Er det bare minnene igjen, og knapt nok det etter de store vekkelsene?

Gjennom forlagshuset Scroll Publishing er jeg blitt kjent med en anabaptistisk gruppe i USA. De utgir et eget tidsskrift, hvor Dean Taylor (bildet) er redaktør. I årets første utgave forteller han om en reise som han gjorde i fjor sommer, sammen med sine sønner. De besøkte blant annet Skottland, hvor Dean Taylor talte på en vekkelseskonferanse om hvorfor vekkelser blir borte! Jeg skal komme tilbake til hans utfordrende undervisning senere. Jeg festet meg derimot ved det han skriver om reisen til Skottland. Dean Taylor forteller:

"I Skottland dro vi for å se kirken til den skotske reformatoren John Knox. Dette var mannen som grunnla den presbyterianske kirke. Mens vi var der ble jeg storligen forundret over å få vite, at da da byen hvor kirken ligger trengte parkeringsplasser for noen år siden, laget de parkeringsplass rundt kirken. Senere fant historikerne ut at under parkeringsplassen lå det en gravlund. Og der lå deres lands reformator. Alt som fantes igjen etter John Knox var "Parkeringsplass nr 23! Forunderlig! I London fikk vi muligheten til å se John Wesleys hus og kirke. En hyggelig mann viste oss rundt i museet. Vi så orgelet til Charles Wesley, talerstolen til John Wesley, og flere brev og etterlatenskaper i glassmontre. Mannen som viste oss rundt fortalte at for en del år siden var det planer om å rive hele stedet, men takket være en innsamling blant metodistene ble det mulig å ta vare på det historiske minnesmerket. Vi ba guiden om å få et øyeblikk for oss selv, og sammen med mine sønner, Stephen og Christian, bøyde vi kne i Wesleys lønnkammer og ba."

Dean Taylor forteller også om sitt møte med Wales.

"Vi tok toget til Loughor for å se fødestedet til den walisiske vekkelsen. Vi overnattet i hjemmet til Evan Roberts, den unge mannen som Gud brukte som redskapet i vekkelsen i Wales i 1904. Huset er nå en bed and breakfast, og stedet gav oss ganske blandede følelser. På veggen utenfor henger det en plakett hvor det står at dette er stedet hvor Evan Roberts ble født. Men på inngangsdøren hang det et villdyr med komisk utseende med innskripsjonen: "Pass deg for Dragen." Hmmm Den kvelden satt jeg i den lille spisestuen som en gang hadde huset bønnemøtene i den walisiske vekkelsen - og igjen, jeg ba.

Om morgenen besøkte vi Moriah Chapel. Dette var selve stedet hvor den walisiske vekkelsen begynte. Det var en hyggelig gudstjeneste. Stedet har ikke lenger en fast pastor, det er en presbyteriansk legforkynner som besøker Moriah Chapel og noen andre presbyterianske kirker. Utenom vår gruppe var det 12 hyggelige eldre damer samlet denne søndag morgen. En svært kjær gammel mann, Dyfrig Griffiths, viste oss rundt i kapellet og i museet. Når han snakket om vekkelsen rant tårene nedover hans kinn. Han ber om at vekkelsen igjen må hjemsøke Moriah."

I likhet med Dean Taylor ber jeg om at Gud må ryste sin menighet på ny. Han har "en rest" igjen, som er trofast mot Hans ord. Måtte Gud møte denne "rest" og vekke den opp på ny!