen spør hva hun spiser for å holde seg frisk, så svarer 117-åringen:

"Jeg spiser alt, utenom gris og kylling, og så drikker jeg ikke rom eller sånt."

USA: Fjernet minnesmerke med De 10 bud

Sent mandag kveld gikk betongarbeidere løs på et av de mest symboltunge minnesmerkene i Amerika: Monumentet med de 10 bud utenfor Oklahomas lovgivende forsamling, og fjernet granittmonumentet.

Dette skjedde på bakgrunn av et vedtak gjort av delstatens Høyesterett i juni i år. Årsaken er at delstaten mener at et slikt monument krenker delstatens konstitusjon som sier at man ikke skal bruke offentlig grunn til å støtte 'noen sekt, kirke, kirkesamfunn eller religiøst system'.

Monumentet ble reist i 2012.

Fra våre bønnevenner i USA har vi fått følgende melding i dag:

'Be for vår nasjon når vi nå fortsetter å være vitne til at grunnlaget for vår kristne arv smuldrer opp rundt oss'.

De henviser til Ord 22,28:

'Flytt ikke de gamle grensesteiner som fedrene dine har reist'. 

Du skal hedre din far og din mor

En artikkel i siste nr av Karmel/Israel-Nytt, grep meg. Jeg vil tro mange kjenner seg igjen:

En leser av den jødiske avisen Hamodia spør om råd i spørrespalten til den internasjonalt anerkjente Torahlæreren, forfatteren og psykiateren, rabbiner Abraham J. Twerski:

Jeg går flere ganger i uken til min eldre far som lever alene. Der lager jeg mat og prøver å holde husholdningen i orden. Jeg har selv familie og arbeid. Jeg har også søsken, men selv om jeg har spurt dem om å hjelpe, bryr de seg ikke, og hele byrden ligger på meg. Nå er jeg blitt sint på mine søsken. Det har ført til at jeg tar avstand fra dem. Jeg vet ikke om det er noen måte å få de andre til å delta i min fars omsorg. Hva skal jeg gjøre med mitt sinne, som tærer meg opp?

Rabbineren svarer:

- Når det gjelder din holdning mot dine søsken, kan du tenke på denne måten. Sett at noen fortalte deg om en sikker investering som ville øke sterkt i verdi. Du delte denne informasjonen med dine søsken, men de hadde ingen interesse i investeringen. Du investerte, og verdien av din investering ble mer enn firedoblet. Hvordan skulle du føle det overfor dine søsken? Sint? Sannsynligvis ikke. Du ville synes synd på dem som mistet denne muligheten. Du har dette dyrebare 'mitzvah kibud' (bud om å hedre din far), som Torahen (Mosebøkene) lover stor belønning. Dine søsken benytter ikke seg av det. Du burde føle synd på dem, og når du føler synd på noen, an du ikke være sint på dem.

I Guds ord heter det:

"Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12)

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 10

Det niende bud lyder slik: "Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste." (2.Mos 20,16) Utgangspunktet her er løgn i rettslig sammenheng. Det ser man av språkbruken, men budet er allment. I 2.Mos 23,1 utdypes det niende budet slik: "Du skal ikke gjøre felles sak med den ugudelige, så du blir et urettferdig vitne." Og videre i vers sju: "Du skal holde deg langt borte fra fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet. For jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig."

Gud kan ikke lyve. "Dette livet har Gud, som ikke kan lyve..." (Tit 1,2) Jesus kaller djevelen for løgnens far, med andre ord den onde er opphavet til løgnen. "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen OG STÅR UTENFOR SANNHETEN, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." (Joh 8,44)

Ananias og Saffira er eksempler på hvordan løgnens ånd kan innta et menneske. "Hvordan kunne du bestemme deg for dette i ditt hjerte? Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for." (Apgj 5,3)

Apostelen Johannes poengterer hvor viktig det er at vi lever i lyset med våre liv. Intet område av en kristens liv skal være i mørket: "Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten." (1.Joh 1,6)

De kristne vil bli utsatt for andres løgner og bakvaskelser. Jesus taler selv om dette og sier:

"Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere." (Matt 5,11-12)

Om det niende budet sier Luther: "Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke sviker eller baktaler vår neste eller sprer onde rykter om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening."

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 9

"Du skal ikke stjele," slik lyder bud nr åtte. (2.Mos 20,15) Dette budet er kanskje så innlysende at det ikke trenger noen utdypende kommentar, men spørsmålet om hva som er tyveri eller ikke er kanskje mer komplisert enn vi i første omgang tenker. Vi lever i et veldig sammensatt samfunn hvor vi står overfor langt flere etiske problemstillinger enn man gjorde da Moses fikk overlevert de 10 bud på Sinai. Vi forholder oss ikke bare til ting, eiendeler, men i langt større grad forholder vi oss til tid. Derfor snakker vi om tidstyven. Den som stjeler tiden fra oss. Men tidstyven behøver nødvendigvis ikke være ensbetydende med det hektiske livet mange lever, og som gjør at man havner i den berømte tidsklemma. Tidstyven kan også være et menneske som stjeler tiden fra oss. Slike som aldri dukker opp tidsnok, som alltid kommer for sent til en avtale, og som dermed bruker av tiden til et annet menneske. Det kommer også under ordene fra 2.Mos 20,15: "Du skal ikke stjele." For det er nettopp det du gjør når du lar en annen vente på deg, fordi du alltid kommer for sent. Du er en tyv!

Og selvsagt handler dette budet om ting. Nå går vel de færreste av oss å stjeler ting, selv om antallet butikktyverier er økende. Men vi stjeler også når vi låner ting, og aldri leverer dem tilbake.

Apostelen Paulus taler om det livet enkelte levde før de tok i mot Jesus som sin Frelser og Herre. Omvendelsen til Kristus er det store vannskillet. Det er et før og ett etter. Vi møter dette i brevet han skriver til forsamlingen i Efesos:

"Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." (Ef 4,28)

Så praktisk altså! Omvendelsen medfører en holdningsendring. Ikke bare det at man ikke stjeler, men ved at man arbeider så beholder man heller ikke alt for seg selv, man arbeider for å kunne hjelpe andre!

Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki er apostelen Paulus inne på det samme:

"Ingen må krenke eller utnytte sin bror i dette. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig." (1.Tess 4,6)

Vi må nok erkjenne at dette budet - det åttende, har vi alle syndet mot - mer enn èn gang. Da trenger vi å be Herren om tilgivelse.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 8

Det syvende bud kan oversettes på to måter:

"Du skal ikke bryte ekteskapet." (2.Mos 20,14)

"Du skal ikke drive hor."

Budet er gitt for å verne om ekeskapet som er den rammen Gud har gitt for seksuelt samliv, og budet rammeer all seksuell aktivitet utenom ekteskapet. Apostelen Paulus sier det slik: "Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en hores lemmer? Det må ikke skje! Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de èn kropp? For det står: De to skal være ett. Men den som holder seg til Kristus, blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!" (1.Kor 6,15-20 NTR 2005)

Hor dekker en hver form for utroskap. Det syvende budet tar sikte på å opprettholde ekteskapets hellighet, men det handler også om et rett forhold til Gud og mennesker i alminnelighet. Det syvende budet er også nok et eksempel på at Jesus utdyper budets betydning, slik vi i dette tilfellet ser at renheten også omfatter renhet i tankelivet:

"Dere har hørt det er sagt: 'Du skal ikke bryte ekteskapet.' Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte." (Matt 5,27-28)

Det kristne ekteskapet er mellom èn mann og èn kvinne. Samkjønnede "ekteskap" eksisterer ikke i Bibelen, og sex mellom en mann og en mann, eller en kvinne og en kvinne er det samme som hor, og er avskyelig i Herrens øyne. Ekteskapet er livslangt - "inntil døden skiller dere ad." I bibelsk forstand kalles også ekteskapet for "Guds pakt", jfr Ord 2,17. Å bryte ekteskapet er dermed også å bryte en pakt man har inngått, ikke bare med hverandre, men også med Gud.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 7

Mennesket er skapt i Guds bilde, og livet er hellig og ukrenkelig. Derfor lyder det sjette bud: "Du skal ikke slå ihjel." (2.Mos 20,13) Det hebraiske ordet som er brukt her er verbet "rasah" og går på overlagt og forsettelig drap. Igjen ser vi at når vi går til Det nye testamente, og tul Jesu undervisning, så utdypes og forsterkes innholdet av dette budet. I den såkalte Bergprekenen viser Jesus med all tydelighet at Hans vei er kjærlighet der hatet råder, det handler om forsoning og bygge broer. Det handler om å elske sine fiender, om å velsigne og ikke forbanne, om å gå en ekstra mil.

"Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med en mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,38-45a)

Vi finner den samme i den apostoliske undervisningen:

"Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" (Rom 12,19-21)

Disse og andre skriftsteder viser hvordan kristne skal forholde seg til andre, spesielt til dem som gjør dem ille.

Det er min overbevisning at et av Gudsrikets prinsipper er ikkevold. Men det er forskjell på bibelsk ikkevold og politisk pasifisme. Pasifister ønsker å forhindre krig og vold ved forhandlinger og samtale. De har verdensfreden i tankene og de vil bruke ulike midler for å nå sine mål, slik som sivil ulydighet og økonomiske sanksjoner. Bibelsk ikkevold handler om å unngå å bruke noen form for makt - fysisk, politisk, økonomisk. Målet for en kristen er ikke først og fremst verdensfred, selv om vi arbeider for fred og forsoning mellom mennesker, men den fred som oppnås når mennesker overgir sine liv til Jesus Kristus og Guds rike.

Jesus Kristus er vårt store ikkevoldelige forbilde!

"For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,21-23)

I 2.Kor 5,18-20 beskrives vårt kall som kristne overfor verden vi lever i:

"Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke stiller dem til regnskap for deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!"

Til verdens konfliktområder, til våre egne nabolag, er vi kalt til å bringe forsoning gjennom Forsoneren. Dette preget de første kristne, dette preget anabaptistene og dette bør prege Kristi etterfølgere i dag.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 6

Jeg har vokst opp med gode foreldre, så for meg har det ikke vært vanskelig å følge ordene i det 5. bud: "Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg." (2.Mos 20,12) Men slik er det ikke for alle. Av ulike årsaker er forholdet til far, eller mor, eller begge blitt vanskelig. Det kan bli nødvendig å gå gjennom ulike prosesser, kanskje med faglig bistad for å komme seg gjennom ting som har skapt sår og forårsaket mye smerte. På den andre siden finnes det mennesker som har ofret seg for sine foreldre med en selvutslettelse som har skapt store utfordringer og vanskeligheter i deres liv. Så de femte budordene er ikke like lette å forholde seg til. Men la oss velge å se på dem med utgangspunkt i at foreldre ikke er perfekte, men gjør så godt de kan! Og ha nå i mente at jeg ikke snakker om foreldre som utøver fysisk eller psykisk vold. Jeg snakker om normalen, om det er mulig å si det slik. Vi kan vel alle se tilbake på vårt forhold til mor og far, og kjenne på at de burde ha sagt og handlet annerledes enn de gjorde, men så blir vi selv foreldre og vi ser hvor vanskelig det er. Utgangspunktet er jo at de fleste foreldre vil sine barn vel, men de er selv barn av sine foreldre, og bærer med seg sin egen håndbaggasje.


Likevel sier altså Gud at vi skal hedre dem. Så hva betyr det egentlig?


Hedre far og mor betyr å holde dem høyt i ære, vise dem omsorg og kjærlighet og vise dem respekt. 3.Mos 19,3 sier: "Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far."


Tenker vi etter skylder vi dem mye. De har vist oss kjærlighet, omsorg, sørget for våre elementære behov. De har strevd, håpet og kanskje bedt, om vi har vært så heldige at våre foreldre har vært troende.


Jesus tar selv frem det 5. budet og sier:"For Gud sa: 'Hedre far og mor' og 'Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.' Men dere lærer: 'Den som sier til sin far eller mor: 'Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en tempelgave,' han trenger ikke å hedre sin far eller mor.' Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til deres egen overlevering. Hyklere..." (Matt 15,4-7a)


Her ser vi at Jesus faktisk utdyper det femte budet for oss. Han sier: Det handler om praktisk kjærlighet. Ikke ord.


Og en apostoliske undervisningen følger opp dette, med å gi rettledning til familielivet:
"Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte, så det skal gå deg godt og du kan leve lenge i landet. Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje." (Ef 6,1-4)


Som Paulus skriver: Det femte budet er det første budet med et løfte. Det fører velsignelse med seg å hedre far og mor.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 5

Sabbaten kaller oss til hvile, søndagen til fest, er det en som har sagt. Og jeg tror han har helt rett. Den kristne kirke begynte tidlig å feire Kristi oppstandelsesdag som sin store festdag. Men det er feil å si at den overtok for jødenes sabbatsfeiring. Og det er heller ikke riktig å si at søndagen som hviledag ble innført av keiser Konstantin. Kirken hadde tatt i bruk søndagen lenge før. Men la oss nå først se på hvordan Guds 4 bud lyder:

"Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid..." (2.Mos 20,8-10a)

Det hebraiske verbet shabat betyr opphøre med arbeid, hvile. Substantivet sabbat betyr hviledag.

Gud innstifter hviledagen allerede i skapelsen. "Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort og hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den..." (1.Mos 2,2-3a) Legg merke til hva Guds ord sier: "Gud VELSIGNET den sjuende dagen og HELLIGET den." Den er med andre ord en helt spesiell dag. Gud hvilte fra sin gjerning denne dagen, og kaller mennesket til hvile. Gud gav loven om sabbatshvilen for å lære sitt folk at de skulle forvalgte tiden. Og det er vel ingen som helst tvil om at vi trenger en slik "annerledesdag". Det innser også ikke-kristne. Den fremstående humanisten Inge Eidsvåg ved Nansenskolen skrev for en del år siden en artikkel, jeg tror det var i Aftenposten, hvor tittelen lød: "Gi oss søndagen tilbake!" Eidsvåg poengterte at vi trengte en dag hvor vi kunne la den motoriserte gressklipperen stå, hvor vi hadde tid for hverandre, til å spise den gode søndagsmiddagen vi husker fra vår barndom, og hvor vi kunne gå de gode gammeldagse søndagsturene. I dag er alle ukenes dager like for folk flest. Slik var det ikke ment fra skapelsen av. Mennesket er ikke skapt for å arbeide sju dager i uken.Vi trenger en annerledesdag. Og en dag i uken er velsignet og helliget. Av Gud selv. Jeg tror at en av årsakene til at jødene har overlevd som folk er at de har tatt sabbaten på alvor.

Siden Jesus oppsto på den første dag i uken (se Matt 28,1-6;Mark 16,1-6;Luk 24,1-6) begynte disiplene å komme sammen den første dag i uken. De begynte også å snakke om "den åttende dagen". Dette hadde den tidlige kirken hentet fra den jødiske tradisjonen. I Enokslitteraturen, som trolig er forfattet på 100-tallet f.Kr finnes det et utsagn: "Jeg har også skapt den åttende dagen, forat den åttende skulle være den første.... en tid uten år, måneder, uker, dager og timer." (2. Enoksbok) Gud skapte verden på seks dager, den sjuende gjør Han til sin og menneskenes hviledag. Men bortenfor skapelsens sju dager venter dagen uten morgen og uten aften: den åttende i Guds skaperverk.

For å forstå dette må vi huske at Den Hellige Ånd kom over disiplene på pinsedag, som var den sjuende dag i uken. Ordet "pinse" betyr "femtiende". Denne dagen blir i 3.Mos 23,26 kalt "dagen etter den sjuende dagen", altså den åttende i overført betydning.

Men når de første kristne gjør søndagen til gudstjenestedag, så er ikke det en erstatning for sabbaten. Søndagen er ikke slik det feilaktig blir fremstilt: "de kristnes motstykke til sabbaten." Søndagen er noe utover og bortenfor den. En god venn av meg kaller den for "Sønnens dag", og det synes jeg i grunnen er en god beskrivelse av dens innhold. Den er oppstandelsesdagen, festdagen.

Skal så kristne feire sabbat og søndag? Det stridsspørsmålet er ikke nytt. Den meget anerkjente bibelgranskeren Thoralf Gilbrant, som ikke akkurat kan beskyldes for å være noen antisemitt eller liberaler, skriver om dette i Norsk Studiebibel følgende: "Johannes var i Ånden på Herrens dag (Åp 1,10) Vitnesbyrdet fra kirkefedrene i alle fall så langt tilbake som ca år 125 bekrefter at Herrens dag er søndagen. (Apgj 20,7) I urmenigheene ser vi at judaistiske agitatorer som arbeidet for å påtvinge de hedningekristne jødedommens riter, så som omskjærelse (Apgj 15,1) og jødiske spiseskikker (Kol2,221flg) også har agitert for sabbatsfeiring (Kol 2,16;Gal 4,10;Rom 14,5flg), så vel som overholdelse av den jødiske festkalender, og enkelte av de troende har latt seg påvirke. Paulus stiller den enkelte fritt i dette spørsmålet (Rom 14,5 flg) Han anser altså ikke den nytestamentlige troende forpliktet på sabbatsbudet. Men likeså lempelig som han er overfor svake medkristne med en skrøpelig samvittighet, like ubønnhørlig streng og avvisende er han overfor sabbatsholdere som vil frata de troende deres evangliske frihet. (Kol 2,26 flg;Gal 4,10 flg, 5,12. Sabbaten var bare et skyggebilde av den eskatologiske sabbatshvil som Guds folk erkalt til å få del i. (Kol 2,26;Hebr 4,9;Hebr 3,18flg; Hebr 4,9flg;Hebr 10,1flg og Åp 14,13) (Norsk Studiebibel. Bibelforlaget 1998, side 1767)

Dagens bloggbilde viser sognekirken på Iona. Fra Iona kommer noen av våre keltisk kristne norske røtter.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 4

De siste årene har det skjedd en forråelse og en forflatning av vårt språk. Vi har mistet respekten for det hellige, og Den hellige. Dette merkes også i enkelte kristne sammenhenger hvor man bruker ord, som om man tenker seg om, handler om det som er det tredje bud: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn."
For vår eldste bror, jødene, var Guds navn så hellig at det ikke kunne uttales. Guds navn er da også innbegrepet av hele Hans person, så det må ikke brukes uten hensikt. Ord 18,10 forteller oss at "Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Guds navn og Guds karakter er uadskillelige, derfor bør ikke Guds navn misbrukes til å banne eller sverge.


Det er noe overveldende ved dette at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har gitt seg til kjenne ved å åpenbare sitt navn (hebr sem, som uttales shem). Ved å kunngjøre sitt navn, lukker Han folket inn i et personlig forhold til seg. Guds navn er Gud selv. Siden navnet og personen som har dette navnet er uadskillelige, så ligger det også en makt i selve navnet. I jødisk tankegang er det slik at den som nevner sitt navn over noe, beslaglegger det som sin eiendom, tar det inn under sitt herrevelde. Slik også med Guds navn når det nevnes over noe.


Vårt nye testamente utdyper innholdet i Guds tredje bud slik:


"La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,29-32)


Det er en god del råttent snakk blant kristne. Det handler blant annet om vitser som ikke sømmer seg å fortelle for en som har med Gud å gjøre. La oss legge av oss all bråkjekkhet, all løsaktig og råttent snakk, alle dårlige vitser og tvilsomme historier. La oss snakke sant og oppbyggelig!


Jesus er veldig tydelig når Han sier: "Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent." (Matt 15,11)


Om det tredje bud sier Luther:
"Du skal ikke misbruke Guds navn. Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne og besverge, lyve og bedra, men kaller på ham i all vår nød, ber, lovpriser og takker."

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 3

I forbindelse med det første bud, heter det: "Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde eller noen avbildning av det som er der oppe i himmelen, eller av det nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud.." (2.Mos 20,4-5a) Det er de som mener at ikonene rammes av dette såkalte billedforbudet. Dette argumentet har jeg hørt mer enn èn gang etter at folk har besøkt meg i mitt hjem, eller i bønnekoia. For både i stua vår, på arbeidsværelset vårt og på veggene i bønnekoia henger det vakre ikoner. Jeg har også hørt enkelte si i ramme alvor at demonene bor i disse ikonene, og at en av årsakene til at jeg lider av kroniske sykdommer er at jeg har ikoner hengende på veggen! Det finnes fremdeles moderne billedstormere, særlig de som bærer merkelappen "pinsekarismatisk".


Det er riktig at det gammeltestamentlige billedforbudet er totalt. Men med den nye pakt skjer det noe som endrer dette. Det som snur alt på hodet er inkarnasjonen. Peter Halldorf sier det så flott: "Først gav Gud mennesket sitt ord, Loven. Siden gav Gud mennesket sitt bilde, Jesus." Troen på at Gud ble menneske i Kristus danner jo selve utgangspunktet for alt kirken tror. For dette er ikonet et symbol, men det er ikke noe idol, altså en avgud.


Det er viktig å få med seg at ikonet ikke avbilder Guds vesen. Ikontradisjonen avholder seg fra å avbilde Faderen. Du vil ikke finne noe slikt ikon. I denne henseende står det gammeltestamentlige billedforbudet fast. Men ikonet gjengir utstrålingen av Guds herlighet i verden, og klarest finnes denne utstålingen i Kristus.


"Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)


Til forsamlingen i Kolossæ skriver apostelen: "Han er den usynlige Guds eikon" (Kol 1,15) Eikon er det greske ordet for bilde, derav ikon.


Den ortodokse teologen Leonid Ouspensky har satt ord på dette når han sier: "Uten bildet er kristendommen ikke lenger noen kristendom."


På 700-tallet oppsto det en splittende konflikt innad i kirken om ikonenes plass. Islam forbød all bruk av bilder, det samme gjorde jødedommen. Da kirken kom under angrep fra islam, smittet aversjonen mot ikonene over på mange kristne, noe som skulle føre til en voksende kritikk mot bruken av bilder.


Det som skjedde var en voldsom ødeleggelseskampanje som startet i år 726. Kirkerommene ble rensket for alle ikoner, det samme med de troendes lønnkamre. Mange ikonmalere og deres venner led martyrdøden. Ikonene ble revet ned, brent eller ødelagt på annen måte, kirkerommene ble vandalisert. Denne blodige billedstormen kalles ikonoklasme. Mange munker fikk sine hoder smadret av ikonene, man sydde de bedende munkene inn i sekker og druknet dem, eller tvang dem til å bryte sine klosterløfter.


Det skulle bli to fromme kvinner som reddet ikonene for kirken. Irene og Theodora hadde begge vært gift med keisere, men begge hadde mot nok til å stå fast ved sin kristne tro. Keiserinne Irene sammenkalte til det som skulle bli det syvende økumeniske konsil i år 787 i Nikea. Det ble holdt til forsvar for ikonene og til gjenopprettelse av kirken. Men nye angrep mot ikonene kom. De skulle vare helt frem til 843 da keiserinne Theodora avgjorde ikonenes skjebne en gang for alle. År 843 er dermed et merkeår i ortodoks tradisjon. Første søndag i Den store fasten feires derfor hvert år denne triumfen under mottoet: Ortodoksiens seier.
Forsvaret av ikonene dreier seg om noe langt mer enn kunst. Det er et spørsmål om teologi. For ikonvennene er og blir angrep på ikonene et angrep på det som er selve kjernen i den kristne tro: inkarnasjonen.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 2

"Ingen over, ingen ved siden", er i grunnen den beste overskriften som kan settes over det første av Guds 10 bud: "Du skal ikke ha andre guder foruten meg." (2.Mos 20,3) Verset kan også oversettes: "ved siden av meg". Guds karakter krever lojalitet, og den troende viser lojalitet ved å tilbe den ene, sanne Gud. Gud selv omtaler seg som "nidkjær", i vers 5. Nidkjær kommer av det hebraiske ordet "qanna", og det nærmeste vi kommer en "moderne" betydning er å si at Gud er sjalu. Profeten Jesaja omtaler en som han kaller for "morgenrødens sønn". (Jes 14,12) Mange bibelforskere mener at han med dette beskriver satan. "Det var du som sa i ditt hjerte. Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone.." (v.13) Gud kan ikke tillate dette opprør, det er majestetsfornærmelse! Gud alene sitter på tronen. Opprøret må slås ned når satan i sitt overmot sier: "Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned.." (v.14-15a) At Gud er nidkjær betyr at Han alene skal tilbes.


Ser vi videre i vers 23 så utdypes dette på denne måten: "Dere skal ikke gjøre dere noen gud ved siden av meg. Guder av sølv eller guder av gull skal dere ikke lage dere." I Salme 81,10 leser vi følgende: "Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud." Vi finner det samme i den apostoliske undervisningen: "Mine barn, ta dere i vare for avgudene." (1.Joh 5,21)


Hvordan definerer vi så "avguder" eller "andre guder"? I sin forklaring til det første budet, skriver Martin Luther i sin lille katekisme: "Du skal ikke ha andre guder enn meg. Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole på Ham." Det er i grunnen en god forklaring, fordi det nettopp understreker at alt som betyr mer for oss enn Gud, hva det enn er, er en avgud! Luthers definisjon er vidtfavnende, og den bør få oss alle til å tenke etter hva det er som har førsteplassen i våre liv, og hva det er som stjeler vår oppmerksomhet og vår tid.
Det er lett for oss "moderne" mennesker å tenke at dette handler om hedenske avguder, og at vi dermed ikke behøver å ofre dette budet så stor oppmerksomhet, for hedenske avguder har vi jo ikke i vårt hus. Men dette behøver ikke å dreie seg om trefigurer fra Afrika. Avguder kan være svært så moderne og sofistikerte. En avgud kan være det som stjeler vår oppmerksomhet. For eksempel tidsbruken vår. Når Gud ikke får førsteplassen, men det er "viktigere" ting som opptar oss, så må vi spørre oss selv om det virkelig er slik at Gud er nr 1.


Men la meg også si noe om dette som har med hedenske avguder å gjøre. I de siste årene er det blitt populært å ta med seg hjem fra ferie "eksotiske" trefigurer brukt av sjamaner, eller tjukke buddhaer eller indiske gudebilder og plassere dem i sitt hjem. Noe slikt hører ikke hjemme hos noen kristen. Dette er avskyelig i Herrens øyne, og vi bør snarest kvitte oss med det! Uansett om det har kostet deg lite eller mange penger, bør du kaste det eller brenne det opp. Hvilken samklang har lys med mørke?


Avgudsdyrkelse er alt som kan settes i stedet for Gud, inkludert oss selv. Det omhandler alle slags idoler - enten de er følelsesmessige, materielle, sensuelle eller intellektuelle. Det Nye testamente viser oss at vi må se på det første budet på denne måten. I Kol 3,3 kan vi lese følgende: "Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse." Du husker sikkert at Jesus snakket om avguden Mammon, som er pengekjærhet. Vi finner det samme i den undervisningen som apostelen Paulus gir den kristne forsamlingen i Efesos: "For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk - han er jo en avgudsdyrker - har arv i Kristi eller Guds rike." (Ef 5,5)


Hvordan kan vi så prøve oss selv om vi har avguder i våre liv?


Still deg selv disse spørsmålene:
1. Klarer jeg meg uten?
2. Har det fått makten over meg?
3. Kan jeg invitere med meg Jesus inn i det jeg holder på med?


(fortsettes)

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 1

Herren ønsker å velsigne oss med et godt liv, og det følger velsignelser med å følge Hans gode vilje for våre liv. I Guds ord har Han gitt oss retningslinjer, og når vi følger dem, følger velsignelsene med! Salmisten som skrev Salme 119, den som handler om Guds ord, sier det slik, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:


"Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger. For hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg." (Salme 119,97-102)


Til sin tjener Moses taler Herren tydelig og klart og sier hvor velsignelsen, og dermed også beskyttelsen for våre liv, ligger:


"Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter." (5.Mos 6,6-9)


Blant de ord som Herren har gitt oss, står Guds 10 bud i en særstilling. Vi begynner i dag en helt ny serie her på bloggen, hvor vi skal ta for oss hvert av disse budene, og se nærmere på hva de betyr for oss i våre hverdagsliv. Du vil finne at de omhandler alle livets områder, og at Jesus forsterket deres betydning og at de hørte med i apostlenes undervisning. Jeg har i andre artikler tatt for meg viktigheten av å forstå hva lov og evangelium er, så vi får se om jeg kommer inn på det i denne sammenhengen. Dette er først og fremst en gjennomgang av hvert av de 10 bud.


Det er viktig å understreke at De 10 bud er en absolutt lov, det er prinsipper som er altomfattende og uten unntak, og Jesus stadfester deres tidløse betydning i Matt 5,21-37. Jeg foreslår at du henter din Bibel og leser det skriftavsnittet, så har du et godt grunnlag når vi nå tar fatt på en gjennomgang av Guds 10 bud.


(fortsettes)

Charlton Heston - en bibeltro kristen er død

På vei inn til Oslo i formiddag hørte jeg på radio at filmlegenden Charlton Heston (bildet) døde i går i sitt hjem i Beverly Hills, California med sin kone, Lydia, gjennom 64 år ved sin side. Heston, som var min barndoms store filmhelt, ble 83 år gammel. Hvem husker vel ikke hans fremragende skuespillerprestasjoner som Judah Ben-Hur i de episke verkene Ben Hur, som Moses i De 10 Bud og som Johannes Døperen i "The greatest story ever told.,"?

Det som kanskje ikke er like kjent er at Charlton Heston kjempet side om side med Dr. Martin Luther King jr i Borgerrettighetssbevegelsen i USA. Tidlig i sin karriere som skuespiller var han blant de få Hollywood skupespillerne som talte åpent mot rassime. Selv var hadde han indianerblod i årene. Det som kanskje heller ikke er så kjent er at han var også sterkt engasjert i kampen mot fosterdrap. Han spilte også inn en film til støtte for "Ja til Livet".

Politisk var Charlton Heston konservativ, og deltok i ulike konservative forum. Han var en ivrig talsmann for National Rifle Association som er imot restriksjoner på salg av våpen i USA. I denne organisasjonen var han også president. Heston var også en uredd kritiker av ensretting i media, og talte gjerne det politisk korrekte midt imot. I 1997 snakket han om det han kalte en kulturkrig startet av "generation of media, educators, entertainers, and politicians against:

"...the God fearing, law-abiding, Caucasian, middle- class Protestant-or even worse, evangelical Christian, Midwestern or Southern- or even worse, rural, apparently straight-or even worse, admitted heterosexuals, gun-owning-or even worse, NRA-card-carrying, average working stiff-or even worse, male working stiff-because, not only don’t you count, you are a down-right obstacle to social progress. Your voice deserves a lower decibel level, your opinion is less enlightened, your media access is insignificant, and frankly, mister, you need to wake up, wise up, and learn a little something from your new-America and until you do, would you mind shutting up?"

I dette har Charlton Heston helt rett. Vi ser det samme skje i Norge i dag. Til jul i fjor fikk jeg en flott gave av min kone. Fire DVD'er i et flott etui hvor Charlton Heston presenterer Bibelen. Fra et oldtidsamifiteater i hjertet av Israel beretter Charlton Heston om menneskets opprinnelse, i del to får vi del i historien om Moses, i del tre beretter han historien om Jesus, Hans liv og virke og i del fire får vi del i selve Jesu lidelseshistorie, Hans korsfestelse og oppstandelse. Det er virkelig en arv etter den flotte skuespilleren, og en sann, hengiven kristen. Hans død gir oss en påminnelse om å se opp igjen storfilmene om Ben Hur, Moses og Jesus. Vi lyser fred over Charlton Hestons minne.