Det tredje kjennetegnet på de første kristne var deres ubetingede kjærlighet. Ikke på noe annet tidspunkt i den kristne tros historie karakteriserte kjærligheten hele kirken som i de første tre århundrer. En historie fra denne tiden forteller i grunnen det meste om denne kjærligheten:
En skuespiller med hedensk bakgrunn hadde blitt en kristen. Han forstod at han ikke kunne fortsette i sitt yrke, fordi skuespillene for det meste handlet om og oppfordret til umoralske ting. De dreide seg også om avgudsdyrkelse. Videre så var det slik at man ved teatrene med hensikt gjorde gutter til homoseksuelle slik at de bedre kunne spille rollen som kvinner på scenen.
Siden den nylig omvendte skuespilleren ikke hadde noen annen yrkesbakgrunn, vurderte han å etablere en skole for skuespillere, og på den måten gi opplæring i drama til ikke-kristne studenter. Han tok dette opp med de eldste i menigheten han tilhørte, for å få deres råd.
De eldste fortalte ham at hvis skuespilleryrket var umoralsk så ville det også være galt av ham å lære opp andre til å bli skuespillere. Men siden dette var et så viktig anliggende for mannen, ville de spørre sin biskop om råd. De skrev derfor til biskop Cyprian av Karthago (ikonet) for å få hans råd i sakens anledning. Biskop Cyprian var enig med menighetens eldste i at skuespilleryrket ikke passet seg for en kristen, og at det var galt av ham å lære opp andre, selv om dette var den eneste måten han kunne skaffe seg penger til livsopphold på.
Nå kan vi jo spørre oss selv om det å følge Jesus virkelig betyr så mye for oss, at vi til og med er villige til å slutte i jobben, fordi yrket vårt er upassende for en kristen? Og vi kan spørre oss selv om vi er villige til å drøfte dette med våre eldste?
Men dette er ikke slutten på historien. Biskop Cyprian fortalte også nabomenigheten at de skulle være villige til å underholde denne mannen økonomisk, om det var slik at han ikke kunne skaffe seg inntekt på annen måte. Akkurat på samme måte som de underholdt enker, foreldreløse og andre trengende. Og biskop Cyprian går videre enn dette. Han skriver:
"Hvis deres menighet ikke er i stand til å støtte ham, kan han flytte over til oss og her motta det han trenger av klær og mat." (Cyprian. Brevet til Euchratius)
Biskop Cyprian eller hans menighet kjente ikke denne tidligere skuespilleren, men de var altså villig til å underholde ham, ganske enkelt fordi han var en bror i Herren.
I 1.Tim 5,8 kan vi lese:
"Men den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro."
Men den kristne kjærligheten handler ikke bare om kjærlighet til sine egne, men også til sine fiender. Det skriver jeg om i neste artikkel.
4 kommentarer:
Hva er fattigdom eller rikdom ?
Hva har du i krokken din spør mesteren.
Har du noen dråper eller er den full.
Hvis fattigdom blir målet igjennom en yttre etterlevelse av Jesus har den ingen verdi.
Om ett barn trenger nye klær å vi sier nei jeg følger Jesus er dette i hans ånd eller er tros makter som skaper falsk fromhet.
Hvis pengene er viktigere en Jesus da er man slave men hvis pengene er ett redskap for Guds rike og Jesus kan man bære stor matriel og åndelig rikdom uten skade.
Da kan man ha en krokke full som hjelper brødrene frem som kirkefedrene snakker om.
Hvis man blir en monk for å føle seg større en andre er det bedre at man aldri ble det.
Att den protistantiske kirke er New age med sin korte alder uten røtter i den ortodokse kirke.
At den protistantiske kirk med fokus på synd på den ene siden og vertslig gjøring på den andre siden med teater i kirken.
Vi er gode kristene som klarer å ike fordømme den rettning som er djevelens beste venn med å lede mennesker bort fra deltagelse i gudomelig natur med å fjærne seg fra kilden i Jesus kirke.
Så ha frimodighet med alle som søker budisme,hinduisme mm for Jesus sanne broder er i mørket blant dem å arbeider.For kirken som ikke lærer bort Jesus lære kan ikke ta imot Jesus barn for å lede dem lengere fra han.
Sitat fra Boken Den ortodokse kirkes lære om frelsen. kan kjøpes i katolsk bokhandel
"den Hellige Treenighet skinner i hjertene i hvert menneske som har oppnådd det.
Alle de som har vandret på guddommeliggjørelsens vei, som har tilegnet seg dette guddomelige lys, vilskinne som nye soler i det gudommelige Riket. De vil bli forklaret, omformet av den Hellige Ånd som skjenker dette lys. og de vil bli Sønnens lignelse. De vil selv bli som andre Kristuser"
Se i nåde til dem som freidig kaller seg kristene men som håner den første lære fra kirkefedrene med sin selvgodhet.
Broderlig i kristus
En tankevekkende artikkel! - Tenker på det Paulus skriver til Kolosserne:
"La sinnet være vendt til det som er DER OPPE, og ikke mot det som er på jorden" (Kol.3,2).
Hvis vi har rett fokus her nede, vil det påvirke mange avgjørelser.
Kjære anonym!
Takk for innspillet. Dette er det verd å lese nøye igjennom, og tenke på. Dette tar jeg med meg i dag, så igjen: takk for ditt meget verdifulle bidrag og påminnelsen. Måtte Herren rikelig velsigne deg tilbake.
Ja, ikke sant leins. Dette er nytestamentlig kristendom. Og en veldig tankevekker for meg. Måtte Herren rikelig velsigne din dag.
Legg inn en kommentar