Profetisk: Et ord fra Herren for en tid som denne

I forbindelse med arbeidet med å skrive kommentarer til Filipperbrevet, som jeg straks er ferdig med, tror jeg Gud har talt til meg med utgangspunkt i Fil 4,8: "... alt som er rent... legg vinn på det." Plutselig kom en sterk hellighetslengsel over meg. Jeg kjente at jeg måtte innvie meg på nytt for en tid som den vi lever i nå. For meg ble dette et ord Gud taler nå, inn i mitt liv, og jeg vil tro i mange andres. Det er sjeldent at jeg har opplevd det så sterkt. 

Profeten Jesaja opplevde Guds herlighet og reaksjonen til Jesaja er typisk for alle som opplever denne herligheten: "Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine øyne har sett Kongen, Hærskarenes Herre." (Jes 6,5) I møte med Guds herlighet, Hans renhet, blir alt annet urent. 

Sakarja forteller om øverstepresten Josva som står for Guds engels ansikt  i "skitne klær" (Sak 3,3) og apostelen Johannes forteller om menigheten i Sardes at det fantes noen "få navn ikke har flekket til klærne sine" (Åp 3,4)

Noen få! Tenk det! Noen få.

De andre hadde skitnet til klærne sine. 

En av de tingene Jesus kom for å gjøre for oss var å gi oss et klesskifte! "De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet fir motløshets ånd..." (Jes 61,3)

Øverstepresten Josva fikk byttet ut de skitne klærne sine: "Engelen tok ordet og sa til dem som sto foran Hans ansikt: Ta av ham de skitne klærne! Til Josva sa han: Se jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud. Jeg sa: La dem sette en ren turban på hans hode! Så satte de en ren turban på hans hode, og de tok på ham klærne mens Herrens Engel." (Sak 3,5-5)

Til menigheten i Sardes sier Herren, til de som ikke har flekket til klærne sine: "De skal gå omkring med Meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av livets bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og Hans engler." (Åp 3,4-5)

I et av sine syner ser Johannes de som kommer ut av den store trengsel. De karakteriseres på følgende måte: "Deretter så jeg en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene. De ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, Han som sitter på tronen, og Lammet! Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesener, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud og sa: Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og æren, kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Hvem er disse som er iført hvite kjortler, og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Da sa han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel. de har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp 7,9-14)

Hvite kjortler. Vasket rene i Jesu blod. Det er hva som gjelder. Det er mulig å flekke seg til. Da må vi vaskes rene.

Herren har kledd sin brud i høytidsskrud -  Hans rettferdighet. Hun er strålende vakker.  Hadde vi bare sett og forstått hvor vakker Bruden er!! Det er ikke for ingenting at vi kalles hellige! Glem ikke at vi er et KONGELIG presteskap! Vi skulle ikke være duknakkede, utslåtte, nedkjempet - vi er kongelige! Verdige. På grunn av Jesu blod. Når vi møter de hellige skulle vi vise dem verdighet, ære. De er jo alle kjøpt fri og de har gjort sine kjortler hvite i Lammets blod. Snakk ikke ned en medtroende. Da tråkker du på Jesu verk.

Denne sangen blir jeg stadig minnet om: 

Från Frälsaren på korsets stam ljus faller på min dräkt. Då träder syndens fläckar fram, jag blir med rövarn släkt. Men han som var mot rövarn god, han tvår mig snövit i sitt blod. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

Min synd låg mellan mig och Gud, så hög som bergets kam, och hindrade mitt böneljud att nå till Herren fram. Då kastar Gud bakom sin rygg all synden min, nu är jag trygg. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

I havets djup min synd blev sänkt, o evangelium! Det är som hade Herren tänkt: Jag vill se ut ett rum, där synd kan stängas in så väl att aldrig mer den når din själ. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud.

Som molnen flyr för solens sken och ej en sky blir kvar och himlen strålar klar och ren, där nyss blott töcken var, så plånar Gud all synden ut och gör på alla sorger slut. Så helt förlåter Gud, så helt förlåter Gud. 

Text: Kämpe Gleerup 1913 Melodi: Artur Eriksson 1955

Profetiske forbilder

Siden det ikke feires noen gudstjeneste i hjembyen min denne søndagen, har jeg brukt søndagsmorgenen med en åpen Bibel og studert 3.Mos 16 - kapitlet som handler om Den store forsoningsdagen.

Det er et svært interessant og spennende kapittel, fylt med profetiske forutsigelser om den kommende Messias, om Jesus. Det var spesielt en ting jeg stanset ved, nemlig den befalingen Gud gir Moses om å stenke noe av blodet fra den slaktede oksen 'syv ganger med fingeren'. (3.Mos 16,14) Og så leser vi vider i vers 15-17:

"Deretter skal han slakte den bukken som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget. Han skal gjøre med bukkens blod likesom han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen. Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet seg med. Likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blant dem midt i deres urenhet. Det skal ikke være noe menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen. Slik skal han gjøre soning for sitt hus og for hele Israels menighet."

Etter å ha lest teksten ble jeg sittende å tenke på hvilken måte dette ble oppfylt i Jesus, han som er vårt sonoffer, og jeg kom til å tenke på at Jesu blod også ble 'stenket syv ganger'. Her er hva jeg fant:

1) Det skjedde første gang i Getsemane: "Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som blodsdråper som falt ned på jorden." (Luk 22,44)

2) Andre gangen det skjer er i yppersteprestens gård: "Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker." (Matt 26,67)

3. Tredje gangen er når de i forbindelse med mishandlingen av Jesus når en av vaktene "ga Jesus et slag i ansiktet" (Joh 18,22).

4) Fjerde gangen er når Jesus blir pisket med en spesiell pisk hvor det var festet metallbiter, for å gjøre mest mulig skade, den såkalte 'romerske nihalede katten': "Senere tot Pilatus Jesus og lot ham hudstryke." (Joh 19,1)

5) Femte gangen er når de presser tornekronen ned over Hans hode: "Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans." (Matt 27,29)

6) Sjette gangen er når de slår naglene inn i Hans hender og føtter: "Da korsfestet de ham..." (Mark 15,24)

7) Syvende gangen skjer det når Jesus er død og en romersk soldat går frem "stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann." (Joh 19,34)

Guds Lam - som har seiret. Del 4

I sendebrevene omtaler Jesus de han kaller for 'overvinnere'. De skal finnes med i den menighet som 'dødsrikets porter' ikke har overvunnet.

Det er de som står seirende til slutt. Det er ikke snakk om en seier som er vunnet på grunn av fysisk overlegenhet, kløkt, veltalenhet, eller hva antall mennesker angår.

Åpenbaringsboken avdekker for oss hva krigen mot de hellige handler om, og gir samtidig svar på hva som er så karakteristisk for disse overvinnerne, 'de som seirer', som Jesus selv taler om:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham. Så hørte jeg en høy røst i Himmelen si: Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt er kastet ned. Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrds ord, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden' (12,10-11)

En overvinner bærer altså disse tre karakteristiske trekk:

1) Det er Kristi blod som er selve hemmeligheten til å kunne bli stående
2) Det ord han eller hun avlegger som din bekjennelse
3) Troen de bekjenner seg til er verd å dø for.

Apostelen Peter hjelper oss til å forstå betydningen av Lammets blod:

'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk'. (1.Pet 1,18-19)

Det er kun blodet som renser oss fra all synd, ikke noe annet:

'... og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd'. (1.Joh 1,7)

Det er ikke et hvilket som helst vitnesbyrd som gjør oss til overvinnere! Det er kun det vitnesbyrdet som bringer ære til Lammet, som vitner om frelsen og Golgataverket. Som peker bort fra oss, men som peker på den frelsesgjerning Herren Jesus har gjort for meg og Den Hellige Ånds verk i mitt liv.

Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver apostelen Paulus: 'Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd ...' (2.Tim 1,8) Og apostelen Johannes forteller at det var for 'Guds Ord skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrd skyld' (Åp 1,9).

I sine syner forteller apostelen Johannes om martyrene. Deres liv var preget av dette: 'Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alterer sjelene til dem som var blitt drept for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd de holdt fast på'. (Åp 6,9)

Dette vitnesbyrdet handler om den apostoliske forkynnelsen av Jesu Kristi død, oppstandelse og himmelfart. Det vitnesbyrdet skapte problemer for apostlene, og det vil skape problemer for alle som vil stå for den apostoliske forkynnelsen. Viker vi av fra denne forkynnelsen, vil vi ikke få noen problemer, verken med vår motstander, djevelen, eller med mennesker. Men da vil vi heller ikke avlegge noe vitnesbyrd som gjør oss til overvinnere.

Og til slutt: Overvinnerne er de som ikke har sitt liv kjært, like til døden. Er din tro verd å dø for?

Ta deg gjerne tid til å lytte til denne sangen fra Mount Zion Snellville Baptist Church om Kristi dyrebare blod:

https://www.youtube.com/watch?v=8pBurIrpFK0

(fortsettes)

Guds Lam - som har seiret. Del 3

Bederen, teologen og oppbyggelsesforfatteren, Ole Hallesby, skrev følgende fra sitt hjem på Vinderen i Vestre Aker i februar 1915:

'Av oppbyggelsesbøker kjenner jeg ingen som jeg har lest så mange ganger. Den er i en sjelden grad mettet med det evige livs ord'.

Hvilken bok snakker Hallesby om?

'Veien i Lammets spor' av Georg Steinberger (bildet).

Jeg har forsøkt å finne ut hvem denne Georg Steinberger er, uten å lykkes. Jeg vet ikke noe mer om ham enn at han ble født i 1865 og at han døde for 110 år siden, altså i 1904.

Men Hallesby legger til en setning i forordet, som sier ikke så rent lite:

'Gjennom årelange, svære lidelser var det forfatteren lærte å se Frelserens lammeskikkelse og gå Veien i Lammets spor'.

I januar 1959 skriver Hallesby et nytt forord til denne boken, hvor det heter:

'For mange år siden skrev jeg ovenstående forord til det første opplag av denne bok. Og jeg har intet å trekke ifra denne anbefaling, men heller intet å legge til. Jeg ønsker bare at boka med sine stille strømmer av velsignelse må finne vei inn til de lidende sjeler'.

'Veien i Lammet spor er den eneste man kommer fram på. Den er veien hvor man finner varig fred, hvor man lever et fruktbart liv, hvor man blir en overvinner, hvor man når herligheten. Den som følger Lammet på dets vei, kommer dit hvor Lammet er. Og Lammet er midt i tronen. Ingen annen vei fører dit'.

Slik åpner Georg Steinberger boken.

Han henviser til ordene fra Åpenbaringen 14,4:

'Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble kjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og Lammet'.

For Georg Steinberger, for Ole Hallesby, for tusentalls andre, er veien i Lammets spor den eneste veien man kan gå. Både med tanke på frelsen, men også på helliggjørelsen.

I dag mediterer jeg over ordene fra Kristushymnen i Fil 2,7:

'... men han ga avkall på sitt eget ...'

I en annen oversettelse står det:

'... men Han uttømte seg selv ...'

Dette er Lammets vei.

Hva gir jeg avkall på for å følge Lammet?

(fortsettes)

Guds Lam - som har seiret. Del 2

Underlig. Mens jeg arbeidet videre med artikkelserien om Guds Lam, kom jeg over en preken holdt av Charles Haddon Spurgeon, i Metropolitan Tabernackle, 25. august 1889.

Det er 125 år siden -  på dagen i dag!

Det vil si at 25.august 1889 var på en søndag, og Spurgeon besteg da talerstolen i den store baptistkirken i London og talte over Joh 1,35-36:

'Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Og mens han ser på Jesus, som kom gående, sier han: Se der! Guds Lam'.

Tilfeldig? Neppe, jeg tror ikke på tilfeldigheter, men på 'gudfeldigheter'! Jeg har lenge følt at jeg skulle rette oppmerksomheten min mot Bibelens undervisning om Guds Lam, om Lammet som har seiret. At Gud leder min oppmerksomhet mot en preken av Spurgeon denne dagen, nøyaktig 125 år etter at han holdt den, og at dens tema er 'Guds Lam', handler om Guds kairos-tid: Guds velbehagelige tid.

Bibelen opererer nemlig med to tidsbegrep: Chronos-tiden, som er klokketiden, og Kairos-tiden: Guds velbehagelige tid. Et eksempel på Kairos-tiden er Gal 4,4: 'Men da tidens fylde (kairos) kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at vi skulle få del i barnekåret'.

'I kveld', sier Spurgeon med sin sobre røst, mens et fullsatt Metropolitan Tabernackle, lytter intenst til pastoren som er blitt kalt 'Predikantenes fyrste':

'er det ikke min intensjon så mye å preke en preken som det er å be dere som har sett Guds Lam om innstendig å se på Ham enda mer intenst, for å studere Ham mer, og spesielt be om at kraften i Den Hellige Ånd skal åpenbare Ham for dere. Jeg vil bønnfalle alle dere, som har sett andre steder, om å vende blikket bort fra den resultatløse søken etter fred og liv, og til å komme og "Se, Guds Lam, som tar bort verdens synd." Måtte Guds Ånd åpne øynene dine, og løfte deres hjerter, slik at dere denne kvelden, kan se til ham og leve!'

I sin preken understreker Spurgeon at Døperen Johannes selv hadde 'sett' Jesus som Guds Lam. 

Det er en forutsetning for å peke på Guds Lam for andre. 

Det er derfor Spurgeons ord er så viktige. Mer enn noensinne - tror jeg - trenger vi å 'se' - få åpenbart ved Den Hellige Ånd - Guds Lam. Lammet som bærer all verdens synd. Dine og mine. Soner. Forsoner. Gjenoppretter.

Og mens jeg skriver disse linjene, minner Gud meg om en sang, en gammel sang, som nok for det meste er glemt. Det skrives ikke slike sanger mer, tror jeg:

Ca 1884 - altså for ganske nøyaktig 130 år siden - skriver Amelia M. Hull, en kjent salmeforfatter, en salme som har fått stor betydning for mange kristne. Hun så virkelig Guds Lam:

Det er liv i et blikk på det blødende Lam.
Det er frelse, o synder, for deg.
Hev ditt øye til korset,
i tro og bli frelst.
Se til Ham som tok dommen på seg.

Kor: Se, se, se og lev! Der er liv
i et blikk på det blødende Lam.
Der er frelse, o synder, for deg!

Hvorfor hang vel Guds Sønn hist
på Golgata kors, Hvis din straff der på Jesus
ei falt? Hvorfor fløt fra Hans sår det
uskyldige blod. Hvis din syndeskyld er ei betalt?

Ingen angerens tårer forsoner for synd
- ingen bønn, kun det rensende blod.
Fly til Ham som utgjød det, å fly
denne stund. La deg to i den rensende flod.

Å betvil ei at blodet utsletter
din skyld. Husk hva Gud selv i Ordet har sagt:
Hans besluttede råd ble ved Sønnen fullført.
Alt er gjort og forsoning fullbrakt!

Kom og ta nu hos Jesus det evige liv.
Denne gave ervervet deg er: Hold det fast
ved din tro på Hans utgydte blod: Å bevar
det, og tvil aldri mer.

(Nr 382 i sangboken: Maran Ata. Samlet av T.B. Barratt, 11.utgave, Filadelfiaforlaget A/S, Oslo 1972)

Kristi dyrebare blod

I dag vil jeg gjerne få dele noe som Egil Strand, en av pinsebevegelsens nestorer, har skrevet om Kristi dyrebare blod. Strand har hatt utgangspunkt i det apostelen Peter skriver i sitt første brev:

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam'. (1.Pet 1,18-19)

Finnes det noe i hele verden som er mer kostelig, mer dyrebart, enn Jesu blod? Det er jo takket være dette blod at millioner av fortapte syndere er blitt benådet. Det er i sannhet 'kraft i Jesu blod å rense hvit som sne'. Hvem kan vel fatte dette mørke av synd, synd av alle slag, i alle land, til alle tider - opprør, hat, ondskap, urenhet, en stinkende kloakk som har veltet ut over jorden. Men alt blir tilgitt, selv de mest himmelropende synder, når synderne kommer til Frelseren og tror på Ham som er en soning for våre synder, fordi Hans blod ble utgytt. Og alt blir rent, for Jesu, Guds Sønns, blod renser fra all synd.

De mange forvandlede menneskene, de omskapte hjemmene, alt det nye, lyse, rene og trygge som kom inn i de tusener hjerter og hjem, alt dette har vi å takke Jesu blod for. Ja, i sannhet, det er dyrebart!

Og det er i dyrebart fordi det er Guds Sønns hjerteblod. Det var bare dette som kunne sone for vår synd og betale gjenløsningsprisen. Bare Han kunne gjøre fred ved korsets blod. Hadde Han holdt det tilbake, hvor kunne vi da ha vendt oss i vår nød?

La oss aldri bli trett av å prise Ham som kjøpte oss så dyrt! Vi kan ikke fatte storheten i dette, heller ikke de veldige dybder i forsoningens hemmelighet. Men det er nok for oss å vite at her er frelse å få, her er vi trygge, endog ansikt til ansikt med en hellig Gud.

Ja, her kan vi hvile trygt. Ingen må si: jeg er uverdig, og derfor våger jeg ikke tro. Alle er uverdige, og uten Kristi dyre blod var alt håpløst - evig og ubønnhørlig. Så dyrebart er Kristi blod at det - og bare det - sikrer oss evig trygghet og evig salighet tross all synd og uverdighet som ellers ville stenge oss ute. Han har åpnet veien, en ny og levende vei, og det gjorde Han da Ha gav sitt blod for å kjøpe oss fra jorden til Gud.

Og nådens dør står alltid åpen, så lenge nådens tid varer. Og skulle synden ha tatt frimodigheten fra deg, har et alvorlig nederlag skremt deg bort fra Frelseren, da må du ikke vente et øyeblikk lenger, hvorfor vil du deg selv så vondt? Skynd deg til Ham, for enda er det det den samme kraft i Kristi dyrebare blod, Enda er det sant at Han renser når vi bekjenner, enda er det sant at 'her roper Jesu sved: Barmhjertighet, barmhjertighet'.

Den blodkjøpte menigheten

Den siste tiden er det blitt så stort for meg at Kristi menighet er en blodkjøpt menighet.   

Når apostelen Paulus skal ta avskjed med de eldste i menigheten i Efesos, så advarer han dem at det skal 'komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene til seg'. (Apg 20,29-30)

Det er i denne sammenhengen at apostelen taler om den blodkjøpte menigheten! Hør:

'... Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod'. (v.28)

Apostelen Peter er inne på det samme i sitt første brev:

'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam'. (1.Pet 1,18-19)

Kristi dyrebare blod! Merk deg uttrykket! Det kostet Jesus livet å kjøpe menigheten fri!

Også apostelen Johannes er inne på dette:

'... Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod'. (Åp 1,5)

Kristi menighet
Når Jesus selv underviser om menigheten så understreker Han sterkt dette: 'min menighet' (Matt 16,18)

Det er ingen annens menighet! Det er Kristi menighet! Og denne menigheten er blodkjøpt! Det legger et alvor til som vi bør besinne oss på!

Denne menigheten kan bli utsatt for forførelser, men den vil vil bestå. Jesus gir løfte om at 'dødsrikets porter skal ikke få makt over den'. (Matt 16,18)

Dette er den blodkjøpte menigheten.

Det finnes ingen nasjonal kirke. Noe slikt finner vi ikke noe eksempel på i Det nye testamente. Menigheten er universell og den er lokal, og den får alltid et lokalt uttrykk.

De som er en del av den er de som er blitt kalt ut av denne verden, de har bekjent og omvendt seg fra sine synder, gjort Jesus til Frelser og Herre, og har latt seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Dette er den blodkjøpte menigheten.

Og blodet som har kjøpt den fri er 'Kristi dyrebare blod'. Det kostet alt. Det kostet Jesus livet.

Jesu dyrebare blod, del 3

Her følger tredje og siste del av David Wilkersons undervisning om Jesu dyrebare blod:

3. Hva er Fordelene Som Flyter fra Jesu Blod,
Så Snart Ditt Hjerte er Blitt Bestenket?

---

• 1. Jesu blod forløser oss fra synd og mørkets makt.

"I Ham har vi forløsningen ved Hans blod ...." (Ef. 1:7)

Vi er ikke lenger under fordømmelse eller frykt!

Mange mennesker har blitt forløst og rettferdiggjort ved blodet -- men de vet det ikke, fordi de lever i frykt og fordømmelse. De har satt sin tiltro til Herren, men de har ikke gått inn i den herlighet det er å ha blitt rettferdiggjort ved blodet.

De er som en mann som har pådratt seg en enorm gjeld, og ikke kan betale den. Hans velstående sjef kommer gående og betaler gjelden uten å fortelle det til sin ansatte -- og kaller ham så inn for å gi ham den gode nyheten.

Mannen setter seg ned, blir overrakt gjeldspapirene, og blar gjennom papirene for å se på den gjelden han har pådratt seg. Han tenker med seg selv: "Jeg vil aldri bli istand til å betale alt dette. De kommer til å kaste meg i fengsel."

Når adm.dir. får se mannens fryktsomme ansikt, blir han forvirret. Han sier: "Unnskyld meg -- tok du en titt på side én, der står det: 'Innfridd.' "

Mange kristne er som denne mannen: De vet ikke at deres synder er dekket over, innfridd! Vi må inn i denne kunnskapen i tro for å få fordelen -- som er fred med Gud!

• 2. Jesu blod har kjøpt hele Guds kirke.

".... for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod." (Apg. 20:28)

Kristi kirke er ikke til salgs! Glem forestillingen om at Satan får Hans kirke til å falle. Ikke vri hendene og beklag deg: "Å nei, kirken er på vei til helvete." Nei -- den er på vei til himmelen.! Hvorfor? Den har blitt "blodkjøpt" for all evighet!

• 3. Jesu blod river ned alle murer.

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned gjerdet som skilte dem, fiendskapet." (Ef. 2:13-14)

I Times Square Church har dette en særdeles betydning. Mer enn sytti nasjonaliteter tilber her, men vår kirke har ingen vegger, ingen nasjonaliteter. Vi er alle ett i Kristus -- en blodbestenkt kirke. Sikkert er det, at de som er blodbestenket har ikke lengre noen vegger. De har alle blitt revet ned!

• 4. Jesu blod helliggjør oss.

".... og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Dette burde forårsake et stort tros smil i ansiktet ditt. Du er helliggjort -- bestenket ren! Dette er et kontinuerlig verk av den Hellige Ånd.

• 5. Kristi blod overvinner Satan og sender ham på flukt.

"De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet ...." (Åp. 12:11)

Hva er det ord de vitnet? Det er ganske enkelt dette: "Jeg tror på blodet! Jeg vitner om den seirende, overvinnende kraften i Jesu blod -- og jeg proklamerer dets fullkomne seier!"

Hvis du vil overvinne djevelen, hold fast på blodet -- og proklamer dets seier!

• 6. Blodet gir oss adgang til det Aller Helligste -- til vår Himmelske Far -- uten bebreidelse.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen." (Hebr. 10:19)

Vi kan komme til vår Far frimodig -- uten frykt!

---

4. Hva Forventer Gud av Oss,
Så Snart Vi er Blitt Bestenket med Jesu Blod?

---

Er vi forpliktet på noe vis ved denne bestenkningen? Ja -- i høyeste grad! Dersom vi er blitt bestenket med Jesu blod, blir vi befalt å gjøre to ting:

• 1. Vi skal vandre i fred -- og ikke tvile mere !!

Da Moses stenket blod på Israelittene som hadde syndet, så tvilte de ikke en eneste gang på at de var benådet og godtatt av Gud. De stolte på denne bestenkningen.

I dag, så er ikke det blodet som vi er bestenket med fra okser, geiter eller sauer -- men fra Kristus, Guds Lam. Men alikevel har vi mere tvil, mere frykt enn disse Israelittene.

Martin Luther sa det er blasfemi å ta tilbake til oss selv de syndene som ble lagt på Kristus. Jeg er enig!!

Det er absolutt helligbrøde å gå omkring i frykt, skyldfølelse, fordømmelse -- og å si :"Bibelen sier at ved troen er jeg renset, rettferdiggjort og beskyttet fra Satans makt -- men tross det kan jeg ikke tro at en slik herlig ting er mulig!"

• 2. Vi skal prise Gud med et takknemlig hjerte -- og aldri tvile !

Vi blir befalt å takke Gud for det dyrebare Jesu blod, med høye lovprisninger:

".... vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen." (Rom. 5:11)

"Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!" (Sal. 32:11)

"Salig er det folk som kjenner til jubel! ...." (Sal. 89:16)

"Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud.
For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg ...." (Jes. 61:10)

Proklamer seieren ved Jesu blod i ditt liv. Og begynn å lovprise Ham nå for løftet om den store forløsningens dag som ligger foran deg.

Jesu dyrebare blod, del 2

Her følger andre del av undervisningen til pastor David Wilkerson om Jesu dyrebare blod:

2. Hvordan Blir Jesu Blod Stenket på Hjertet?

Det er tragisk at så mange troende ikke nyter kraften og fordelen ved Jesu blod. Skriften gjør det klart -- det er viktig for oss å vite hvordan blodet har blitt stenket på våre hjerter. Dette blir gjort på to måter:

• 1. Jesu blod blir stenket på oss ved den Hellige Ånd som bor i oss.

Jesus stenker Sitt eget blod på oss når vi, i tro, mottar Hans fullbrakte verk på Golgata. Dette er ikke en fysisk bestenkning ; det er snarere en lovlig, åndelig meddelelse. Han stenker blod på våre hjerter som gjensvar på vår tro. Og inntil vi i sannhet tror på kraften i Hans offer på Golgata, kan ikke Jesu blod forårsake noen virkning på våre sjeler. "Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, ...." (Rom. 3:25a)

Kirker over hele verden deltar i nattverden regelmessig. Men Paulus advarer oss mot å ".... ete brødet eller drikke Herrens kalk uverdig, ...."(1. Kor. 11:27). Dette betyr ikke bare å delta i en nattverdshandling etter at vi har sviktet på en eller annen måte; for vi vet at dersom vi angrer vår synd, vil Jesus ".... forlate oss syndene, og rense oss fra all urettferdighet." (1. Joh. 1:9).

Nei -- jeg tror Paulus sier at vi må akte Kristi legeme på rett vis. Han snakker om å komme til Herrens bord, drikke av kalken med Herrens blod -- uten å tro på kraften i dette blod! Det har med å sitte i fordømmelse og frykt -- uten å tro at Kristi blod har rettferdiggjort og helliggjort oss i Guds øyne.

Mange troende er fordømt bort fra den vidunderlige opplevelsen av Herrens bord, fordi de ikke kommer til blodet i tro. Paulus sier: " Ikke rart at så mange er svake og syke blant dere. Dere forblir svake fordi dere ikke tror på den totale seier ved Kristi blod!"

Slike kristne sier, egentlig: "Jeg vet at det er underfullt å ha blitt rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi blod. Men jeg har fremdeles problemer med å tro at Herren regner meg som rettferdig. Tross alt, jeg har fremdeles ikke kommet fram. Jeg kjemper fremdeles."

Dere som er elsket av Gud, det sikreste beviset på troen er hvile! Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil det føre din samvittighet og din sjel til hvile. Og når du kommer til Herrens måltid, og tar del i kalken, kan du si: "Jeg tror jeg er frelst, tilgitt, helbredet, fordi jeg tror på blodet. Jeg setter min lit til det!"

• 2. Jesu blod blir stenket på vår sjel gjennom forkynnelse salvet av den Hellige Ånd.

Når du hører Kristus og Hans blod blir opphøyd gjennom forkynnelse i den Hellige Ånd, kan du vite for visst at blodet blir stenket!

Da Filip forkynte evangeliet til den Etiopiske hoffmannen, ble hans hjerte henrykt av Ordet. Umiddelbart ba han om å bli døpt. Filip sa til ham: ".... Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje." (Apg. 8:37)

På samme vis, hver gang du tar forkynnelse salvet av den Hellige Ånd til hjertet, og roper: "Herre, gi meg hele din sannhet"-- blir du bestenket med Kristi blod, ved troen.

På dette punktet kan du undres: "Hvordan kan jeg vite hvorvidt blodet har blitt påført mitt hjerte?" Her er tre måter du kan få vite om du har blitt bestenket med blodet:

• 1. Hvis du nå er villig til å vandre i lyset og tillate den Hellige Ånd å avsløre alt mørke i deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

"Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Johannes taler tydeligvis om noen som har Ordet kjært, som ikke er redd for bebreidelse -- som sier:

"Herre, la din Hellige Ånds lys, skinne i hver sprekk i mitt hjerte. Jeg ønsker å vandre i lyset." Dersom du elsker lyset, er det et sikkert tegn på at du er blitt bestenket!

• 2. Dersom du påkaller kraften og autoriteten i Kristi blod når du er under angrep av fienden, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Når de som ikke er blitt bestenket er i vanskeligheter, så roper de på sin beste venn eller en sjelesørger, eller de er omgitt av frykt og fordømmelse. Men de som er blitt bestenket med blod stoler umiddelbart på Jesu blod.

Vi hører ofte frasen "påkalle blodet" bli brukt i Kristne kretser. Men det er ikke en bibelsk uttrykksmåte. Ordet påkalle betyr her "diskusjon"; det antyder tigging, bønnfalling. Og det er en defensiv holdning.

Jeg tror at vår holdning må være fastere enn det. Vi er krigere -- blodkjøpte, blodfrelste, mer enn seierherrer ved Jesus Kristus! Vi er ikke i en rettssal med djevelen, og fører en sak. Nei -- vi er seierherrer! Jesus har vunnet seieren for oss; Hans blod har vunnet seier. Og jeg tror at vårt krigsrop skulle være : "Jeg proklamerer seieren i Jesu blod! Jeg er blodvasket, blodkjøpt, blodrettferdiggjort, blodtrygg, blodfrikjøpt. Og jeg proklamerer seieren i Jesu blod!"

• 3. Når du er så trygg i den rensende, rettferdiggjørende kraften i blodet, at din samvittighet ikke lenger fordømmer deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Din samvittighet gjør en ond gjerning når den ikke vekker deg eller beveger deg til lydighet mot evangeliet. Den gjør ondt når den fordømmer deg, anklager deg unødig, konstant påminner deg hvor ofte du har sviktet Gud, eller forårsaker depresjon og frykt.

Men når du fullt og helt hviler i det rensende, rettferdiggjørende Jesu blod -- når du i Ånden tar kommandoen over samvittigheten -- er ikke lenger samvittigheten en anklager, men, tvert imot, gjør sitt verk skikkelig.

Når djevelen kommer trekkende med en ond anklage, vil din samvittighet proklamere seieren i blodet.

"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet ...." (Hebr. 10:22)

En fredfull, renset samvittighet er tegn på å bli stenket med Hans blod!

Jesu dyrebare blod, del 1

Jeg kjenner en slik sterk tiltale fra Guds Ånd om å få ut budskapet om betydningen av Kristi blod. Jeg vet ikke helt hva det er, men det kjennes maktpåliggende. Derfor vil du finne en rekke artikler og filminnslag om dette på bloggen. Her følger første del av en tale som David Wilkerson har holdt i Times Square Church i New York, menigheten som han har grunnlagt og som han er hovedpastor for. Den er som alltid glimrende oversatt av min gode venn Geir Spackmo. Denne talen ble holdt 15.april 1996.

Uten tvil er Jesu blod den mest dyrebare gaven som vår Himmelske Far har gitt sin kirke. Allikevel er det så få kristne som forstår dets verdi og fortrinn .Kristne synger ofte om kraften i blodet. Hymnen til Pinsebevegelsen er i sannhet : "Det er kraft, kraft, kraft så underbar, i det dyre blod av Guds Lam." Men de fleste troende går sjelden inn under kraften av dette blod.

Vi forstår ganske enkelt ikke den store betydningen av blodet. For eksempel: Vi "påberoper oss" konstant blodet som en slags mystisk formel for beskyttelse. Men få kristne kan forklare dets store herlighet og fordeler.

Dersom jeg skulle spørre deg hva kraften i blodet betyr, ville du kanskje svare: "Det betyr at mine synder er betalt for -- at jeg er fri fra syndens slaveri -- at alle mine misgjerninger er dekket over." Men, foruten tilgivelsen, hva betyr Jesu Kristi blod for deg? Kan du forklare for meg, for din familie, for en arbeidskollega verdien av og fortrinnet ved Jesu blod?

Jeg ønsker å gi deg en større forståelse av det dyrebare i Jesu blod -- og hvordan det kan fremme underfulle forandringer i ditt liv!

1. I Skriften Blir Blodet Omtalt På To Måter ---
Blod Som Blir Utgytt og Blod Som Blir Stenket.
De fleste kristne vet at Jesu blod ble utgytt for oss. Når Kristus løftet kalken i det siste Påskemåltid, sa Han: ".... Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere."(Luk. 22:20) Vi minnes Hans offer hver gang vi går til nattverd. Men her stanser de fleste kristnes kunnskap om Jesu blod. Vi vet bare om at blodet er utgytt -- og ikke at det blir stenket!

Den første bibelske henvisning til stenking av blod er i 2. Mos. 12:22. Israelittene ble beordret til å ta en isopkvast, dyppe den i blodet av et slaktet lam, og stenke det på den øverste dørbjelken og de to dørstolpene på husdørene sine. Den natten, da dødsengelen kom og så blodet på dørstolpene, ville han gå forbi (Eng. : pass over = påske) huset.

Vær vennlig å forstå -- så lenge blodet var i skålen, hadde det ingen virkning; det var da kun blod som var utgytt. Blodet hadde kraft til å frelse bare når det ble tatt ut av skålen og stenket!

Hvorfor kunne ikke ganske enkelt Israelittene ha satt skålen med blod ved dørterskelen og sagt: "Det spiller ingen rolle hva vi gjør med det. Tross alt, blod er blod"? Sett at de hadde satt blodet på et bord , eller på en krakk rett innenfor døren? Jeg vil fortelle deg hva som ville ha hendt: Dødsengelen ville ha rammet det hjemmet! Blodet måtte løftes ut av skålen og stenkes på døren for å fullføre dets beskyttende virkning.

Dette blodet i 2.Mos. 12 er et skriftbilde på Jesu blod. Det blodet som fløt på Golgata ble ikke spilt -- det rant ikke til marken og forsvant. Nei, dette dyrebare blod ble samlet opp i en himmelsk kilde.

Det er en evangelisk sang som lyder: "Det er en kilde fylt med blod, og syndere som bader under dens flom, mister all sin skyld og lyte ...." Men denne fremstillingen er ikke bibelsk; vi bader ikke i blodet, eller svømmer i det. Nei -- det blir stenket på oss.

Hvis Kristus er Herre i ditt liv, da har dine dørstolper -- ditt hjerte -- blitt bestenket med dette blod. Og denne bestenkningen er ikke bare for tilgivelse -- men også til beskyttelse!
Når du er bestenket, er du fullstendig under Kristi blods beskyttelse, mot alle de ødeleggende kreftene fra Satan. Når hans makter ser Kristi blod på dine dørstolper, må de gå deg forbi. De kan ikke røre deg -- fordi de kan ikke røre ved noen som er blitt bestenket med Kristi blod!

Så du ser, det dyrebare ved blodet har å gjøre med mye mer enn tilgivelse. Jesu blod er ikke blitt igjen i skålen -- men har blitt løftet ut og stenket på ditt hjerte. Og det venter på å bli stenket på dørstolper og hjerter over hele verden! Det er også en stenking av blod nevnt i 2. Mos. 24:1-11. I dette avsnittet gjorde Gud en paktsavtale med Israel. Han lovte : "Dersom dere vil adlyde Mine ord, vil jeg være Deres Gud, og dere skal være Mitt folk."

Etter at Moses hadde lest opp loven for folket, svarte de : "Vi forstår -- og vi vil adlyde." (v. 7). De samtykket i pakten med Herren. Nå måtte denne pakten bli beseglet -- bli ratifisert og gjort gyldig -- og det kunne bare skje gjennom at blod ble stenket på den. Hebreerbrevet forteller at Moses: ".... tok blodet .... og stenket både på selve boken og på folket ...." (Hebr. 9:19)

Det utgytte blodet fra brennofferne ble oppbevart i en skål. Moses tok litt av dette og stenket på alteret. Så tok han en isopkvast, dyppet det i skålen og stenket litt av blodet på de tolv støttene (som representerte Israels tolv stammer). Tilslutt dyppet Moses isopkvasten i skålen og stenket blodet på folket. Og dette at blodet dekket folket, forseglet pakten!

Det er klart fra dette avsnittet at bestenkning med blod gav Israelittene full adgang til Gud, med glede. Ved denne anledningen hadde det ingenting å gjøre med tilgivelse og betaling for synder-- men heller med fellesskap. De ble nå helliggjort, renset -- skikket til å være i Guds nærhet.Da steg Moses, Nadab, Abihu og de sytti eldste opp på fjellet for å møte Gud. Og Herren åpenbarte seg for dem, stigende ned på et gulv av safirsten. Disse menn så et bord dekket foran seg -- og skriften antyder at med letthet, behag og uten frykt for dom, satt de i Guds nærvær og åt drakk sammen med Ham:

"Han løftet ikke sin hånd mot de fremste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk." (2. Mos. 24:11)

Dette er ganske enkelt utrolig! Disse menn kunne ete og drikke i selveste Guds nærhet -- mens de kort tid i forveien hadde fryktet for sine liv. Det var fordi blodet hadde blitt stenket -- og de forsto den sikkerhet, kraft og trygghet i det. De fryktet ikke! Dere som er elsket av Gud, i dag er vi i en ny pakt med Jesus Kristus -- en pakt beseglet med hans eget blod. Og på samme vis i dag, når Hans dyrebare blod blir stenket på din sjel, så er det med henblikk på fellesskap. Du blir gitt adgang til Ham, uten at noen synder fordømmer deg. Du står fritt i å tale med Gud og glede deg over å være i Hans selskap. En av de viktigste blodsbestenkningene ble gjort av ypperstepresten. En gang i året gikk han inn i det Aller Helligste for å gjøre soning, som betyr "å bli forsonet med." Denne handlingen hadde som hensikt å slette ut folkets synder, så de kunne bli forsonet med og på ny ha samfunn med sin Himmelske Far.

Ypperstepresten ville bære inn i det Aller Helligste en håndfull røkelse, et røkelseskar med brennende kull fra ilden på alteret,og en skål med blod fra en slaktet okse. Inne i det Aller Helligste var en ark, på toppen av denne lå en flat topp av gull med en gullkrans omkring. Dette var nådestolen, hvor Gud "satt"; der var selveste Guds nærvær. Nådestolen hadde to kjeruber av gull, en på hver side, med ansiktet mot hverandre, med vingene utbredt og oppløftet så de dekket over nådestolen. Etter å ha renset seg i en omhyggelig seremoni, gikk ypperstepresten inn i det Aller Helligste med stor frykt og ærbødighet. Han strødde røkelsen opp i ilden, og forårsaket at en aromatisk duft og røk steg opp. (Dette representerer Kristi bønner, når Han går i forbønn for Sitt folk. Jesus sitter for alltid ved Faderens høyre hånd og går i forbønnn for de hellige.) Så dyppet ypperstepresten fingeren i blodet og stenket det sju ganger på nådestolen:

"Så skal han ta noe av oksens blod og stenke det med sin finger på framsiden av nådestolen.
og foran nådestolen skal han stenke noe av blodet sju ganger med fingeren." (3. Mos. 16:14)

Når blodet var stenket på Guds sete, ble tilgivelse for synder fullbyrdet, og alle tidligere synder ble dekket over. Når ypperstepresten kom ut, visste folket at Gud hadde akseptert offeret, og deres synder var tilgitt. Israel tvilte aldri på dette!

Dere som er elsket av Gud, vi har også en yppersteprest -- Jesus, vår Herre. Og Han er vår Yppersteprest, ikke bare en gang om året, men for all tid -- helt til verdens ende! Jesus bragte sitt eget blod til den sanne nådestol -- inn i Guds nærvær, det Aller Helligste -- og presenterte det som betaling for alle synder, til alle de troende, til alle tider. Det var en endelig bestenkning!

Skriften sier om denne hendelsen:

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med Sitt eget blod gikk han inn i helligdommen
én gang for alle og fant en evig forløsning." (Hebr. 9:12)

".... hvor meget mer skal da Kristi blod .... rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!" (v. 14)

"Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." (v. 24b)

Jesus bragte sitt eget blod inn i himmelen for oss! Og det er ikke oppbevart der bare som et minne. Det er der for å bli stenket på alle som kommer til Ham i tro!

(fortsettes)

Jesu blod, del 1

Biskop G. E Patterson var biskop og øverste leder for pinsesamfunnet Church of God in Christ frem til sin død i 2007. Dette er nok en "litt" annerledes gudstjenesteform enn det de fleste av oss er vant med, men det er fantastisk å ta del i biskop Pattersons undervisning. Så enkel, så direkete og på en så utrolig herlig måte å fremføre det på!

Jesu blod, del 2

Kraften i blodet

Jeg brukte deler av den vakre septemberdagen i går på Mamre. På dørtrammen til bønnekoia satt jeg med en gammel sangbok og sang salmer om Jesu blod. I de nye sangbøkene er de sangene blitt borte, med få unntak. Jeg undres hvorfor? Er det fordi budskapet i dem er støtende? Men mishandlingen av Jesus og Hans død på korset var ikke vakker. Det var blodig alvor. Vi ser da grusomheter hver eneste dag på TV skjermen. Er det fordi språket er full av "Kanaan-ord" og ikke søkervennlige? Men vi må da lære oss "dataspråk" for å kunne lese en instruksjonsbok i bruk av hjemme PC.

Det blir helt feil når sangene og salmene om Jesu blod er blitt borte. Hvorfor?

Svaret får du her, av apostelen Peter:

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam." (1.Pet 1.18-19)

Ingenting - ingenting annet enn Jesu Kristi blod kan frelse oss. Absolutt ingenting annet.

Det forstod legendariske Mahalia Jackson. Lytt, og bli velsignet!

Tilgir Gud all synd og alle slags synder?

Finnes det nåde for alle slags synder? Eller er noen synder for store, for grove? Spørsmålet er ikke bare interessant, svaret på det er helt avgjørende for menneskers liv og salighet.

Når døperen Johannes presenterer Jesus for menneskeskarene som var kommet ut til Ham, i Judeas ødemarker, så roper han ut: "Se der, Guds Lam, SOM BÆRER VERDENS SYND." (Joh 1,29)

I den store Messiasprofetien i Jes 53,5-6 leser vi:

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fòr alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. MEN HERREN LOT DEN SKYLD SOM LÅ PÅ OSS ALLE RAMME HAM."

Til den kristne forsamlingen i Rom, skriver apostelen Paulus om Kristi veldige forsoningsverk:

"For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss, ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5,6-9)

Dette er bare et lite utvalg av skriftsteder som til fulle besvarer vårt særdeles viktige spørsmål:

Det finnes ikke den synd, liten eller stor, grov eller "fin" som ikke den Herre Jesus tilgir.

Når John Bunyan, baptistpastoren som skrev "En pilegrims vandring", setter seg ned for å skrive sine memoarer, setter han følgende tittel på boken: "Bunnløs nåde". Det sier i grunnen alt om det veldige innholdet av Kristi forsoningsverk. Her skriver han blant annet:

"En kristen bør ofte minne seg selv om hvordan nådens verk begynte i ham selv."

Litt senere i den samme innledningen til boken, minner Bunyan oss om apostelen Paulus, som selv beskrev seg som "den største av syndere", slik:

"Paulus pleide også å handle på samme måte, selv når hans liv sto på spill. Når han sto foran sine dommere, kom han i ihu og vitnet om den dag og den stund da nådens verk tok til i hans liv, og ved det følte han seg styrket." (John Bunyan: Bunnløs nåde. Norsk Litteraturselskap 1948)

Men det finnes en forutsetning for å kunne motta syndernes forlatelse. Vi finner denne forutsetningen beskrevet av apostelen Johannes:

"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1.Joh 1,9)

Syndernes forlatelse gis ikke automatisk, men må erhverves på den måte at man bekjenner sine synder først. For den samme apostelen skriver:

"Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (v.6-7)

I Bibelens siste bok, står det at vi må tvette de hvite kjortlene vi har fått. De er bilde på vårt nye liv i Kristus. Men kjortlene kan bli smusset til av de synder vi begår. Da må de tvettes på nytt, i Lammets blod, det eneste blod som kan rense oss fra alle våre synder. Hos profeten Jesaja finner vi denne mektige Messiasprofetien:

"Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite somsnø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull." (Jes 1,18)

Innfor Gud er vi ALLE skyldige, men en har betalt vår skyld:

"Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." (Kol 2,14)

Kristi forsoning dekker en hver synd, så alle kan komme til Kristus, og få vasket sitt liv rent i Kristi blod. Noe større enn dette finnes ikke.

Jesu blod er helt unikt

Det som skjedde søndag kveld i Filadelfia Gjøvik sitter fortsatt i kroppen! Mens vi æret Jesu blod gjennom vår sang, steg virkelig trosnivået og jeg så ennå en gang blodets enorme betydning. Mer enn noensinne er jeg overbevist om at vi trenger å løfte frem Jesu blods betydning i vår forkynnelse. Ikke bare i forbindelse med påsken, men gjennom hele kirkeåret. Dette er jo selve grunnlaget, og er det noe djevelen hater, så er det Jesu Kristi blod. De gamle så dette. Derfor finnes det også så mange sanger om Jesu Kristi blods betydning rundt slutten av 1800-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det vekkelsestider, og en sterk understrekning av forkynnelsen av Jesu Kristi kors. Er det noe vi trenger, så er det å vende tilbake til dette!

En som forkynner Jesu Kristi blods betydning i dag er den tyske evangelisten Reinhard Bonnke. Han peker på at Jesu Kristi blod er noe helt spesielt. Bonnke minner oss om at vi mennesker ved unnfangelsen arver alle faktorer som bestemmer vår blodtype. Så sier han:

"Jesus gjorde ikke det. Jesus hadde nemlig ingen jordisk far. Hans blod kunne ikke typebestemmes, fordi det var enestående. Det var uavhengig av enhver genetisk arv. Det er Faderen i himmelen som er Jesu far. Her står vi innfor et av Bibelens største mysterier og mirakler. Maria var nemlig jomfru, og hun ble unnfanget ved et Guds mirakel. Av den grunn hadde ikke Jesus arvet noe fra Josef eller Josefs foreldre som bestemte hans blodtype. Johannes 1,14 sier at Jesus Kristus var 'en enbåren Sønn.' Vi vet det er fullt mulig at en kvinne bærer et barn med en helt annen blodtype enn hennes egen. Barnet utvikler sitt eget blod i mors liv. Det kan godt være en annen blodtype enn morens."

Med andre ord: Jesu blod var hans eget guddommelige blod. Det er hemmeligheten til kraften i dette blodet!

Bonnke minner oss om at "det var bare ett menneske som noen gang har hatt et blod som ikke var bygd på en genetisk arv, og det er Adam. Han er altså det første menneske ... Jesus kalles i Bibelen for 'den siste Adam i 1.Kor 15,45. I likhet med den første Adam var Jesu kropp dannet på en spesiell måte. Det er likevel stor forskjell mellom Adams legeme og Jesu legeme: 'Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen.' (1.Kor 15,47)"

Bonnke understreker også at "Adams synde-forurensning flyter i årene på alle mennesker, men pga de biologiske årsaker som han nevner, fløt ikke denne syndeforurensningen i Jesu årer, Jesu blod var og er et hellig blod."

Jeg gleder meg i dag over denne sannhet: På grunn av Jesu blod er vi sikret en daglig renselse. For det heter i 1.Joh 1,7:

"Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd."

Vi følte oss ledet til å ære blodet

I går hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg hadde akkurat talt over emnet "Endetidens profetiske forsamling" i kveldsmøtet i Filadelfia Gjøvik, da jeg kjente meg ledet til at vi skulle synge en sang hvor vi æret Jesu blod. Mot slutten av min tale hadde jeg nevnt at endetidens menighet er en korsmerket menighet, og at det er i kraft av Lammets blod at den vil være en overvinnende menighet som dødsrikets porter ikke vil kunne stå seg i mot. Men jeg hadde ikke tenkt en slik avslutning av møtet.

Etterhvert som vi æret blodet gjennom vår sang, kom Guds nærvær så stille, så djupt, og jo mer vi sang om blodet, jo mer grep det forsamlingen. Folk ville rett og slett ikke gå igjen fra møtet. Flere var tydelig grepet, i det Ånden levendegjorde for dem blodets mektige kraft og betydning.

Nå etter å ha kommet hjem fra møtet sitter dette fremdeles i meg. Jeg kom til å huske på at man i Smith Wigglesworths møter gjerne sang om blodet. I dag er dette nesten fraværende i våre møter. Flere av sangene som er skrevet om Jesu Kristi blod er fjernet fra våre sangbøker. Sangene er for gammelmodige for dagens moderne menigheter, ja i mange av disse sammenhengene forkynnes ikke korset i det hele tatt lenger. Man er for opptatt av selvrealiseringen, ja hvordan Gud skal velsigne meg, mitt og mine.

Men blant pinsevennene på Gjøvik er man inneforstått med blodets betydning. Ære være Gud for det!

Nå, mens jeg skriver disse linjene før jeg kryper til køys, kommer jeg til å tenke på Andrae Chrough's mektige sang om Jesu blod, hvis refereng lyder slik:

"Det sträcker sig upp på det högsta berg, Det räcker ned i den djupa dal. Det blod som ger mi styrka från dag til dag, det skall aldrig mista sin kraft. /: Nej, det skall aldrig mista sin kraft." (Särlaregn, nr 558)

En som hadde forstått betydningen av blodet, var Thomas Ball Barratt:

Snehvit, men blodstenkt, Immanuels fane vaier på Golgatas høyde i dag, verner og freder om talløse slekter. Syng, frelste skare, til Guds behag. Seier er vunnet, og natten er veket, Jesus har brutt dødens lenker og makt. Korset er tomt - den korsfestede lever! Veien til livet i ham er lagt.

Blodstenkte fane i solen blinker, tusener frigjorte sjeler vinker. Slutt deg til Frelserens kjempende flokk. Du i Hans sier og død har nok.

Makt over urene ånder, del 2

I Martin Luthers store salme om Guds omsorg er han to ganger inne på djevelens og demonenes virkelighet. I det første verset lyder det:

"Vår gamle fiende hård til strid imot oss står. Stor makt og arge list, han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like."

Og i vers tre:

"Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingen ting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan han binde."

Med få ord får Luther sagt mye om både djevelens og demonenes makt, men også om den dommen som er felt over dem på Golgata kors, og det våpen vi er gitt til å binde dem. I løpet av denne artikkelserien skal vi komme inn på alle disse sidene som Luther her beskriver så godt for oss. Apostelen Peter skriver i et av sine brev dette:

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." (1.Pet 5,8)

Dette er vår virkelighet. Uansett hvor mye liberale teologer og humanister vil ha oss til å forstå at det ikke finnes noen demoner, at det bare er en gammel forestilling, som det moderne mennesket må ta avstand fra. Dette er vel i seg selv en av djevelens liste løgner og angrep, når han får innbilt de kristne at de ikke behøver å tenke på om demoner finnes. Demonenes, de falne englers verden, er nemlig en fryktelig virkelighet. Vi må regne med denne virkelighet for at vi ikke intetanende skal komme i deres kvelende makt. I dag har Satan en tid med stor maktutfoldelse slik det er forutsagt i den Hellige Skrift:

"For djevelen er steget nedtil dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp 12,12b)

Vi har gått inn i en tid da Satan og hans demoner feirer de største triumfer, fordi en så stor del av menneskeheten er influert av den store skjøgens virksomhet. Om henne står det:

"Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter." (ÅP 17,4)

Frafallet og forfallet vi ser rundt oss skyldes jo dette. Mennesker er blitt forført ved å drikke av gullbegeret, som er fullt av disse styggedommene og urenhetene. De er beruset av demoners innflytelse, og raver omkring og drar andre med seg i sitt fylleri. Folk blir besnæret til å drikke, det er jo et så vakkert gullbeger! Det snakkes jo så fint om kjærligheten. Men når du drikker av det oppdager du at det er fullt av styggedommer og urenheter. Det er ikke for ingenting at apostelen ber oss om å være edrue i vår tid.

En annen måte å forføre mennesker på er gjennom New Age, gjennom såkalt uskyldig lek med sjamaner, spådamer og spåmenn, gjennom pornografi, horoskoper, tarotkort, musikk etc. Dette blir fremstilt som så uskyldig og bare som en lek, men det er blodig alvor. Alt dette er døråpnere inn til demonenes verden, og til å bli bundet av dem dem. Bare å skrive dette, vil få noen til å le og mene at vi som sier slikt er overspent, men jeg og flere med meg har sett at mennesker som vært vært i kontakt med f.eks spådamer har fått store problemer i etterkant og det har ofte ført dem inn i andre ting. De er blitt bundet av spådommen.

Det finnes en "avgrunnens brønn", og den er sannelig blitt åpnet i vår tid.

"Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt ned fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den." (Åp 9,1)

I en av sine bøker skriver mor Basilea Schlink:

"Menneskene er blinde for demonene. Det er deres triumf! I dag har vi mistet evnen til å føle demonenes realitet slik at disse kan gjøre sin gjerning uten å være redde for å bli gjenkjent. Menneskene er ikke bare blinde for demonenes makt og innflytelse i dag, men de er også blinde for den grufulle synden som de byr oss, og dens følger, nemlig et ødelagt liv. De ser ikke at dette er helvetes kampanje fra underverdenen, dirigert av Lucifer. Helvete tilbyr menneskene 'livet' som de hungrer etter. Men dette er ikke noe liv, bare en gift som fører til døden."

(fortsettes)

Makt over urene ånder, del 1

Det er noe som har uroet meg lenge. Hvorfor er det så taust rundt spørsmålene om onde ånder? Med den karismatiske fornyelsen kom understrekningen av behovet for Åndens dåp, og Åndens gaver. En tid ble det undervist mye om tungetale og helbredelse. men så ble det relativt stille om det også. Det er sjeldent jeg hører noen forkynne om Åndens dåp idag. Av og til er det noen som sier noe om helbredelse. Men om de onde ånder og deres innflytelse tales det ikke. Med mindre vi da snakker om noe som skjer ute på den såkalte misjonsmarken. Og jeg må være ærlig selv: det er sjeldent jeg har sagt noe om det også. Årsakene er sikkert mange.

For en del år siden hadde jeg det store privilegiet å få treffe Lester Sumrall (bildet), en av pinsevekkelsens markante pionerskikkelser. Han var uredd, og talte rett på sak om hva Bibelen har å si om de onde åndene. Jeg skal komme tilbake til noe av det Lester Sumrall sa.

Når Jesus kaller sine første disipler sier Han til dem:

"Og han kalte til seg sine tolv disipler OG GAV DEM MAKT OVER URENE ÅNDER, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager." (Matt 10,1)

Før Jesus i det hele tatt snakker om helbredelse av syke, taler Han til dem om den makt Han gir dem over de urene åndene. Det er noe å tenke på. På slutten av sin tjeneste understreker Han dette på nytt for disiplene, og nå sier Han at det er noe som skal kjennetegne dem:

"Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de DRIVE UT ONDE ÅNDER. De skal tale med nye tungemål." (Mark 16,17)

Hans etterfølgere er altså gitt en autoritet, og denne autoriteten skal kjennetegne dem.

Jeg tror vi står overfor to utfordringer:

1. Vi har for liten innsikt i hva dette handler om. Dette er dessverre ikke et tema som man underviser om på våre teologiske seminarer eller bibelskoler. Siden Jesus la slik vekt på denne tjenesten er det i seg selv oppsiktsvekkende. Vår manglende kunnskap og innsikt i det som har med demonisk virksomhet å gjøre, gjør at vi havner i den situasjonen som apostelen Paulus beskriver så malerisk for oss i 1.Kor 9,26: "Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften." Jo, det er nettopp det vi gjør. Vi løper uten å vite veien til målet, og vi fekter i løse luften, for vi kjenner ikke vår fiende. Fordi vi har for liten kunnskap og innsikt havner vi også i samme dillemma som profeten Jeremia beskriver:

"De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred." (Jer 6,14)

Sjelesorgsamtaler kan være til stor hjelp, men de kan også være med på å glatte over og dysse ned ting som vi istedet burde ha tatt autoritet over i Jesu navn.

2. Fordi vi mangler innsikten og kunnskapen har vi overlatt dette til det som er useriøst. Vårt intellekt kan være med på å hindre oss å se det som skjer i den usynlige verden. Vi trenger å minne hverandre om det Guds ord sier:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Leser vi Bibelen nøye vil vi oppdage at de vil bli økt demonisk aktivitet i endens tid:

"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen OG HOLDE SEG TIL FORFØRENDE ÅNDER OG DEMONERS LÆRDOMMER." (1.Tim 4,1)

Jeg skal i en serie artikler sette søkelyset på demonenes virksomhet, og den autoriteten som Herren har gitt oss over alt fiendens velde.

(fortsettes)

Jesus, mitt alt. Om søster Claudia, del 3

Hva var hemmeligheten ved søster Claudias forvandling, hemmeligheten ved hennes seier. Mor Basilea skriver:
"En dag var hun hos meg igjen. Jeg ser henne ennå for meg - hun hadde noe hun inderlig ville be om: 'Jeg vil så gjerne ha en bønn om Jesu blod, en bønn, som jeg stadig kan be - I Lammets blod er det makt!' Jeg har en slik svak karakter; jeg behøver Lammets blod mot fiendens snedige angrep og mot min synd!' Med glede oppfylte jeg søster Claudias bønn. Da jeg ga henne arket med denne bønn om Jesu blod, strålte hennes ansikt, og hun skyndte seg bort med det som om det var en kostelig skatt. Bønnen lyder:


Jeg priser Lammets sår og blod som
helbreder min kropps skrøpeligheter
helbreder min sjels skrøpelighet
helbreder min ånds skrøpelighet


Jeg tilber Lammets blod idets:
tilgivende makt
rensende makt
løsende makt
seirende makt
nyskapende makt
bevarende makt
For den som tror på Jesu blods kraft, er ingenting umulig!


Jeg priser Lammets blod
som dekker alle mine synder, så ingen mer er å se,
som vasker meg ren for alle mune synder, så jeg blir hvit som sne,
i det er kraften til å befri meg fra all min bundethet og mine syndelenker,
som er sterkere enn mot eget fordervede blod og som omskaper meg i Guds bilde,
i det seieren over alle makter, som vil plage meg, og over hver fiendemakt,
som bevarer meg for fiendens listige angrep, og som bereder bryllupskledningen for meg.
Jeg priser Lammets blod, som gjør alt, alt nytt. Halleluja. Amen.


For søster Claudia ble denne bønn levende. Hun utnyttet den fullt ut, som om den var en kapital. Dag for dag ba hun den med stor inderlighet. Og når søstrene spurte henne om hemmeligheten til den seier, hun opplevde i kampen mot synden, slik at fienden måtte vike, visste hun dem denne bønnen og gav den videre."


(fortsettes)

Under det dyre blod, del 1

En lengre tid har jeg kjent at jeg blir så grepet når jeg leser om Jesu dyrebare blod. Noen år nå har jeg samlet sanger om blodet, og har samtidig lagt merke til at i nyere sangbøker er flesteparten av de gamle sangene om Jesu blod blitt fjernet. Når jeg tenker etter er det også veldig lenge siden jeg har hørt noen forkynne om blodet. Et hederlig unntak er Ulf Ekmans svigerfar, Sten Nilsson. Jeg hørte ham på Gjøvik for en del år siden tale om "Blodspakten". Det var genuin og sterk bibelundervisning.


En av årsakene til at vi ikke lenger synger sanger eller underviser om blodets betydning, er nok at en del synes dette hører til Kanaans vanskelige språk. I frykt for at mennesker ikke skal forstå, eller synes vi er underlige, så lar man dette ligge. Dette er dypt beklagelig. Resultatet er at vi har pådratt oss alvorlige mangelsykdommer.
En annen årsak er at vår sjelefiende på ingen måte er interessert i at vi skal forstå Jesu blods betydning. Det finnes nemlig en kraft i Jesu blod som parallyserer djevelen. Om Jesu sonoffer på Golgata kors heter det: "Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset." (Kol 2,15)


En av pinsebevegelsens pionerer, Stanley H. Frodsham, forteller dette om blodets betydning:


"Enhver frisk utgytelse av Den Hellige Ånd begynner med en eller flere bønnegrupper. På de britiske øyer fantes det i 1907 to slike grupper - muligens flere, men jeg vet bare om disse to. En gruppe på fem kvinner kom sammen i et lite hjem i London hver søndag for å be om en åndsutgytelse - den andre gruppen, bestående av fem menn, møttes hver søndag kveld på den episkopale prestegården i Sunderland, England. Det store bønneemne i hver gruppe var en pinsevekkelse på De britiske øyer.


Det ble Londongruppen som først fikk møte Herren. Den ydmyke husmoren Catherine Price holdt på å lage middag da hun ble drevet av Ånden til å legge vekk alt og vente på Herren. Da hun så ventet i Hans nærvær kom Herren Jesus til henne i egen person, og da hun begynte å prise og ære Ham ble hennes engelsk tatt bort og hun begynte å prise Ham på et nytt språk. Noen dager senere ble hun ledet til å gå på et møte i London som ble holdt av Keswick gruppen, som på den tiden sto for det mest høyverdige åndslivet. Møtet begynte med en sang, men det lot ikke være noen hjertelig lovprisning i sangen. Herrens Ånd kom over Catherine Price, som vanligvis var meget sjenert, og hun ropte ut: 'Å, hvordan kan dere synge så likegyldig, så apatisk, så skjødesløst om Jesu Kristi blod!' Øyeblikkelig begynte hun å tale med andre tunger ettersom Ånden gav henne å tale.


Forsamlingens reaksjon var overveldende. Noen falt på sitt ansikt innfor Gud, andre styrtet i redsel ut av bygningen. Men noen ble dypt overbevist om at dette virkelig var en Guds Ånds manifestasjon, og de ba om å få denne kvinnens adresse. Fra den dagen av kom det mange hjem til henne som ønsket å vite mer om dette, og de ble døpt i Den Hellige Ånd. Hun åpnet sitt hjem for møter som hadde dette ene tema: 'Se der Guds Lam,' for det var ved Lammets blod at Den Hellige Ånds gave ble utdelt. Og deretter begynte åndsutgytelsen over London.
Snart ble Ånden utgytt også over Sunderland, og på samme måte som i London ble også der Jesu Kristi blod opphøyet. Ettersom de stadig påkalte Jesu blod ble mange fylt med Den Hellige Ånd. Det fantes forøvrig også en annen bønnegruppe i Valparaiso i Chile i Sør-Amerika som holdt til i en metodistkirke, og Herren øste ut sin Ånd over Dr Hoover og hans metodistbrødre - en gruppe på fem som møttes daglig til bønn. Tema for denne vekkelsen var også Jesu Kristi blod.


Vi æret blodet mye i de dagene og sang uavbrutt: 'Under ditt blod det dyre blod, under den rene og sunne flod; før meg Frelser fra dag til dag under det dyre blod.' Det så ikke ut til å være noen ende på de kraftige åpenbarelsene og velsignelsene i Jesu Kristi blod.


I 1909 kom jeg til Canada, der jeg var sammen med min bror i Fort William, Ontario. Der ga Herren i sin nåde en virkelig profetisk gave til min bror Arthur. Jeg kommer aldri til å glemme den søndagsmorgenen - først så det ut som om fienden ville ødelegge min bror framfor å la ham motta profetgaven. Arthur ropte uavbrutt: 'Påkall blodet, påkall blodet!' Han kunne bare si et ord av gangen, og så måtte jeg påkalle blodet før han kunne uttale det neste. Denne kampen holdt på i timesvis, men endelig var det profetiske budskapet fullført. Det inneholdt en mektig åpenbaring av kraften i blodet til Guds Lam, Jesus Kristus, Påskelammet som ble slaktet for oss. Jeg skrev den denne profetien, gav den ut i traktatform og sendte tusenvis av eksemplarer til folk i forskjellige deler av verden. I de dagene skammet vi oss ikke mye over Jesu Kristi blod, heller ikke ved å påkalle det."

(fortsettes)