Pinlig og stygt

'Nytt på nytt' er ofte morsomt å se, men gårsdagens var en svært pinlig og stygg forestilling, ikke verdig en statskanal. Å trekke små barn opp på en scene for å få dem til å synge en sang med bare banneord, sier mye om de voksne som har funnet på dette. Flere av barna var tydelig brydd over det som skjedde.

Vi lever i en samfunn hvor ordet 'dannelse' er gått av moten, og hvor man kan latterliggjøre alt, krenke alt, og hvor voksne også lærer barn å mobbe andre. At barn er med i en voksenprogram i beste sendetid og blir brukt til å flytte noen nye grenser, viser bare hvor nedrig dette samfunnet er blitt. Som sagt: Det sier mer om de voksne enn barna, som har funnet på dette. Dette var et overgrep mot barna. NRK burde gå litt i seg selv av og til.

Når Guds navn misbrukes og man tror man har Guds velsignelse

Et av de grelleste og styggeste eksemplene på hvor galt det kan gå med den nye nådeforkynnelsen som i dag forkynnes i visse sammenhenger, fikk jeg et eksempel på i går.

En av mine Facebook venner hadde lagt ut en statusmelding hvor han banner så det lyser, og forteller sine lesere at han elsker Jesus og skal han ut for å ta seg en øl. Han forsvarer banningen med at 'jeg føler jeg har Guds velsignelse i å ha denne språkbruken'! Vedkommende tror nemlig at han skal vinne andre med å bruke samme språk som dem, for da vil de åpne seg for evangeliet! Han mener at hans kall er å bli som verden.

Interessant er det også å lytte til hva han sier når jeg påpeker at Guds ord sier at vi ikke skal misbruke Herrens navn. Da svarer han som de fleste av de som hevder den nye nådelæren når når noen konfronterer dem med det de sier: 'Du er så religiøs!'

Er det likegyldig hvordan vi snakker vi som har med Jesus å gjøre?

Her er hva Guds ord sier: 'La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på'. (Ef 4,29)

Når vi ble en kristen forteller Guds ord oss at vi gikk over fra døden til livet, fra mørke til lys. Denne forvandlingen må vises seg i praktisk liv. Den som banner, slutter å banne. Den som stjal, slutter å stjele. Den som lurte skattemyndighetene, gjør opp for seg og betaler sin skatt. Ingen ting av dette handler om religiøsitet, det handler om at man har skiftet fra å ha denne verden som sin Gud, til å ha Jesus som sin Herre. Og Guds ord oppfordrer oss til at vi skal la vårt sinn fornyes!

'Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne'. (Hebr 12,1-2)

Tenk på den ufattelige pris som Jesus betalte for våre synder og for å sette oss fri fra syndens slaveri! Guds menighet er en blodkjøpt og blodvasket menighet! Og så skal vi trampe på Jesu blod ved å misbruke Herrens navn, og tro at vi med å bli lik denne verden skal vinne den for Jesus! Vi er av kongelig ætt, et hellig presteskap, et hellig folk, og så skal vi banne med Guds velsignelse! Nei, nei og atter nei. Hvordan skulle vi da 'forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys'? (1.Pet 2,9)

Merk dere disse ord!

'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med KRISTI DYREBARE BLOD, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam...' (1.Pet 1,18-19)

Legg merke til hva Guds ord sier: Vi ble kjøpt fri fra vår dårlige ferd, altså vårt gamle liv. Den gangen kunne det hende vi bannet og sverget, men ikke nå! Vi er kjøpt fri fra dette, og med betalingen var den høyeste pris av alle: Jesu blod. Ikke tråkk på det.

Herrens bønn - med inspirasjon fra de første kristne, del 4

"Helliget vorde ditt navn."

Dette er den første bønnen i Fadervår. Om denne sier biskop Cyprian:

"Dette sier vi ikke fordi vi ønsker eller tenker at Gud skulle bli helliget ved våre bønner, men fordi vi begjærer at Han må helliges i oss. Gud helliggjør, men Han kan ikke bli hellighet av noen. Men Han har selv sagt: 'Vær hellige likesom jeg er hellig.' Derfor ber vi om at vi som er helliggjort i dåpen, må bli bestandige i det som vi har begynt å være. Om dette ber vi hver dag. Vi trenger en daglig helliggjørelse; for ettersom vi daglig synder, må vi stadig bli renset fra synden ved helliggjørelse."

Broder Charles av Jesus nærmer denne første bønnen i Fadervår fra en litt annen vinkel. Han skriver:

"Hva begjærer vi med disse ordene, Herre? Vi begjærer vår lengsels fulle mål, meningen og målet for vårt liv.Vi ber om at Guds herlighet og frelse skal bli åpenbart gjennom menneskers tanker, ord og gjerninger. Og dette, det er på en og samme tid at Din herlighet og deres fullkommengjørelse må bli åpenbart. I disse ord: 'helliget vorde ditt navn' rommes altså både det ene og det doble målet med hele vårt liv. Med hvilken kjærlighet, med hvilken iver bør vi ikke be til Deg, å Gud, for at denne bønn skal bli hørt."

Broder Charles er inne på noe, som jeg ikketil fulle har tenkt over, men som selvsagt er sant, nemlig dette selvsagte: Jesus har jo bedt Fadervår lenge før Han lærte sine disipler den. Han skriver:

"Hvor ofte har ikke denne bønn gått over Frelserens lepper."

Og da har Han jo bedt om dette, at Guds navn skal holdes hellig.

Hans navn tilhører all ære, all pris, all tilbedelse.

I 2.Mos 20,7 heter det:

"Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn."

Tenk hvor ofte Herrens navn misbrukes hver dag, også av de som kalles kristne. La oss tenke i dag over hva det innebærer å misbruke Herrens navn. Det handler ikke bare om å banne.

De 10 bud - gode veivisere til et godt liv, del 4

De siste årene har det skjedd en forråelse og en forflatning av vårt språk. Vi har mistet respekten for det hellige, og Den hellige. Dette merkes også i enkelte kristne sammenhenger hvor man bruker ord, som om man tenker seg om, handler om det som er det tredje bud: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn."
For vår eldste bror, jødene, var Guds navn så hellig at det ikke kunne uttales. Guds navn er da også innbegrepet av hele Hans person, så det må ikke brukes uten hensikt. Ord 18,10 forteller oss at "Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Guds navn og Guds karakter er uadskillelige, derfor bør ikke Guds navn misbrukes til å banne eller sverge.


Det er noe overveldende ved dette at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har gitt seg til kjenne ved å åpenbare sitt navn (hebr sem, som uttales shem). Ved å kunngjøre sitt navn, lukker Han folket inn i et personlig forhold til seg. Guds navn er Gud selv. Siden navnet og personen som har dette navnet er uadskillelige, så ligger det også en makt i selve navnet. I jødisk tankegang er det slik at den som nevner sitt navn over noe, beslaglegger det som sin eiendom, tar det inn under sitt herrevelde. Slik også med Guds navn når det nevnes over noe.


Vårt nye testamente utdyper innholdet i Guds tredje bud slik:


"La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,29-32)


Det er en god del råttent snakk blant kristne. Det handler blant annet om vitser som ikke sømmer seg å fortelle for en som har med Gud å gjøre. La oss legge av oss all bråkjekkhet, all løsaktig og råttent snakk, alle dårlige vitser og tvilsomme historier. La oss snakke sant og oppbyggelig!


Jesus er veldig tydelig når Han sier: "Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent." (Matt 15,11)


Om det tredje bud sier Luther:
"Du skal ikke misbruke Guds navn. Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne og besverge, lyve og bedra, men kaller på ham i all vår nød, ber, lovpriser og takker."