Herrens bønn - med inspirasjon fra de første kristne, del 7

Fadervår er en himmelvendt bønn! Vi henvender oss til den Far vi har i himmelen, og vi lærer oss til å be om at Guds vilje skal skje, "som i himmelen, så og på jorden."

Kristnes himmelvendthet fikk for noen år siden en form for motreaksjon, som det nok i utgangspunktet var noe positivt med. Man opplevde at mange kristne var for opptatt av det hinsidige, men glemte det dennesidige. Det ble lagt vekt på de kristne ansvar for å bruke sine talenter i tiden, til barmhjertighetsarbeid. Men vi kristne har det med å leve i grøfter, i stedet for å gå på Den Hellige Veien, og dermed fikk materialismen - som er en avgud, grepet tak om kristne. Og Mammon er en slu djevel. Han fikk enkelte kristne til å la seg lure av herlighetsteologien, som går ut på at Gud skal velsigne deg med materiell rikdom her og nå, ikke bare litt, men du skal visstnok bli veldig rik. Rikdom i form av materielle ting ble i denne sammenhengen sett på som selve tegnet på at du var velsignet. Så ble det mindre og mindre tale om himmelen, for alt skulle jo tas ut på forskudd - her og nå.

Det er sjeldent å høre noen tale om himmelen i våre dager. Like sjeldent som å høre noen tale om avguden Mammon, og den makt denne åndsmakten har over oss. Det til tross for at Jesus sa at vi ikke kunne tjene Ham, og samtidig tjene Mammon.

Til den kristne forsamlingen i Kollosæ skriver apostelen:

"Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe. ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde og deres liv er skjult med Kristus i Gud."

Skal vi be Fadervår trenger vi en større himmelfokusering!

Da kan det hende vi må kappe noen fortøyninger her nede.

Om denne siste delen av den tredje bønnen i Fadervår skriver biskop Cyprian:

"Vi ber om at Guds vilje må skje, som i himmelen, så og på jorden. Begge deler av bønnen sikter til å fullende vår lykke og vår frelse. Vårt legeme er av jord, og vår ånd er av himmelen, derfor er vi selv jord og himmel. Og vi ber at Guds vilje må skje i begge, det er både i legemet og i ånden. For det er krig mellom kjødet og ånden, de er innbyrdes uenige, og det er en daglig kamp, så vi ikke kan gjøre det vi vil, fordi ånden søker det himmelske og guddommelige, mens kjødet begjærer det jordiske og verdslige. Men derfor ber vi med alvor at Gud må hjelpe oss til å vinne enhet mellom de to..."

Jeg likte veldig godt uttrykket: Vårt legeme er av jord, og vår ånd er av himmelen.

Hva er Guds vilje i himmelen?

Det som finnes der, ønsker altså Gud skal skje på jorden. Dette har sammenheng med budskapet om Guds rike. Guds rike er også her og nå, det er et sted der Guds vilje skjer.