Finnes det nåde for alle slags synder? Eller er noen synder for store, for grove? Spørsmålet er ikke bare interessant, svaret på det er helt avgjørende for menneskers liv og salighet.
Når døperen Johannes presenterer Jesus for menneskeskarene som var kommet ut til Ham, i Judeas ødemarker, så roper han ut: "Se der, Guds Lam, SOM BÆRER VERDENS SYND." (Joh 1,29)
I den store Messiasprofetien i Jes 53,5-6 leser vi:
"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. MEN HERREN LOT DEN SKYLD SOM LÅ PÅ OSS ALLE RAMME HAM."
Til den kristne forsamlingen i Rom, skriver apostelen Paulus om Kristi veldige forsoningsverk:
"For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5,6-9)
Dette er bare et lite utvalg av skriftsteder som til fulle besvarer vårt særdeles viktige spørsmål:
Det finnes ikke den synd, liten eller stor, grov eller "fin" som ikke den Herre Jesus tilgir.
Når John Bunyan, baptistpastoren som skrev "En pilegrims vandring", setter seg ned for å skrive sine memoarer, setter han følgende tittel på boken: "Bunnløs nåde". Det sier i grunnen alt om det veldige innholdet av Kristi forsoningsverk. Her skriver han blant annet:
"En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv."
Litt senere i den samme innledningen til boken, minner Bunyan oss om apostelen Paulus, som selv beskrev seg som "den største av syndere", slik:
"Paulus pleide også å handle på samme måte, selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, kom han i ihu og vitnet om den dag og den stund da nådens verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket." (John Bunyan: Bunnløs nåde. Norsk Litteraturselskap 1948)
Men det finnes en forutsetning for å kunne motta syndernes forlatelse. Vi finner denne forutsetningen beskrevet av apostelen Johannes:
"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1.Joh 1,9)
Syndernes forlatelse gis ikke automatisk, men må erhverves på den måte at man bekjenner sine synder først. For den samme apostelen skriver:
"Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (v.6-7)
I Bibelens siste bok, står det at vi må tvette de hvite kjortlene vi har fått. De er bilde på vårt nye liv i Kristus. Men kjortlene kan bli smusset til av de synder vi begår. Da må de tvettes på nytt, i Lammets blod, det eneste blod som kan rense oss fra alle våre synder. Hos profeten Jesaja finner vi denne mektige Messiasprofetien:
"Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite somsnø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull." (Jes 1,18)
Innfor Gud er vi ALLE skyldige, men en har betalt vår skyld:
"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." (Kol 2,14)
Kristi forsoning dekker en hver synd, så alle kan komme til Kristus, og få vasket sitt liv rent i Kristi blod. Noe større enn dette finnes ikke.
7 kommentarer:
I min bibel har jeg en overskrift til Matteus 12, 31-32: "Den utilgivelige synd". Man kommer vel ikke utenom disse Jesu ord når man skal tilnærme seg dette emnet? Men jeg tror disse to vers har nær tilknytning med det du skriver og henviser til i 1.Johannes 1,9. :
"Men det finnes en forutsetning for å kunne motta syndernes forlatelse. Vi finner denne forutsetningen beskrevet av apostelen Johannes:
"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1.Joh 1,9) "
Jeg siterer fra en artikkel med tittelen "Hva er den utilgivelige synd?" fra en hefteserie utgitt av "Guds verdensvide kirke" v/Pastor Carl Fredrik Aas.
"Vi får tilgivelse for vår synd når vi omvender oss i anger og ber Gud om tilgivelse. Men Gud tvinger ingenting på oss, heller ikke tilgivelse. Vi må ta ansvaret for våre handlinger. Hvis vi velger en livsstil som er på tvers av Guds veier, så må vi også høste konsekvensene av det, som er den andre døden. Men vi kan vende oss til Gud og be om tilgivelse. Dette må imidlertid skje i anger og med et inderlig ønske om at vi ikke gjør det igjen. Gud elsker sitt skaperverk, og Jesus som er vår Dommer, vet hvor vanskelig det er å være et menneske (Matteus 7,21 og Hebreerbrevet 4,15).
For å bli tilgitt må man imidlertid ha denne innstillingen av at man ønsker tilgivelse. Men hvis noen ikke ønsker å følge Guds veier og bare vil gå sine egne, så vil ikke Gud tvinge frelse på dem, siden de ikke ønsker det. Man har bevisst vendt Gud ryggen. Den synd som ikke kan tilgis, er den hvor man vender Gud ryggen og ikke vil underlegge seg Gud og be om Hans tilgielse. Man trosser Guds ønske og spotter Hans tilbud om evig liv, som er Den Hellige Ånds gave.
Det er noen som er bekymret for at de har begått den utilgivelige synd, men da har de ikke gjort den. Den som har gjort den utilgivelige synd, vil ikke følge Guds veier og ønsker derfor ikke tilgivelse, derfor er synden utilgivelig."
Hilsen
Thomas i S.
Den utilgivelige synd er det når en avbryter hos en annen person tro på handlings Kjønheten i Kjærlighet.
Mennesker som liker Dostojevskijs filosofi, kjenner hans uttrykksmåte om skjønnheten. En har sport Dostojevskij om hva er den utilgivelige synd? Den utilgivelige synd er det når en avbryter hos en annen person tro på handlings Skjønnhet i Kjærlighet. Hvis materialistisk ånd og begeistring over materialistiske verdier har makt over mennesker. Dette er bevis på at kunnskap står over ideen: Livet uten ideen er bestandig morsomt. Livet med ideen er kjedelig. Bevegelse å få mest mulig svar på mest mulig spørsmål fører til å bygge en metafysisk ”Krystall Palass”, som har ikke noe med virkelige livet å gjøre. Sannheten på jordet kommet med Jesus.
Mange kunstnere identifiserer seg med Dostovskij: All verdens onde handlinger oppfattes som personlig ydmykelse. Dette fører til ønske om å gi utrykk for friheten i kunstverk. Kunstner gråter gjennom sitt frihetsutrykk når alle kan ha det morsomt.
Mennesker som liker Dostojevskijs filosofi, kjenner til hans uttrykksmåte om skjønnheten. Noen har spurt Dostojevskij: Hva er utilgivelige synd? Dostojevskij svarte at den utilgivelige synd kan være når et menneske avbryter troen på Skjønnhet i Kjærlighet hos et annet menneske. I tillegg fant Dostojevskij ut at hvis materialistisk ånd og begeistring over de materialistiske verdier har makt over mennesker, er dette et bevis på at vitenskap står over ideen. Det kan derfor føles mer morsomt å leve uten ideen. Livet føles kjedelig å leve med ideen. Utvikling ved å få mest mulig svar på mest mulig spørsmål fører til å bygge en metafysisk ”Krystall Palass”, som ikke har noe med det virkelige livet å gjøre. Sannheten kom ved Jesus Kristus.
Mange kunstnere identifiserer seg med Dostovskij: All verdens onde handlinger oppfattes som en personlig ydmykelse. Dette fører til et ønske om å gi utrykk for frihet i sitt kunstverk. Kunstneren kan gråte gjennom sitt frihetsutrykk, der alle andre kan ha det morsomt…
Mennesker som liker Dostojevskijs filosofi, kjenner til hans uttrykksmåte om skjønnheten. Noen har spurt Dostojevskij: Hva er utilgivelige synd? Dostojevskij svarte at den utilgivelige synd kan være når et menneske avbryter troen på Skjønnhet i Kjærlighet hos et annet menneske. I tillegg fant Dostojevskij ut at hvis materialistisk ånd og begeistring over de materialistiske verdier har makt over mennesker, er dette et bevis på at vitenskap står over ideen. Det kan derfor føles mer morsomt å leve uten ideen. Livet føles kjedelig å leve med ideen. Utvikling ved å få mest mulig svar på mest mulig spørsmål fører til å bygge en metafysisk ”Krystall Palass”, som ikke har noe med det virkelige livet å gjøre. Sannheten kom ved Jesus Kristus.
Mange kunstnere identifiserer seg med Dostovskij: All verdens onde handlinger oppfattes som en personlig ydmykelse. Dette fører til et ønske om å gi utrykk for frihet i sitt kunstverk. Kunstneren kan gråte gjennom sitt frihetsutrykk, der alle andre kan ha det morsomt…
hm, så pedofile blir også tilgitt da? som kanskje har ødelagt livet her på jorden for et annet menneske?
Betingelsen er jo at de omvender seg, og oppriktig angrer sine synder. Å bli tilgitt betyr ikke at de slipper straff for sin forbrytelse. Slike grove synder må fram i lyset, og de bør alltid anmeldes til politiet og de bør stilles til ansvar for domstolen.
Legg inn en kommentar