Uten Kristi herrevelde ingen menighet

I går leste jeg noe som John W. Kennedy (bildet), engelskmannen som virket som misjonær og menighetsbygger i India siden 1952, har skrevet. I en bok med tittelen "The Torch of the Testimony", som er en bok om menighetens 2000 årige historie, skriver han:

"Å bøye seg for Kristi herrevelde er hovedsaken i frelsen, og en holdning av underordning er fundamental i alt liv i menigheten."

Jeg satt å tenkte på innholdet i den setningen, og formulerte denne:

"Uten Kristi herrevelde eksisterer det ingen menighet."

Selv om dette på mange måter er selvsagt, er det ikke det i virkeligheten, og ikke i mange av dagens menigheter. Der er det individualismen som er i høysetet. Men leser man de apostoliske brev, så ser man ganske fort hvor mye dette vektlegges: Jesus er hodet, og Han er Herre. Det er ikke Han som bøyer seg for oss, det er vi som bøyer oss for Ham. Det var jo nettopp dette som førte de første kristne inn i store problemer.

Vi leser om det i Apostlenes gjerninger kapitel 17.

"Disse som oppvigler hele verden, er også kommet hit! Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge." (v.6-7)

Reformatorene Luther og Zwingli byttet ut keiseren, med kurfyrstene og byrådene. Anabaptistene ville ikke bøye seg for en slik verdslig makt, og ble i likhet med de første kristne, forfulgt. De bøyde seg kun for Herren Jesus.

Leser vi det første kapitlet i Johannes Åpenbaring ser vi Kristus Allherskeren.

Forkynnelsen av både Jesus som Frelseren, og Jesus som Herre, må på nytt lyde i blant oss.

Under den såkalte Jesusvekkelsen på begynnelsen av 1970-tallet hadde vi en kristen broder her på Gjøvik, som kjørte rundt med en liten varebil, hvor det på begge sidene sto med store bokstaver:

JESUS ER HERRE!

Det var litt av en bekjennelse, den gang, som nå. For en slik bekjennelse får konsekvenser for eget levd liv. Tenk på det: Uten Kristi herrevelde finnes det ingen menighet.

"Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,9-11)