I Sverige drives det to nettsteder som i all hovedsak eksisterer for å kritisere den såkalte "nye økumenikken", og da i særdeleshet Romerkirken. En del av det som løftes frem og som det settes et kritisk søkelys på er absoutt berettiget. Sider ved den romersk-katolske teologien har ingen bibelsk støtte, og er vranglærende.
Men når det er sagt, så er det to forhold som absolutt bør med i dette bildet. Det ene er spørsmålet om hvorfor så mange søker seg til de historiske kirkene, som Romerkirken og Den ortodokse kirke. Og det andre, og vel så viktige spørsmålet, er hvorfor det ikke settes et like kritisk søkelys på forfallet og frafallet i mange av de protestantiske sammenhengene - kanskje særlig i enkelte pinsekarismatiske sammenhenger? Hvorfor er man så opptatt av at nå er mange på "vei til Rom", og at det skjer en forførelse innen kristenheten med bakgrunn i "den nye økumenikken", mens man overser, eller ikke tør å ta tak i, det som skjer blant sine egne? For å ta det siste først:
* En profilert TV pastor har stor oppslutning blant mange kristne i Norge. Han er gift for tredje gang. Selv sier han at Gud har gitt ham alle tre konene! Er dette uproblematisk? Det er tydelig ikke noe problem å samarbeide med ham.
* Flere frikirkelige pastorer er skilt og gift på nytt.
* Det er et betydelig misbruk av alkohol i flere frikirkelige miljøer, blant annet i pinsekarismatiske.
* En "scenekultur" dyrkes hvor folk synger lovsanger iført klær som ikke akkurat er bluferdige.
* Et pastorpar i en norsk pinsemenighet har ingen problemer med at praktiserende homofil får synge i lovsangsteamet.
* Bønnemøter og bønnesamlinger legges ned i mange menigheter. Bønnekonferanser samler få pastorer. På Sommerstevnet til pinsevennene på Hedmarktoppen er det få pastorer som deltar på morgenbønn samlingene.
* I flere frikirkelige sammenhenger, også i pinsekarismatiske, vil pastoren svare at Bibelen inneholder Guds ord, ikke at den er Guds ord. Noe slikt var utenkelig bare for få år siden.
Så til det andre spørsmålet:
Hvorfor er det så mange som søker til de historiske kirkesamfunnene, som Romerkirken og Den Ortodokse? Kan det være fordi de opplever at deres egne sammenhenger er i ferd med å forlate troen og den lære som en gang for alle er overgitt de hellige? Er de lei av alle moteretningene? Alle trendene? Alt det selvsentrerte maset og fokuset, og vil tilbake til noe som ikke forandrer seg med tiden?
Jeg tror man skal ta disse spørsmålene på ramme alvor, og forsøke å finne et svar på dem, før man kritiserer dem som i sin fortvilelse ikke vet hvor veien går videre. Som føler seg hjemløse i egne menigheter. Som opplever at frafallet skjer i eget gudshus.
32 kommentarer:
Enig med deg i at situasjonen i den protestantiske leir, er like alvorlig som i den katolske. Fint at du er ærlig nok til å se kritisk på den siden hvor du hører hjemme.
Dette er det ikke mange som våger å sette på dagsordenen. Men takk.
Først, Bjørn Olav, må jeg si igjen at jeg er ikke uenig med deg når det gjelder å ta oppgjør i eget hus! Men i de sammenhenger jeg har beveget meg i, har ikke dette vært noe problem! Der har frafallet i pinse/frikirkelig sammenheng absolutt vært tema! Og det bør det tydeligvis fremdelses være.
Når det er sagt, er jeg ikke enig i dine definisjoner i siste delen av blogginnlegget. Jeg er ikke med på å kalle Ulf Ekman og fremtredende pinseledere for "hjemløse" og "fortvilede" kristne som søker etter trygghet! Jeg vil heller kalle det frafall blant "prester og profeter" slik Jeremias skriver om!
Mvh.
Cato
Så spørs det hvilke sirkler du beveger deg i da, Cato? Det er mulig det ikke er et problem med skilte pastorer i din menighet, eller blant de pinsekarismatiske du har dine røtter hos. Men det er blitt et problem i flere beslektede menigheter.
At det er et samtaleemne, er en ting. Men skjer det noen endring? Fortsetter forstanderen/pastoren, selv om han har gått fra kona, til fordel for en annen?
Når jeg snakker om de hjemløse, snakker jeg om fotfolket. De begynner det etter hvert å bli mange av.
Bjørn Olav! Mener du at mennesker som det har gått istykker for ikke skal få flere sjangser. Jeg vet ikke noe om denne tv pastoren, men jeg kjenner andre som ekteskapet har gått i stykker for og som har gått igjennom ganske tøffe ting, meg selv innkludert. Jo vist er det og skille seg synd, men det må da være tilgivelse for det og.
Når man innser at mange av de valg man har tatt og som har ført til en skilsmisse er gale. Og ber Gud av et ærlig hjerte om tilgivelse for sin synd så må det da være mulig og få begynne på nytt.
Jeg er selv i den situasjonen at jeg kjenner et kall over livet mitt til og forkynne Guds ord.
Og for og være helt ærlig med deg Bjørn Olav så har du støttet meg i det. Og det har betydd mye for meg.
Ja jeg og ser at det er mange ting i dag som den kristne menighet skulle tatt tak i og ta et oppgjør med. Men det må være tilgivelse og en mulighet for oss som har begått nettopp den synden som ektaskapsbrudd er.
Og om ikke det er det, hvorfor kan ikke Gud da ta bort den brannen som Han en gang la i hjertet?
Når jeg leser om David i bibelen som fikk lov til og lede Israels folk videre selv etter og ha gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd og mord så blir jeg jo oppmuntret.
Da David omvendte seg og ba om tilgivese så sier Gud til profeten etter Davids død, "min sønn David som aldri har syndet og som er en mann etter mitt hjerte".
Da er det kanskje håp for en annen og?
TC
Jesus leger og gjenoppretter! Hos Ham finnes tilgivelsen og nåden. Hos Ham finnes et nytt liv. Det er det ingen tvil om. Livet er vanskelig, og det går i stykker, for noen og enhver. Også for den som havner i en ulykksalig situasjon som en skilsmisse for det meste er. Gud er nådig og barmhjertig, og gir oss stadig nye blanke ark.
Det jeg tar opp i denne artikkelen er at Bibelen setter en standard for den som skal være pastor for en menighet. Han skal være et forbilde, han skal ofte gi råd - også til kommende ektepar, eller ektepar som sliter, og må leve i henhold til det han lærer.
Når en pastor skiller seg for tredje gang, bør det stilles noen spørsmål. Er denne personen egnet til det høye kall han skal inneha? Har han integritet? Jeg stiller meg vel tvilende til det. Dette betyr ikke at jeg ikke tror at vedkommende har fått tilgivelse hos Herren. Det handler om noe annet, nemlig det kallet vedkommende har. Jeg tror at Herren også kan gjenopprette og gjeninnsette til tjeneste, men det er ingen automatikk i dette. Det er ingen selvfølgelighet at man kan fortsette som pastor.
Da er vi enige om det. Jeg viste jo det, men jeg bare mått få frem det poenget. Ellers takk for en fin blogg Bjørn Olav.
Det er ikke alt jeg forstår, men jeg har stor respekt for deg og det du skriver.
Håper det står bra til på Gjøvik.
Jeg har det bra her på min nye plass.
Begynt og gå i pinsemenighete her og trives med det.
TC
Hei !
Min kone og jeg konverterte til "Romerkirken" for 23 år siden. Og vi har aldri angret !
Grunnene: Nattverdforståelsen. Kristus sier : "Dette ER mitt legeme. Det er altså ikk et symbol. Blir ved et mysterium Kristi legeme. Og Kristus sier igjen:"På deg Peter, klippen,vil jeg bygge min Kirke.." Ikke på hverken Luther, Calvin, Ulf Ekmann eller andre er Kirken bygget på. Er det så rart at mange forlater andre konfesjoner for å slutte seg til ovennevnte verdier/holdninger??
Den Hellige Ånd leder Kirken,kan ikke ta feil i trosspørsmål.
Mvh Sverre Dehli
Til Sverre Dehli må jeg spørre: Er Jesus også en dør? Grunnen til at jeg spør er at han vitterlig sider at "Jeg er døren." Kan det hende at noen av disse utsagnene må tolkes på en annen måte? Når Jesus sier til sine disipler at de spiser hans kropp og drikker hans blod i forbindelse med nattverden på skjærtorsdag - var de da menneskeetere (eventuelt gud-etere)? Det er nemlig konsekvensen av at man mener at det er fysisk Jesu blod og legeme. Kan det hende at dette i likehet med døren, skal forstås annerledes? Jeg bare spør.
Å si at Bibelen kun INNEHOLDER Guds ord, og IKKE ER Guds ord, dvs. utglidning i forhold til Bibelens autoritet - er ikke dette historisk sett ganske nytt? Det er mye historieløshet i tiden. Folk tar det generelt som en selvfølge at det som er vanlig og politisk korrekt nå, må være riktig.
Hvorfra kommer forfallet? Det er nok ikke Den Hellige Ånd som får kristne til å komme diltende etter ikke-kristne og gradvis få de samme meningene som dem. Folk farer vill fordi de ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds makt. (Matt 22,29) Vi kan lett bli preget av denne verdens tankegang når vi ber lite og leser lite i Bibelen.
Kjære Gud, hjelp oss å holde oss nær deg, for det er bare Du som kan veilede oss til hele sannheten.
Bjørn Olav:
Men spiller det noen rolle hvilken part som er den "skyldige".
Meg bekjent har aldri vedkomne vært den aktive part i noen av skilsmissene, og har i alle tilfellene ønsket å forsone seg, og gjenopprette ekteskapet. (altså en helt motsatt situasjon til F. eks Todd Bentley)
Det har meg bekjent heller aldri vært snakk om noe ekteskapsbrudd på noe nivå.
Til Sverre Dehli: At Kristus ville bygge sin kirke på Peter, betyr ikke at kirken bygges på den som er biskop i Roma. Det er en søkt tolkning. Det er en forståelse Roma og kirkene omkring der var alene om. De andre kirkene og biskopene hadde ikke den forståelsen. Alle biskopene, og ikke minst alle patriarkene, mente seg å bygge videre på Peter.
Til Anonym: Ditt argument om at Jesus ikke ER døren, er argumenter som ble brukt også i reformasjonstiden. Når Jesus sa "Dette ER mitt legeme", så betyr det ER. Når Jesus sier "Jeg ER døren", så betyr det ER. Det er ikke ER som er billedlig ment, men DØREN.
I oldkirken var det ingen tvil om at man oppfattet det som om at man konkret fikk Jesus i seg seg når man mottok nattverden. Eller kan du finne noen som tidlig i kirkens historie bare forsto dette symbolsk?
Anonym skriver:
"Det har meg bekjent heller aldri vært snakk om noe ekteskapsbrudd på noe nivå."
Da har altså mannen i realiteten tre koner, da? Det kalles bigami! :)
Mvh.
Cato.
Bjørn Olav, jeg synes du egentlig bommer på målet i din argumentasjon i dette innlegget!
Altså kan vi ikke, i følge deg, gå ut imot en villfarelse som er aktuell i tiden, uten å ta opp alt annet som er galt! Vi kan ikke advare i mot en kurs som vi mener bærer galt avsted, fordi andre lever og lærer galt på andre områder!
Dette blir helt nonsens!!
Mvh.
Cato.
Til Dagfinn Stærk: Selvfølgelig handler dette om ordet ER. Og det refererer til utsagnet om at Guds navn er "Jeg er." Det er vi enige om. Men fortsettelsen burde være like opplagt. Dersom Jesus sier at Han er døren, så kan man enten mene at han er det - eller at det skal forstås biledlig. På samme måte når Jesus sier at brødet og vinen er hans kropp og blod.
Dette siste forusetter at det på et gitt tidspunkt i nattverdsmåltidet på skjærtorsdag, plutselig ble mer Jesus - fysisk altså. For jeg tror ingen mener at deler av Jesu kropp ble delt ut under måltidet. Men han satt fysisk sammen med dem og sa at brødet og vinen var hans legeme og blod. Hvis man ikke forstår dette biledlig, betyr det at det plutselig ble mer av hans kjøtt og blod. Og at disiplene så spiste og drakk menneske (eventuelt gude) kjøtt og blod.
Dene misforståelsen har også ført til unødvendig motstand i enkelte samfunn, siden man tok de kristne på ordet og trodde de var menneskeetere.
MEN når du sier at man trodde at man konkret fikk i seg Jesus i forbindelse med nattverd, så betyr ikke det at man nødvendigvis mener at det er menneskekjøtt og menneskeblod. Et slikt syn er forenlig med en billedlig forståelse av Jesu ord i tilknyttning til nattverden. Den lutherske kirken går jo her en litt annen vei enn den katolske - som du vet.
Ellers er det vanskelig å bruke oldkirken som argument for bibelske sanneheter. Det er flere grunner til det. Det første er at det i frikirkelig og protestantisk tradisjon ikke er andre autoriteter i lærespørsmål enn Bibelen. Dermed avviser man slike argumenter. Det andre er at det fantes ulike strømninger eller grener av den kristne kirke allerede i det vi kaller oldkirken. Så da velger man selvfølgelig den retning som passer best i forhold til egne synspunkter.
Dagfinn Sterk, reformasjonen delte seg altså i dette spørsmålet. Jeg hører til den ulutherske del av frikirkeligheten som brøt helt med katolsk tankegang om sakramentene! Da er det ikke oldkirken som er interessant, men hva Bibelen sier og hvordan vi forstår den!
Og allikevel er det langt mellom katolsk og luthersk forståelse av nattverden!
Mvh.
Cato
Anonym
Poenget er at denne mannen vi her snakker om påberoper seg å være pastor. For de som kalles til å være eldste/tilsynsmenn i en kristen forsamling, gjelder det en standard beskrevet av apostlene. Denne mannen har selv hatt et valg. Det hadde han da han skilte seg første gang. Han kunne da ha valgt å leve i enslig stand. Det gjorde han ikke. Han valgte å gå inn i et nytt ekteskap, og så ett til.
Nei, dette er nok ikke nonsens, CatoI. Skulle det da være slik at vi ikke kan snakke om syndene i den protestantiske leir? Nei, det mener du ikke.
Det er fraværet av å sette søkelyset på det som skjer blant protestanter og pinsekarismatikere jeg reagerer på. Fraværet av oppgjør med egne synder.
Vi må gjerne snakke om det som skjer i Romerkirken, av presters overgrep, av teologisk vranglære. Det gjøres da også. Vi må gjerne snakke om de som forlater sine frikirkelige sammenhenger, til fordel for Romerkirken/Den ortodokse kirke.
Men da må vi ogs våge å spørre hvorfor. Og svaret er ikke så enkelt at de blir forført. Svaret ligger i den katastrofale situasjonen mange frikirkelige bevegelser er dypt inne i.
Og vi bør sannelig våge å snakke om egen synd. Da Natan konfronterte David, sa han: "DU er mannen!" Davids reaksjon finner vi blant annet i Salme 51. Den begynner som kjent med:
"Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet. Utslett MINE overtredelser etter din store barmhjertighet. Tvett meg vel, så jeg blir fri for misgjerning og rens meg fra MIN SYND."
Jeg synes det er merkelig at vi våger å leve med så mye synd i egen leir, uten å gjøre noe med det. Det er blitt slik i enkelte frikirkelige sammenhenger, at om pastoren går hen og blir kjær i en annen og skiller seg fra sin kone, så sørger man over det en liten stund. Så finner han en ny, gifter seg på nytt, og alt er såre vel. Så skjer det samme med et menighetsmedlem, og siden pastoren har gjort det samme, så er det vel ingen forskjell for vedkommende. Så skiller vedkommende seg, og får kanskje pastoren til å vie seg på nytt.
Overdrivelse? Nei, dette skjer svært ofte. Kanskje til og med i din sammenheng?
Jeg synes vi må holde fast på ordet "ER". Ja, Herren ER døren vi går gjennom på veien til FADEREN.
Det samme i Nattverden. De første kristne trodde de fikk del i Kristi guddom ved å spise nattverdelementene, brød og vin. Ved Den Hellige Ånds kraft var Jesus helt konkret tilstede i dette mysteriet.Den samme Frelser som hadde gått omkring i Israel. Og det samme skjer nå. Frukten av Jesu offerdød blir oss til del, det er ikke bare symbol men også reelt. Det var reformatorene som fornektet dette og laget sine egne fortolkninger. Calvin fordreide ordet "ER" til "betyr"..Men det var ikke det Herren sa om seg selv.
Og Luther og Calvin kranglet også om dette så fillene føyk..Luther fant opp sin egen definisjon.
Jeg tror Herren er en unik pedagog.Og forutså at de kristne trengte en fast struktur med prester, biskoper og Peter på toppen av pyramiden. Utenkelig at ikke kirken skulle ledes av fiskeren og martyrbiskop Peter og hans etterfølgere. Kaos uten. Og Kristi mange ord til Peter om "å binde og løse".."fø mine lam".."styrk dine brødre" var ikke bare ment til ham personlig, men også til etterfølgerne i Roma.
Alt står i skriften..
Men dette har det vært kranglet om i århundreder. Så jeg avslutter denne diskusjonen her og nå. Men skriften sier også at "selv dåren ikke skal gå vill".
Sverre
Her blir det mange baller i lufta samtidig. Noen av ballene får derfor ligge i denne omgang. Men jeg tror vi er inne på et veldig viktig spørsmål når Cato skriver: "Da er det ikke oldkirken som er interessant, men hva Bibelen sier og hvordan vi forstår den!" Og Anonym skriver: "det fantes ulike strømninger eller grener av den kristne kirke allerede i det vi kaller oldkirken. Så da velger man selvfølgelig den retning som passer best i forhold til egne synspunkter."
For å sette det på spissen: Er det Guds ord som er øverste norm, eller er det Guds ord slik jeg forstår det? Så forstår du det slik, mens jeg forstår det slik. Denne måten å tenke på er et stort problem i dag, og det fører til at enkeltmennesker og menighter går hver sin vei, for alle forstår tingene ulikt.
Det er riktig at det i oldkirken også fantes mange ulike meninger. Derfor er det heller ikke slik at ethvert utsagt i oldkirken er bindende for oss. Dette var noe oldkirken selv var opptatt av. I ettertid har man sett på hva fire viktige ledere fra Østkirken og fire fra Vestkirken har lært. Mer de samstemmer, mer skal det til for at vi skal mene noe annet. Dessuten har vi kirkemøtene. Det som ble stående der, kan vi vanskelig rokke ved.
Når det gjelder spørsmålet om nattverden, gjelder fortsatt spørsmålet: Finner vi noen ledere i oldkirken som mente at man ikke mottokk Jesu legeme og blod i og gjennom nattverden? Det kan være at flere kunne uttrykke seg litt ulikt og ha litt ulik vinkling. Men hvis ingen den gang mente at man konkret mottok Jesus i nattverden, kan man da holde fast ved at det er slik jeg/vi forstår Bibelen?
Dagfinn Sterk, du må gjerne velge oldkirken som støtte for ditt syn.
Men må det vi kjenner til oldkirken være noe sannhetsbevis for bibeltolkning? Og kirkefedre og kirkemøter?
Jeg synes Luther var på rett vei i dette med sitt "Skriften alene" prinsipp! Det må vi holde fast ved!
Mvh.
Cato.
For å konkludere:
Sverre Dehli skriver at han tror Jesus er en dør (døren). Det gir jo et pussig bilde av personen Jesus Kristus. Jeg trodde alle mente at han var sannt menneske og sann Gud. En dør er vanligvis laget av tre, men det finnes også andre utgaver.
Dette blir bare for dumt. Jesus er selvfølgelig døren i biledlig betydning. Han er Veien, i billedlig betydning - ikke en vei av grus/asfalt. Dette er selvfølgelig bilder som forteller oss hvordan Jesus åpner vei for oss til et liv i fellesskap med Gud vår Far. Da har vi på den eneside tolket Jesus bokstavelig, samtidig som vi tolker ordet dør eller vei, billedlig.
Når det gjelder Dagfinn Stærk noterer jeg at han ikke tar opp problemene knyttet til en bokstavelig fortolkning av "Dette er mitt legeme" og "Dette er mitt blod." Det tas til etterettning, som det heter :-)
Nei, Bjørn Olav, vi skal selvfølgelig ikke godta synd i "vårt eget hus"! Det er heller ikke det jeg har uttrykt!
Hva var det Jesus sa? Gjør dette, og la det andre ikke være ugjort! Sånn litt overført og etter hukommelsen.
Vi må hugge både til høyre og venstre, Guds ord er tveegget, vi må stå imot både moralsk synd, og læremessig villfarelse!
Mvh.
Cato
Problemet Cato, er at du stort sett hugger til den ene siden! I likhet med enkelte andre frikirkelige. Jeg har enda til gode å se at du gjør noe annet i den svenske debatten, som du deltar i. Jeg har ennå til gode å se at den frikirkelige, og særlig den delen av den du tilhører, setter dette på dagsordenen offentlig. Det er derimot et råkjør mot de som forlater de frikirkelige sammenhengene, på grunn av forfallet der. Men hvor er alternativet ditt? Du snakker om gamle dagers vekkelse. Jeg er helt enig med deg. Men nevn noen av disse sammenhengene som opplever en god gammeldags vekkelse hvor folk kommer i syndenød! Kom med noen alternativer.
Anonym, beklager at jeg ikke forfølger alle ting. Som nevnt lar jeg bevisst noen baller ligge. Ellers må jeg bruke mye mer tid og ressurser på dette, noe jeg altså ikke gjør.
Cato, jeg velger ikke kirkefedrene og kirkemøtene som støtte for mitt syn. Det er motsatt. Jeg har mer og mer valgt å justere mitt syn etter kirkefedrene og kirkemøtene. La ikke dette bli et ping-pong-spill. Jeg vil heller oppfordre til å studere kildene bakover. Hvis vi ikke finner noen kilder i tiden fram til reformasjonen som har forstått en ting slik vi gjør det i dag, hva er da mest sannsynlig, at oldkirken tok feil eller at vi tar feil?
Luther fikk til en reformasjon fordi han ofte satte tingene på spissen. Men mente Luther egentlig at vi ikke skulle bry oss om hva oldkirken hadde skrevet? Nei, han var opptatt av å reformere kirken ved å ta bort ubibelske tillegg som hadde kommet i senere tid. Luther var nok kritisk til enkelte ting ved det kirkefedrene hadde sagt, og de hadde jo også sagt mangt og meget. Men han vendte seg ikke fra hovedstrømmen fra oldkirken.
Augustana fra 1530 ble ikke skrevet av Luther, men av hans medarbeider Melanchton. Der understrekes det at det ikke er noe i den lutherske lære som avviker fra Skriften eller fra den alminnelige (katolske) kirke eller fra romerkirken, slik som vi kjenner den fra kirkefedrene. (CA XXI:1)
Luthers ord om Skriften alene må nok ikke forstås som om han ikke brydde seg om kirkefedrene, men han ville at alt skulle kunne basere seg på Skriftens utsagn.
Til alle som skriver på denne tråden:
Det er nå forskjellige samtaler i samme tråd som pågår samtidig, men det er ok, siden det berører hovedtemaet. Alle deltar ikke i alle samtalene, det er også ok. Ta del i det du finner å være interessant!
Bjørn Olav, jeg er ikke helt enig i din beskrivelse av min blogging. Er temaet katoliserende tendenser, må vi jo holde oss til temaet fordi om det absolutt er andre temaer som kunne bli tatt opp!
Det synes for meg som om du ikke liker dette temaet!
Vel, vel, du har egen blogg, og der står du fritt til å ta opp det du ser som viktig!
Mvh.
Cato
Det er helt feil, Cato. Om du leser min blogg vil du se at jeg er svært kritisk til Romerkirken. Det ser det også ved å lese denne artikkelen her.
Men Cato, kan du ikke svare på det jeg spør deg om? Jeg spør deg om konkrete eksempler på alternativer, for dem som ikke lenger orker å være i de frikirkelige sammenhengene de står i på grunn av frafallet og forfallet i menighetene.
Det er ikke lett å svare konkret på dette, Bjørn Olav! Jeg har ingen fasit her.
Det finnes ennå menigheter/sammenhenger som man kan overleve i,men dette er betinget av hvor man bor. I frafallstider som dette må man nok kanskje stå alene noen steder, eller samles om Guds ord i husfellesskap. Det tror jeg blir et alternativ i tiden som kommer, om Jesus drøyer. Jeg selv er så heldig å ha en menighet, skjønt vi ikke er så mange lenger! Men vi har kontakter med andre menigheter og forkynnere som står på en konservativ fri/pinse linje. Det takker jeg Gud for.
Men først og fremst må vi ha Kristus for øye i den tid som vi lever, og ikke sette vår tillit til kjød!
Mvh.
Cato.
Dette er noe av utfordringen, Cato. Den bør gjøre oss ganske ydmyke i forhold til de som ikke lenger orker å stå i en sammenheng hvor umoral florer i menigheten. De har ikke så mange alternativene, nemlig.
Det er jeg helt enig i, Bjørn Olav! Men mine mål i debatten er ikke først og fremst disse du nevner, men lederskapet - erfarne, profilerte forkynnere! Det er de som går foran i toget!!
Mvh.
Cato
Og det er dessverre de som faller. Vi trenger et nytt og annerledes lederskap, forpliktet på Guds ord, og forpliktet overfor hverandre.
Legg inn en kommentar