Vi fortsetter her serien om det kristne kjærlighetsmåltidet, eller Agapemåltidet som det også kalles. Bildet er en gjengivelse av et maleri fra en katakombe, som viser et slikt Agapemåltid. Artikkelen er skrevet av Edin Løvås:
I husfellesskapet
Når vi nå skal gå over til en praktisk beskrivelse av kjærlighetsmåltidets funksjon i våre dager, må vi først si dette: Måltidet fungerer best og mest riktig i et husfellesskap.
Det naturlige er som regel også det beste. Den flokken som holder sammen til en husmenighet og et hverdagsfellesskap, kommer sammen til kveldsmat, og forener dette med nattverd. Dermed holder de et nytestamentlig kjærlighetsmåltid. Man kan også bruke en menighetssal i en kirke, et bedehus eller et misjonshus dersomd et ikke er noe hjem som kan ta i mot.
Nattverdhandlingen i en kirke
Det finnes eksempler på at en flokk troende først kommer sammen til kveldsmåltidet i et hjem i nærheten av en kirke eller en mindre sal i denne kirken og deretter går til gudstjenesterommet for å motta nattverden der. Kirkens ordning blir da brukt og presten eller pastoren leder nattverdhandlingen. Det finnes også eksempler på at man samles i menighetssalen på bedehuset, og så går over til en nærliggende kirke.
Ettersom kjærlighetsmåltidet vanligvis holdes kveldstid, kan nattverdhandlingen bli på et ganske sent tidspunkt. Men tross dette kan også andre komme med til nattverdhandlingen i kirken.
Nattverden, som en del av måltidet, kommer ikke så tydelig fram, men deltagerne må forsøke å holde denne sammenhengen klar i sin bevissthet. Selvfølgelig er det for å unngå teologiske og ordensmessige diskusjoner og strid som det kan være greit å gjøre det på denne måten.
Hvor mange kan være med?
Svaret på dette er at man kan være så mange at man kan føre en naturlig samtale. Dette vil vel si at grensen går et sted mellom 15 og 20 stykker. Det ideelle tallet for et husfellesskap er 6-12 stykker. Dette er også det ideelle for kjærlighetsmåltidet.
Bordet
Dekk vakkert med lys og blomster. Sett for eksempel grovt brød, smør, ost og frukt på bordet. Gjerne med noe marmelade, syltetøy og honning. Når det gjelder brødet, så er det slik at det usyrede brød hørte påske til i Israelfolkets historie. Det var derfor Jesus brukte dette under innstiftelsen av nattverden. Senere brukte de første kristne sitt vanlige matbrød.
Dette må betraktes som et forslag. Grunntanken når det gjelder pådekkingen er denne: Det skal ikke være et symbolsk måltid og heller ikke overdådig. Paulus og apostelen Judas refset de matglade rikfolkene som brakte med seg overdrevet mye og fin mat til samlingene. Dssuten beholdt de den for seg selv.
Nattverdserviset
De første kristne hadde ikke noe spesielt nattverdservise, men de brukte heller ikke den slags kopper og glass som vi har. Deres begre var fellesbegre.
Sett altså et nattverdfat og en nattverdkalk midt på bordet. Legg et stykke brød på fatet. For opptil 15-20 persomer kan det for eksempel være en vanlig kneipbrødskive eller et lite grovt rundstykke. Det bør altså ikke brukes noe ekstra nattverdbrød.
I kalken kan det f.eks være avalkoholisert vin eller vanlig rødvin som blandes med vann.
Paulus sier at vi bør markere forskjellen mellom Herrens legeme og blod, og den vanlige maten. Dette er bakgrunnen for følgende råd: Bruk et fat og en kalk med tradisjonell form. Det kan være av sølv, men like gjerne i tinn, giftfri keramikk eller glass. Den som skal be om Guds velsignelse over gavene, setter seg helst på en av bordets langsider, like ovenfor nattverdserviset.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar