Rektor ved Levende Ord Bibelskole i Bergen, Thor Helge Ligård, har skrevet en kronikk som gjengis i dagens utgave av Dagen/Magazinet. I kronikken går han i rette med pastor Ola Emil Sprakehaug, som i forbindelse med et intervju med Kristelig Pressekontor, i anledning Pinsevennenes predikantkonferanse, uttalte at å gi lovnader om helbredelse til den som ble bedt for, var usunn forkynnelse.
I kronikken sier Ligård blant annet: "Det er ikke mulig å neglisjere Bibelens løfter om helbredelse til den som tror. Ingen kan be troens bønn uten først å være overbevist om at Gud har lovet det vi ber om."
Jeg tenker at apostelen Paulus kunne ikke hatt mye tro han da, som anbefalte Timoteus å bruke "litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av." (1.Tim 5,23) Hvorfor ble ikke Timoteus helbredet, det står at han jevnlig led av sykdom. Paulus kunne heller ikke hatt tro når han ba for Trofimus, fordi han "etterlot jeg i Milet fordi han var syk." (2.Tim 4,20) Og han kunne i hvert fall ikke ha tro når han reiste til de galatitiske områdene, fordi vi leser om at han kom til dem i stor legemlig svakhet.
Men selvsagt hadde Paulus tro, og han ba i tro.
Lasarus hadde neppe noen slik tro som rektor Ligård taler om. Han ble syk og døde, men Jesus vekket ham opp igjen. Søstrene hans, Marta og Maria, kunne heller ikke ha noen tro, slik Ligård mener troen er. De så jo at broren ble syk, og døde. Ba de? Selvsagt. De både gråt og ba og tryglet Gud. Det er jeg aldeles sikker på.
Jesus kom til Betesda dammen. Der var det mange syke. Èn ble hebredet. Hvorfor ikke alle?
Jeg tror vi skal være frimodige i å be for syke - mye mer enn vi er.
Jeg tror at Gud helbreder, og jeg tror også at helbredelse kan være en prosess, hvor helbredelsen kommer etter hvert.
Men jeg er lei av å bli anklaget fordi jeg ikke har tro. Jeg sliter med tre kroniske sykdommer. Jeg er blitt salvet og bedt for mange ganger, men jeg er ikke helbredet. Har jeg ikke tro? Neppe, slik Ligård presenterer det.
Når troen blir krav og strev, og ikke hvile, da er det noe galt fatt.
Ligård etterlyser at vi må stå i tro, bekjenne Guds løfter inntil helbredelsen kommer. Javel, men om den ikke kommer? En far og en mor står anklaget i USA disse dagene fordi de "sto i tro" for sin datter, nektet å gi henne medsiner, og hun døde. Noen injeksjoner med insulin ville ha reddet hennes liv. Men for dem var det vantro å ta medisinen. De trodde jo at Gud skulle helbrede deres datter.
Det er lenge siden jeg har lovet noen å bli helbredet når jeg ber for dem. Men jeg ser mange bli helbredet når jeg ber. Det jeg gjør er at jeg overlater dem i Herrens hender. Uansett hva som skjer er de trygge der.
Jeg håper vi får en ny samtale rundt disse vanskelige tingene, for det er mange som har fått det vondt verre etter å ha blitt konfrontert med slike uttalelser som Ligård kommer med. Jeg er glad for at Ola Emil Sprakehaug ikke legger nye steiner til ei for mange allerede tung bør.
Men la jeg understreke dette, så det ikke er noen misforståelse:
Jesus helbreder fortsatt!
Vi skal salve og be for de syke.
Og Gud vil stadfeste sitt ord med tegn og under.
Men at alle ikke blir helbredet, er et av troens mysterier. Ikke engang i Kathryn Kuhlmans møter, ikke engang når Jesus vandret på jord. Gud vet.
31 kommentarer:
Bjørn..jeg tror det snakkes litt forbi hverandre her.
På en måte er jeg enig med begge to. Noen ganger tror jeg faktisk ikke det Guds vilje å helberede heller, ihvertfall ikke der og da.
Men jeg tror at dersom noen har fått full visshet om sin helberedelse, da vil den komme uansett hva. Det enste man skal gjøre da er å holde fast i denne troen.
Når det ellers gjelder helberedelse er jeg enig med Emil at man ikke skal love noe, men overlate saken til Gud.
MT
Hei Bjørn Olav! Helt enig med deg. Vi har opplevd i fam. at noen ble friske ved forbønn, andre ikke.
Job.35,14 berører vel noe der.
Kommer litt inn på temat i mitt brev.
Helbredelse er ikke et løfte i dette livet, men det er en absolutt mulighet. Absolutte løfter om helbredelse gjelder tiden etter dette livet.
Jeg tror Gud alltid vil helbrede, men det er mange faktorer som spiller inn. Tro er en av disse. Men å ensidig se på tro gir slagside. Det legger også som nevnt byrder på folk.
Nå lever vi også i en tid hvor overnaturlige helbredelser ikke har vært svært utbredt i våre menigheter. Dette skaper jo dessverre et miljø, som gjør det vanskeligere for den enkelte å komme til gjennombrudd.
Når vekkelsen på nytt kommer til Norge, vil helbredelser igjen bli så vanlig at miljøet rundt den enkelte vil være med og løfte alle frem, slik at troen styrkes og det blir lettere å rydde av veien faktorer som hindrer troens frukt.
Are you familiar with how the intercessor Rees Howells prayed for healing? We recommend Norman Grubb's book "Rees Howells Intercessor" - healing comes from God together with truth!
Thank you for giving us your email address last week. We are wondering if you received our reply? If so, please let us know whether or not you can help us in our efforts to get a message through to Lars Enarson.
Every blessing, Barbara and Liz.
Trur eg må grava fram igjen boka:
Farrah, Charles : Tro eller overtro ? Ansgar. 1987
Der hugsar eg det stod mykje vetigt om tru og overtru i samband med helbredelse.
mib
Hvis man leser om enkelte personer (f.eks Marie Monsen og Smith Wigglesworth) som hadde erfaring på dette området så skjønner man at tro ofte hadde/har en betydning i forbindelse med helbredelse. Men om "folk flest" kan love helbredelse når de ber for syke er vel noe "dristig" og man bør være YTTERST varsom med å antyde at den syke har for lite tro hvis han ikke blir helbredet. Det er jo DEN SOM BER FOR den syke som skal be "troens bønn" og den syke har vel egentlig vist at han har tro ved å påkalle på forbønn...
Jeg ønsker å stille ett spm i forbindelse med helbredese: Hvis Jesus hadde gått omkring i dag i legemlig skikkelse, tror du han da ville ha helbredet deg?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Mvh C.
MT
Det er mulig det, men jeg synes nok rektoren på Levende Ord Bibelskole understreker dette med troen veldig sterkt. En tro som beror på den som tror. Jeg spør om det virkelig er slik at vi må holde på med å bekjenne, og bekjenneog bekjenne Guds løfter -til vi når et eller annen slags bestemt nivå av tro, før Gud griper inn. Blir det da ikke vel teknisk? Hva sier dette om Gud? Er ikke dette noe som er på linje med det vi har snakket om tidligere, når det gjelder mystikerne og deres "øvelser"?
Jeg heller også til det du sier, at det er av og til et spørsmål om det er Guds vilje å helbrede.
Leins:
Job 35,14 tror jeg er et nøkkelord i denne sammenhengen.
"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham."
Gunnar
Du setter ord på det jeg tenker, men jeg er litt usikker på om denne vekkelsen vil komme. Jeg tror at Gud vil sende vekkelser, men kanskje ikke vekkelSEN. Den store, omfattende som gjelder hele Norge. Det er mulig jeg tar feil, men jeg finner ikke at dette helt stemmer med tiden vi lever i og hva Guds ord sier om frafallet.
Barbara and Liz
Please try again. I have some problems with my email.
Use bolahans@online.no
Yes I have read this book, but I can't remember what Rees says about healing and faith.
C
Det er et veldig interessant spørsmål. Jeg har tenkt mye på det. Nå sier Skriften at Jesus er i går, idag og imorgen den samme. Han lever, så i utgangspunktet burde det ikke være noen forskjell på om Han er legemlig til stede eller ikke.
Når Han da ser ut til å velge å ikke helbrede meg, så kan det kanskje ha en bestemt hensikt?
Jeg tenker i denne forbindelse på den lamme mannen som lå ved Fagerporten i Jerusalem. Jesus må ha gått forbi denne mannen en rekke ganger, men helbreder ham ikke. Når Peter og Johannes dukker opp, formidler de Guds kraft til ham.
Handler dette om Guds velbehagelige tid? Det er forskjell på chronos og kairos tiden i Bibelen. Kairos-tiden er Guds velbehagelige tid. Jesus nevner en sykdom som ikke er til døden, men for at Guds kraft skulle åpenbares og Gud få ære.
Er det en årsak til at ikke alle blir helbredet når vi ber for dem?
Men for å legge til:
Om Jesus fysisk skulle vise seg, så håper jeg inderlig at Han rører ved meg og helbreder meg. Jeg sliter til tider fælt med disse plagene.
Bjørn. Vedr helberedelse har jeg alltid tenkt at helberedelse av legemet er bra, men at det finnes en helberedelse av sinnet og hjertet som er større. Og jeg tror ofte Gud tillater at den fysiske helberedelsen lar vente på seg hvis Han ser at den tjener til et større mål, nemlig indre helberedelse.
Uansett har jeg både lest og hørt om tilfeller hvor det ikke var Guds vilje å helberede, nettopp fordi han hadde en større hensikt,...dvs han brukte den åpenbare lidelsen til å herligjøre sitt navn. Du vet..guds kraft fullendes i vår svakhet.
Jeg er også helt imot dette bekjennelse kjøret. Det er fint med bekjennelse men det må baseres på Guds ord OG guds vilje. Jeg tror det trengs åpenbaring i dette. Jeg er ingen ekspert på dette, men trosbevegelsen har mye å svare for når det gjelder å hype opp en tro som aldri var der i utangspunktet .
Så er det jo også sånn at Gud helbereder på forskjellige måter, noen ganger spontant og direkte, noen ganger gjennom prosesser, og noen ganger gjennom leger. Det husker jeg veldig konkret min mor fikk gjennom et profetisk budskap da hun var syk. Gud bruker leger.
Til slutt tror jeg alle syke skulle lese jobs bok. Den inneholder mye trøst til dem som lider
MT
Jeg skjønner mange blir skuffet når de ikke blir helbredet.
Men blir man ikke skuffet når legen ikke kan hjelpe?
Det er vel ikke bare jeg som har gått skuffet bort fra sykehus og legekontorer?
Løfte om helbredelse er jo en trøst, en mulighet, et håp. Dette skal da ikke være en byrde.
Jeg vet endel om alt dette jeg også Bjørn Olav. Vanskelig å finne noe system i dette med helbredelser. Noen ganger helbreder Gud selv om det ikke er noe synlig tro til stede i det hele tatt. Muligens er troen ikke så lett å måle for oss. Men det er helt klart flere helbredelser der troen forkynnes. Var på et møte med han nigerianeren Ndifon som har opplevd store helbredelser. Mannen var jo "gal". Han lovet både det ene og det andre. Ja, han garanterte vel også helbredelser. Han ga seg ikke, han bare sto på og forlangte at ting skulle skje. Det var helt sykt. Likevel var det noe "sjarmerende" over denne mannen. Han trodde Gud noe så voldsomt og ga seg ikke selv om han "dummet seg ut". Ja, han gjorde i grunn alt for å dumme seg ut. Jeg har aldri vært med på maken til mann. Det var noen ganger så pinlig at jeg trodde jeg skulle dø :-) Men plutselig skjedde det mirakler. Merkelige greier....
Ikke lett å beskrive mine tanker om dette. Ta det for det det er. Jeg foretrekker lik flere å være anonym her.
Hilsen
Hypokonder i Herren
Uff, den var kanskje litt drøy.. :-)
Takk for denne, Bjørn Olav. Eg las sjølv kronikken og for meg var det heile eit gufs frå ei kald og trykkjande tid. Stakkars dei som framleis lever under slik forkynning...
Mvh
Roy-Olav
Husker en historie fra jeg var ung. Predikanten het Reidar og han var veldig opptatt av å gi trøst til dem som ikke ble helbredet.
"Det er ikke alltid Gud helbreder" gjentok pastor Reidar gang på gang i sin preken.
Under vitnemøtet etter prekenen reiser det seg opp en original broder fra østlandet.
"Det er sant som broder Reidar sa, det er ikke alltid Gud helbreder... Men han vil alltid helbrede, er ikke det herlig Reidar" sa vår frimodige broder til predikanten på første benk som ikke akkurat ropte amen.
EW
Hei Roy-Olav
Takk for innspillet. For meg representerer forkynnelsen til denne rektoren, et syn på livet som jeg synes er veldig vanskelig å forholde meg til. Det er et syn hvor det friske, det vellykkede dyrkes. Jeg skulle ønske mange ser videoen jeg har lagt ut i dag. Den representerer et helt annet syn, nemlig at Gud også finnes i lidelsen, og faren til denne sterkt funksjonshemmede mannen, ligner veldig på Gud, synes jeg.
Som kjent hadde Paulus en torn i kjødet. Det var nok ikke uten tro at han ba om å bli kvitt den. Ikke trengte han å bekjenne i det uendelige heller. Men Herren sa: Min nåde er deg nok....
Mvh.: Birgir
Birgir
Du har aldeles rett. Det står at han bad tre ganger om at Gud skulle fjerne den. Det betyr vel at han bad gjentatte ganger, uten at han fikk det bønnesvaret han ønsket seg.
Just sent an email, hope it gets to you OK!
Barbara & Liz
Litt på siden kanskje, men..: I Afrika så jeg ofte tiggere på gatene som var krøplinger. Tenkte av og til at en burde vel kunne gjort som Peter og Johannes og si: "Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg... Stå opp og gå!" Men hvis jeg skulle være ærlig måtte jeg heller sagt: "Tro til å se deg helbredet har jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg, her har du noen franc!"
Det må vel være greit å vedkjenne oss at vi ikke praktiserer dette med helbredelse alltid? Det er mange andre viktige ting å være opptatt med ellers. F.eks så kjenner jeg til en kur som effektivt kan helbrede en lidelse som nesten en milliard mennesker i verden lider av: Nemlig MAT - for de som sulter (som kjent kan mer jordbruk enkelt framskaffe denne "medisinen")
Torgeir
Eg blir nesten litt nostalgisk når eg høyrer Levende ord rektoren.
"Name-it-and-claim-it" teologien trudde eg avgjekk med døden på slutten av nittenhundre talet.
mib
Torgeir
Du har aldeles helt rett. Hadde de som er så opptatt av helbredelse for kroppen, vært like opptatt av hva Gud sier om rettferdighet, så hadde millioner av mennesker i dag spist seg mette.
Rettferd er også profetisk.
En sann apostolisk forkynnelse må også inneholde dette aspektet. Jeg undres hvorfor ikke dette kommer tydeligere frem i en del sammenhenger hvor helbredelse forkynnes så sterkt?
mib
Det ser dessverre ut som det enten er seiglivet, eller så har det gjenoppstått!
Enig med deg, Bjørn Olav! Vi skal ikke love noe på Guds vegne! Men vi skal forkynne Guds ord, og vi skal be!
En liten tanke: Om vi hadde tro slik som Peter og Johannes, - var det nødvendig å be da? De bad da ikke!
Eg kan vanskeleg sjå at frelsesløftene og løftene om lækjedom er parallelle i Skrifta. Barnekår hos Gud er ein rett me har i Jesus (Joh.1:12). Men hadde me same retten til lækjedom, ville jo ingen kristne vore sjuke i det heile, og me hadde vel heller ikkje døydd. Men det gjer me jo. Det seier seg sjølv at full gjenoppretting høyrer den komande verda til. Som kristne har me 3 rettar: Barnerett, arverett og bønerett. Alt anna er goder og gåver som Gud gjev oss ut frå desse rettane. Trua er vårt "mottakarapparat". Men den også må vera gjeven av Gud, og ikkje tilteken ved mental øving. Den sjuke som veit og kviler i at Gud er alle gåvers gode gjevar og som lever tett inn ved Jesus, har meir enn nok tru til å bli lækt når som helst. Då er det berre tillitsfullt å venta på Guds time, og handla på Guds openberring når den kjem.
Jens
Jeg likte dette veldig godt:
"Som kristne har me 3 rettar: Barnerett, arverett og bønerett. Alt anna er goder og gåver som Gud gjev oss ut frå desse rettane."
Dette skal jeg huske, og jeg kommer sikkert til å bruke det også! Takk, dette velsignet meg storlig.
Jeg kommer i tanke den verkbrudne mannen som ble firet ned gjennom taket fordi det ikke var plass til å komme inn ellers. Jesus ba ikke om at han skulle bekjenne noe som helst. "Din tro har frelst deg. Stå opp, ta din seng og gå."
Peter og Johannes på vei til templet. De ba ikke tiggeren om å bekjenne noe som helst. Men Peter sa: "Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!"
Det finnes mnage eksempler på at det IKKE er bekjennelse på bekjennelse som er viktig når det gjelder helbredelse. Det som kanskje mangler mest, er at den som ber IKKE HAR VÆRT I BØNN OG FASTE. Det er en del som ikke kan drives ut uten ved bønn og faste. Det er Jesu egne ord. Det er mange fra den såkalte "troesbevegelsen" som har sagt til de som ikke ble helbredet at: "Du har ikke nok tro". Det er fullstendig feil. Hva med dem som har tro som et sennepsfrø? Det er ikke rare troen som skal til alltid. Mange ganger er det de som selv har opplevd å be til helbredelse for andre som blir syke. De blir så bedt for, men opplever IKKE helbredelse. Så bekjennelse i det uendelige er IKKE avgjørende.
Mvh Birgir
Ja, Bjørn dette er sannheten.
Jesus helbredet syke, "dere skal gjøre større under enn dette," sa Jesus, for Jeg går til Min Fader..."
Da Jesus oppgav Ånden på Korset, så ble den utøst for hver den som tror- og på denne måten blir det større under, altså mange tusen som til slutt ber i Jesu navn om frelse.
Så en liten info, Jesus sa alltid, fordi din tro er så stor, så er han helbredet. Altså ikke ensbetydende med troen til den som lider, men troen til de som ønsker å hjelpe til, de som ber, og her var det jo på Jesu tid de en gang firte en mann ned i en båre til Jesu i full trengsel. Mannen var meget syk. Da sa Jesus, fordi deres tro er så stor er han helbredet.
Men det er Herren som kjenner hjertene og Han helbreder dem Han vil. Det er utenfor vår fatte-evne. Men det er en liten ting til, fordi hvis vi ber en troens bønn, og vi vet at Herren Jesus Kristus er den samme i går i dag, ja til Evig tid den samme, så betyr det at Han er uforanderlig. Når Han har gjort en ting, så kan Han ikke gjøre noe annet neste dag, Himmel og Jord skal forgå, men Hans Ord skal bestå, der har dere det. Det kan ikke slå feil.
Det er vi som snubler og ramler, ikke HAN.
Mer om emnet, Jesus og helbredelser:
http://bmonline.no/html/kristendom.html
Vennligst
Bjørgulf Mortensen
Hei.
Vi har en viktig skoleoppgave, og lurer på hvem som har malt dette bildet?
Setter stor pris på svar!
Det vet jeg dessverre ikke.
Jeg lurer på hva tro er.. Noen snakker om å tro, som noe man gjør i kirka. For man skal vite. Altså når man ikke vet, så er tro brukt som "kansje". Men "TRO", slik det omtales i bibelen, er å vite. Men hva.. Full overbevisning om det man ikke ser? Dreier det seg om å ha autoritet i den åndelige dimensjonen? Da er det vel ikke den som blir bedt for som skal tro, men den som ber for en.
Gud er ikke avhengig av min tro eller overbevisning. Hans verk er uendelig mye større enn hva jeg er i stand til å forstå. Jeg vet så lite, men det lille jeg vet, er det jeg har erfart. Jeg trodde ikke på Ham, men jeg ble helbredet! Altså var det ikke mitt verk.
Legg inn en kommentar