Kjærlighetsmåltidet de første kristne feiret, del 1

De første kristne feiret det som er blitt kalt Agapemåltidet, eller Kjærlighetsmåltidet. En av de få som har skrevet om dette er Edin Løvås, nå i sitt 88 år. Vi bringer her utdrag av et hefte som Sandomstiftelsen har utgitt, og som vi tror kan være til hjelp for de som kunne tenke seg å feire et slikt måltid, og som lurer på hvordan det praktisk kan gjøres. Her følger første del:

Kjærlighetsmåltidet:

Måltidet har stor plass i Guds ord. Sett i forhold til våre matvaner, kan en bli ganske forundret over en del av det som fortelles. Et par eksempler fra GT: Da Abraham fikk besøk av englene, stelte han i stand et måltid for dem. En skulle tro at det passet bedre med lydhørhetog taushet, enn mat og drikke. Da Moses og Israels eldste kom opp på fjellet og fikk se Guds ufattelige herlighet, ble dette skildret på følgende måte: 'De skuet Gud, og de spiste og drakk.'

Når vi kommer over i NT, finner vi det samme. Noe av det første som fortelles om Jesus og disiplene, er at de deltok i et bryllupsmåltid i Kana i Galilea. Tolleren Levi holdt et stort selskap for Jesus hjemme hos seg. En gang da folkemassen var særlig ivrig og hele situasjonen ganske stresset, kommer Markus med dette sukket: 'Det var så mange som kom og gikk at vi ikke engang fikk tid til å spise.' Hadde det vært i dag ville Peter bedt dem ta det med ro et øyeblikk, så de kunne få slengt i seg et par brødskiver. I stedet innbød Jesus disiplene med til et sted hvor de kunne være for seg selv. Hans hensikt var utvilsomt at de kunne holde et måltid sammen. Vi vet hvordan det gikk. Resultatet ble massemøtet og brødunderet på den andre siden av sjøen.

En av de alvorligste anklager mot Jesus var at Han spiste og drakk med tollere og syndere. Man kan tenke seg hvordan de skokker seg sammen ved dørene til disse menneskenes tilholdssted, for å se hvordan Jesus fryder seg sammen med prostituerte og svindlere. Gjennom måltidet viste Han sin kjærlighet, og søkte vennskap med disse utstøtte menneskene.

Måltidet i de førti dagene

Vi skulle tro at Jesus, da Han viste seg for disiplene etter oppstandelsen, ville la spisingen være. Det er snarere tvert i mot slik at Han demonstrerer betydningen av måltidsfellesskap.

Noe av det første som fortelles er at disiplene gav Ham fisk og honningkake, slik at Han kunne spise for øynene deres. Emmausvandrerne hadde fått Ham med inn i byen og inn i huset der de hadde sitt losji. Der satte Han seg ned for å spise sammen med dem. Da Han brøt brødet, kjente de Ham igjen. Etter at noen av disiplene hadde vært ute på sin mislykkede fisketur og kom tilbake i morgengryet, hadde deres oppstandne Herre tent opp bål og stelt i stand frokost for dem. Da Peter senere skal forkynne evangeliet i Kornelius' hus, ordlegger han seg på denne måten: 'Gud reiste ham opp på den tredje dag og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt for oss som spiste og drakk sammen med ham, etter at han var stått opp igjen fra de døde.'

Men det måltidet som har fått aller størst betydning, er det aller siste - før lidelsen. Forberedelsene som Han gav ordre om, Hans ord om at Han hadde lengtet etter å sette seg til bords med dem, og de viktige hendelsene ved selve måltidet, forteller om dets betydning. Hele kirkens historie understreker hvor viktig denne kvelden var.

(fortsettes)