Rektor ved Levende Ord Bibelskole i Bergen, Thor Helge Ligård, har skrevet en kronikk som gjengis i dagens utgave av Dagen/Magazinet. I kronikken går han i rette med pastor Ola Emil Sprakehaug, som i forbindelse med et intervju med Kristelig Pressekontor, i anledning Pinsevennenes predikantkonferanse, uttalte at å gi lovnader om helbredelse til den som ble bedt for, var usunn forkynnelse.
I kronikken sier Ligård blant annet: "Det er ikke mulig å neglisjere Bibelens løfter om helbredelse til den som tror. Ingen kan be troens bønn uten først å være overbevist om at Gud har lovet det vi ber om."
Jeg tenker at apostelen Paulus kunne ikke hatt mye tro han da, som anbefalte Timoteus å bruke "litt vin for din mage og for de sykdommer du så ofte lider av." (1.Tim 5,23) Hvorfor ble ikke Timoteus helbredet, det står at han jevnlig led av sykdom. Paulus kunne heller ikke hatt tro når han ba for Trofimus, fordi han "etterlot jeg i Milet fordi han var syk." (2.Tim 4,20) Og han kunne i hvert fall ikke ha tro når han reiste til de galatitiske områdene, fordi vi leser om at han kom til dem i stor legemlig svakhet.
Men selvsagt hadde Paulus tro, og han ba i tro.
Lasarus hadde neppe noen slik tro som rektor Ligård taler om. Han ble syk og døde, men Jesus vekket ham opp igjen. Søstrene hans, Marta og Maria, kunne heller ikke ha noen tro, slik Ligård mener troen er. De så jo at broren ble syk, og døde. Ba de? Selvsagt. De både gråt og ba og tryglet Gud. Det er jeg aldeles sikker på.
Jesus kom til Betesda dammen. Der var det mange syke. Èn ble hebredet. Hvorfor ikke alle?
Jeg tror vi skal være frimodige i å be for syke - mye mer enn vi er.
Jeg tror at Gud helbreder, og jeg tror også at helbredelse kan være en prosess, hvor helbredelsen kommer etter hvert.
Men jeg er lei av å bli anklaget fordi jeg ikke har tro. Jeg sliter med tre kroniske sykdommer. Jeg er blitt salvet og bedt for mange ganger, men jeg er ikke helbredet. Har jeg ikke tro? Neppe, slik Ligård presenterer det.
Når troen blir krav og strev, og ikke hvile, da er det noe galt fatt.
Ligård etterlyser at vi må stå i tro, bekjenne Guds løfter inntil helbredelsen kommer. Javel, men om den ikke kommer? En far og en mor står anklaget i USA disse dagene fordi de "sto i tro" for sin datter, nektet å gi henne medsiner, og hun døde. Noen injeksjoner med insulin ville ha reddet hennes liv. Men for dem var det vantro å ta medisinen. De trodde jo at Gud skulle helbrede deres datter.
Det er lenge siden jeg har lovet noen å bli helbredet når jeg ber for dem. Men jeg ser mange bli helbredet når jeg ber. Det jeg gjør er at jeg overlater dem i Herrens hender. Uansett hva som skjer er de trygge der.
Jeg håper vi får en ny samtale rundt disse vanskelige tingene, for det er mange som har fått det vondt verre etter å ha blitt konfrontert med slike uttalelser som Ligård kommer med. Jeg er glad for at Ola Emil Sprakehaug ikke legger nye steiner til ei for mange allerede tung bør.
Men la jeg understreke dette, så det ikke er noen misforståelse:
Jesus helbreder fortsatt!
Vi skal salve og be for de syke.
Og Gud vil stadfeste sitt ord med tegn og under.
Men at alle ikke blir helbredet, er et av troens mysterier. Ikke engang i Kathryn Kuhlmans møter, ikke engang når Jesus vandret på jord. Gud vet.
