Så ser det ut til at det blir Sverige-tur på meg likevel. Ikke Harry-tur denne gang etter flesk og godis, men til Örebro Teologiske Seminar, som sammen med den svenske Korsvei-bevegelsen arrangerer "en helg om om kristen vardagsgemenskap, och kommunitetsliv", 20.-22.mars. En av innlederne er Magnus Malm (bildet), en mann som selv har lang erfaring av å leve i et kristent bofellesskap. I åtte år levde han i en storfamilie, har lang erfaring fra den svenske retreatbevegelsen og er i dag åndelig veileder for mange svenske prester. Forrige gang jeg hørte ham var i forbindelse med et seminar på Menighetsfakultetet. Notatene fra den gang tar jeg ofte fram igjen. Det var undervisning som berørte både sjel og ånd.
Det kristne magasinet Agenda 3:16 hadde i 2007 et lengre intervju med Magnus Malm, som "tror det fins en positiv forventning og lengsel hos mange etter at kirken på nytt kan bli en motkultur i samfunnet. En kirke som ser verden med både kjærlighet og sannhet."
Agenda 3:16 skriver videre: "Den kristne kirke fornyes ikke ved hjelp av ideer, meninger og metoder utenfra. Nei, kirken er som et tre, ifølge Magnus Malm. Den kan bare få liv fra røttene. Bare ved å vende tilbake til vårt utgangspunkt kan vi forstå hvor vi er på vei. Derfor lytter han ikke minst til tidlige kristne brødre og søstre, som utfordret samfunnet på sin tid med et nytt og grenseoverskridende fellesskap."
Det skal bli spennende å lytte til Magnus Malm igjen, og jeg ser frem til å møte svensker som har kommet et stykke lenger i forhold til kommunitetsliv, enn vi har her i Norge. Vær gjerne med å be for samlingen. Programmet blir i følge brosjyren: "en blandning av föredrag, samtal, mat och gemenskap. Garanterat innehållsmättat och stimulerande. Kanske till och med kul!"
Foto: Per Arne Gjerdi/Agenda 3:16
1 kommentar:
Festlig at du dro frem Magnus malm i går. Jeg satt å leste litt i boken "veivisere" og lurte litt på denne karen. Tenke å spørre deg om du kjente til ham, og vips så kommer du meg i forskjøpet.
Jeg liker Magnus Malm. Han har en dybde og en livsnærhet som ofte mangler i rene firkirkelige karismatiske kretser. Der snakker man hele tiden om de enkle metodene for å hente ut det du kan av Gud. Selvfokus står i høysete. Hva kan jeg få ut av Gud. Hva kan jeg gjøre for Gud. Hvor høyt jeg elsker gud. Hvor godt jeg har det...bla bla bla..
Jeg har tenkt så mye på dette kjente verset " uten meg kan dere ingenting gjøre" og jeg har kommet til følgende konklusjon:
Alt det jeg presterer som ikke Gud har tatt initiativet til eller tatt tak i er tomt strev og jag etter vinn. Det fører ingensteds hen. Jeg er 100% avhnegig av Gud. At det er han som er begynnelsen og enden på alt jeg gjør. Om ikke Gud bygger huset, bygger bygningsmennene forgjeves.
Jeg kjenner jeg er desperat etter Ham. Ham den levende oppstandne Herre. Han som fyller alt i alle.
Han må være mitt fokus, min begynnels og ende i alle ting.
La oss be om at 2009 blir et år hvor Gud kan ta over og ha Sin gode vilje med oss fult ut.
Det var noe av dette Magnus Malm også berørte i sin bok Veivisere.
Alt handler om Gud.
MT
Legg inn en kommentar