En gudstjeneste som æret Jesus

I formidag talte jeg i Toten Frikirke med tema: "Gud elsker filleryer!" Menigheten jeg er blitt så glad i har arbeidet mye med gudstjenestens form og innhold det siste året, og i dag fikk jeg høre det nye lovsangsbandet. Når de dro gudstjenesten i gang med en av mine kjæreste salmer, "Deg å få skoda", og fortsatte med lovsanger som virkelig æret Jesus, ja da ble jeg - jeg holdt på å si henrykt! Sterkt berørt er ved kanskje ordet. Det er klart det betyr mye at man satser på å bruke musikere i gudstjenesten, men ikke for enhver pris. Det er ikke snakk om profesjonalitet og dyktighet, selv om musikerne og sangerne som deltok i formiddag var dyktige. Men dyktighet i seg selv ærer ikke Herren. Det må mer til enn som så, det må til ydmykhet, varhet og Åndens salvelse. Og det var over disse ungdommene! Det ble en feststund foran Herrens ansikt, og jeg frydet meg.

I visjonen for Toten Frikirke på Raufoss heter det:

"La folk komme hjem!"

- til en korsfestet og oppstått Jesus, - Han som er veien hjem.- til et liv i nåden, midt i en verden full av krav.- til et liv hos en kjærlig, sterk og nærværende Far.- til et liv i glad etterfølgelse av Jesus.- til et liv i vennskap med Den Hellige Ånd- til et liv i tjeneste, der de lever ut det nådegavespekter som den enkelte har fått.- til gjenopprettelse av relasjoner og familier.- til et fellesskap der de kjenner trygghet til å være seg selv, omgitt av kjærlighet, glede og gode utfordringer.

Visjonen for denne menigheten stemmer i grunnen godt med hvordan denne menigheten oppleves.