Herrens bønn - med inspirasjon fra de første kristne, del 4

"Helliget vorde ditt navn."

Dette er den første bønnen i Fadervår. Om denne sier biskop Cyprian:

"Dette sier vi ikke fordi vi ønsker eller tenker at Gud skulle bli helliget ved våre bønner, men fordi vi begjærer at Han må helliges i oss. Gud helliggjør, men Han kan ikke bli hellighet av noen. Men Han har selv sagt: 'Vær hellige likesom jeg er hellig.' Derfor ber vi om at vi som er helliggjort i dåpen, må bli bestandige i det som vi har begynt å være. Om dette ber vi hver dag. Vi trenger en daglig helliggjørelse; for ettersom vi daglig synder, må vi stadig bli renset fra synden ved helliggjørelse."

Broder Charles av Jesus nærmer denne første bønnen i Fadervår fra en litt annen vinkel. Han skriver:

"Hva begjærer vi med disse ordene, Herre? Vi begjærer vår lengsels fulle mål, meningen og målet for vårt liv.Vi ber om at Guds herlighet og frelse skal bli åpenbart gjennom menneskers tanker, ord og gjerninger. Og dette, det er på en og samme tid at Din herlighet og deres fullkommengjørelse må bli åpenbart. I disse ord: 'helliget vorde ditt navn' rommes altså både det ene og det doble målet med hele vårt liv. Med hvilken kjærlighet, med hvilken iver bør vi ikke be til Deg, å Gud, for at denne bønn skal bli hørt."

Broder Charles er inne på noe, som jeg ikketil fulle har tenkt over, men som selvsagt er sant, nemlig dette selvsagte: Jesus har jo bedt Fadervår lenge før Han lærte sine disipler den. Han skriver:

"Hvor ofte har ikke denne bønn gått over Frelserens lepper."

Og da har Han jo bedt om dette, at Guds navn skal holdes hellig.

Hans navn tilhører all ære, all pris, all tilbedelse.

I 2.Mos 20,7 heter det:

"Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn."

Tenk hvor ofte Herrens navn misbrukes hver dag, også av de som kalles kristne. La oss tenke i dag over hva det innebærer å misbruke Herrens navn. Det handler ikke bare om å banne.