Her følger en ny meditasjon av fader Lev Gillet. Toppaktuell undervisning, uansett tilhørighet. Det vil kanskje overraske en del protestanter at en ortodoks kan tale så tydelig om synd og tilgivelse på en slik evangelisk måte? Dette er sjeldent å høre idag:
'Gå og hent din mann!' Jesus var i ferd med å forklare samaritanerinnen det levende vanns mysterium da Han plutselig avbryter sin avtale og med disse ordene oppfordrer henne til å avdekke sitt livs skjulte sår. Hun nøyer seg med å fremstotre en halv tilståelse, men Jesus fastslår kjensgjerningen. Han setter fingeren på det ømme punktet og skjærer gjennom: Fem menn har hun hatt og nå dette løse forholdet....
Jesus taler ikke lenge med oss uten å nærme seg vår aktuelle virkelighet. Han spør oss ut om våre hemmelige sår. Kanskje ville vi foretrekke å holde oss på et mere teoretisk plan og høre Jesus utvikle en eller annen læresetning, et budskap av mer 'almen' art. Men Han går rett på sak: 'Gå og hent din mann...'
Kristus vil i den grad sette fullt lys på synden slik at Han ikke sier til den lanmme fra Kapernaum: 'Bli frisk...' men derimot: 'Min sønn, dine synder er deg forlatt.'
Der man kanskje ventet at Jesus ville tale om sosiale reformer og materielle forbedringer, der taler Han om synd, om anger og om tilgivelse. Ganske visst forutsetter, nei, nødvendiggjør den helhjertede tilslutningen til Evangeliet også ytre reformer. Men enten det dreier seg om problemer som sykdom, arbeid, undertrykkelse, økonomisk rettferdighet - ja selv boligspørsmål - så er synden alltid i bakgrunnen. Den sanne frigjøringen er bundet til omvendelsen.
Jo mer jeg vokser i kjennskapet til Jesus, jo mer vil jeg se det tilsynelatende tilfeldige eller virkelig ulykkelige i mitt liv på en eller annen måte er lenket sammen med min synd, om det nå er den opprinnelige synd eller den personlige synd. Jeg skal se på og fortolke hele mitt livsforløp i samsvar med min overbevisning - eller mangel på overbevisning - om syndens virkelighet og alvor.
Stammer ikke de pinlige nederlagene som rammer enkelte kristelige bevegelser i dag, fra at synden aldri nevens ved sitt navn? Det var ikke på den måten Jesus talte.
2 kommentarer:
Dette er tale å bli klok av. Forteljinga om den samaritanske kvinna har oppteke meg i lang tid. Her er det mangt å læra både om sjelesorg og evangelisering.
Me har så vanskeleg for å setja rette namn på syndene våre, og det er godt at Jesus vil hjelpa oss med akkurat det. Å gå i sjelesorg hos Han er livgjevande saker. Det levande vatnet kjem jo til den som sannar syndene sine og lever i bot. Er ikkje tida fullmogen for å kosta støv av skriftemålet også i våre frikyrkjelege samanhengar?
Hyggelig du likte denne, Jens. Jeg har selv stort utbytte av å lese fader Lev Gilet. Ha en velsignet helg, og spesielt en velsignet gudstjeneste søndag!
Legg inn en kommentar