"Ingen kan tjene to herrer." Jesu ord er radikale. Men det underlige er jo at kristne har brukt mesteparten av de to siste årtusen i et forsøk på å bevise at Jesus tok feil! Vi har sagt til hverandre at det er mulig å gjøre begge deler. Forskjellen mellom kristne og ikke-kristne er også blitt betydelig mindre med årene. I enkelte sammenhenger er den eneste forskjellen at den ene gruppen feirer gudstjeneste på søndag. Man er like involvert i denne verden som andre.
Men opprinnelig var det ikke slik.
De første kristne levde etter fullstendig annerledes prinsipper enn resten av menneskeheten. De avviste denne verdens underholdning, ære og rikdommer. De var borgere av et annet rike, og de lyttet til stemmen til en annen Herre.
En ukjent forfatter beskriver omkring år 130 e.Kr de kristne på følgende måte:
"De bor i sine land som om de bare var på gjennomreise. De er i kjødet, men de lever ikke etter kjødet. De lever sitt liv her på jorden, men de er borgere av himmelen. De adlyder de skrevne lover ... De elsker alle, men blir forfulgt av alle. De er ukjente og fordømt. De dømmes til døden, men gjenoppstår til liv. De er fattige, men de gjør mange rike. De eier få ting, men har overflod i alt. De er sett ned på, men i deres fornedrelse blir de æret. Og de som hater dem klarer ikke å gi noen begrunnelse for at de hater dem."
De første kristne sa som Paulus, uten reservasjon:
"For meg er livet Kristus og døden er en vinning." (Fil 1,21)
En eldste i det andre århundres forsamling hilste sin menighet slik:
"Brødre, la oss villig leve som pilegrimer i denne verden, slik at vi kan gjøre Hans vilje som har kalt oss. Og la oss ikke frykte for å forlate denne verden ... Herren sier: 'Ingen kan tjene to herrer' ... Denne verden og den neste er fiender. Vi kan ikke være venner med begge..." (Ireneus: Mot heresien)
Cyprian, som er avbildet på ikonet, var en respektert eldste i den kristne forsamlingen i Kartago. Han er inne på samme tankegangen i et brev han skriver. Han ber sine lesere om å forankre seg i frelsens trygge grunn, og "løfte sine øyne til himmelen.... Han (Jesus) er større enn verden. Frelsens grunn er urokkelig og trygg, hvor himmelsk er ikke beskyttelsen i denne aldri opphørende velsignelsen det er å være fri fra verdens snarer ..."
Det er det samme tema overalt i den første kristne verden, fra Europa til Nord-Afrika:
Vi kan ikke ha både Kristus og verden.
3 kommentarer:
Tankevekkende, Bjørn Olav!
Dette er en påminnelse om at vi alle er underveis. Vi må aldri bli selvgode og tro at vi er utlærte, selv om vi skal tro at Gud elsker oss i vår ufullkommenhet.
Vi forblir disipler av Jesus. Han er Mester, men jeg blir aldri mester, kun disippel!
Ikke engang Paulus trodde han var utlært.:
Fil 3,12-13: "Ikke slik å forstå at jeg allerede har nådd det eller at jeg allerede er blitt fullkommen. Men jeg jager framover, så jeg kan gripe tak i det, ettersom Kristus Jesus også har grepet tak i meg.
13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran."
Hvor har du det først sitatet fra (det med ukjent)?
En grønn helgen! Minner meg om at idag er det St.Patricks Day!
Legg inn en kommentar