Jesus, mitt alt. Om søster Claudia, del 3

Hva var hemmeligheten ved søster Claudias forvandling, hemmeligheten ved hennes seier. Mor Basilea skriver:
"En dag var hun hos meg igjen. Jeg ser henne ennå for meg - hun hadde noe hun inderlig ville be om: 'Jeg vil så gjerne ha en bønn om Jesu blod, en bønn, som jeg stadig kan be - I Lammets blod er det makt!' Jeg har en slik svak karakter; jeg behøver Lammets blod mot fiendens snedige angrep og mot min synd!' Med glede oppfylte jeg søster Claudias bønn. Da jeg ga henne arket med denne bønn om Jesu blod, strålte hennes ansikt, og hun skyndte seg bort med det som om det var en kostelig skatt. Bønnen lyder:


Jeg priser Lammets sår og blod som
helbreder min kropps skrøpeligheter
helbreder min sjels skrøpelighet
helbreder min ånds skrøpelighet


Jeg tilber Lammets blod idets:
tilgivende makt
rensende makt
løsende makt
seirende makt
nyskapende makt
bevarende makt
For den som tror på Jesu blods kraft, er ingenting umulig!


Jeg priser Lammets blod
som dekker alle mine synder, så ingen mer er å se,
som vasker meg ren for alle mune synder, så jeg blir hvit som sne,
i det er kraften til å befri meg fra all min bundethet og mine syndelenker,
som er sterkere enn mot eget fordervede blod og som omskaper meg i Guds bilde,
i det seieren over alle makter, som vil plage meg, og over hver fiendemakt,
som bevarer meg for fiendens listige angrep, og som bereder bryllupskledningen for meg.
Jeg priser Lammets blod, som gjør alt, alt nytt. Halleluja. Amen.


For søster Claudia ble denne bønn levende. Hun utnyttet den fullt ut, som om den var en kapital. Dag for dag ba hun den med stor inderlighet. Og når søstrene spurte henne om hemmeligheten til den seier, hun opplevde i kampen mot synden, slik at fienden måtte vike, visste hun dem denne bønnen og gav den videre."


(fortsettes)

Jesus, mitt alt. Om søster Claudia, del 2

Claudia betyr "den gråtende". Gjennom å angre sine synder, og omvende seg daglig for å følge Jesus, skjedde det en endring med søster Claudia som var til å ta og føle på for de som var rundt henne. Mor Basilea, grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre, skriver:

"Jeg måtte stadig undre meg hvordan de ut av hennes gråt over sine synder, brøt en mektig strøm frem, en stor takk og glede over Jesu tilgivelse. Angeren var som en kilde, hvorfra det stadig strømmet nytt liv, fremfor alt en inderlig stor kjærlighet til Jesus. Det var 'den første kjærlighet' som var skjenket henne."

De årene som fulgte viste henne forvandling seg stadig tydeligere. Jeg gir ordet til mor Basilea:

"- Når søster Claudia er sammen med oss og taler med oss, stråler hun som en sol, sa en av de som arbeidet sammen med henne i hagen. En dag fant de i et sidesom ved stallen et bilde av den hudflettede Frelser med innskriften: Jesus kaller - bli hos meg i bønn! Det var søster Claudia, som ubemerket hadde satt dette bildet der. Det skulle være en påminnelse til å være i bønn hele dagen mens de arbeidet. Det sto søster Claudia smertelig klart, at hun selv og de andre søstrene som arbeidet i hagen, stod stadig i fare for å arbeide uten å stå i forbindelse med Jesus. Og det var hennes kjærlighet til Jesus - født ut av angeren - som gjorde henne ivrig for, at Han dagen igjennom måtte være midtpunktet for dem i alt."

Mor Basilea skriver videre: "En dag sa hun til en av de andre hun arbeidet sammen med i hagen: 'Vil du være med på at vi gjør en avtale? At vi hver dag sammen ber om at det i vår morgenandakt og i 'klokken tre bønnen' til minne om Jesu lidelse, blir gitt Jesus mer tilbedelse og ære?' Det brant i hennes hjerte, at Gud måtte bli elsket og at vi ikke måtte bedrøve Ham med vår lunkenhet. Derfor er det ikke merkelig at en av hennes medsøstre, som var lykkelig over disse bønnestundene sa: 'Bønnestundene med søster Claudia er uforglemmelige. Det er alltid noe spesielt. Det var ikke noen indre tretthet hos henne, kun anger, hengivelse, glød og tilbedelse.' Hennes ansikt ble stadig mer preget av kjærligheten til Jesus; det utstrålte en indre glans fra henne."

(fortsettes)

Jesus, mitt alt. Om søster Claudia, del 1

Jeg tok en pause fra skrivearbeidet med den nye boken og dro til Mamre, til bønnekoia i går. Det er ett emne som opptar mine tanker for tiden, og det handler om "den første kjærligheten" til Jesus. Gjennom årenes løp har jeg hatt mye å gjøre med De evangeliske Mariasøstre i Darmstadt. Å møte noen av mine kjære venner der, enten det er noen av de norske søstrene som jeg kjenner godt, eller det er noen av Fransiscusbrødrene, så er det en ting som slår meg: Deres skinnende ansikter. Det er ikke bare ordene, men livene deres som bærer bud om at Jesus er deres ett og alt. Jeg kjenner på en slik fattigdom selv. Derfor ber jeg om å få en større kjærlighet til Jesus.

I går, mens jeg lot koiedøra stå åpen, og lyttet til regnet som lekte med en vannpytt utenfor, leste jeg på nytt et lite hefte som Mor Basilea skrev i 1974. Det er fortellingen om søster Claudia, som 35 år gammel rammes av blodkreft og dør. Hennes historie grep meg første gangen jeg leste den, og den er like gripende ved andre og tredje gangs lesning. Det er vel derfor unødvendig å si at jeg anbefaler dette heftet på det aller varmeste.

Søster Claudia tas opp i Mariasøsterfellesskapet i 1958, det året jeg blir født, og hun dør to år etter at jeg selv ble en kristen. Tre år senere, i 1961 kommer søster Claudia i en krise. Tiltrukket av andre krefter vender hun Jesus ryggen og trer ut av søsterfellesskapet på Kanaan. Men det varer ikke lenge før hun angrer seg, og mens mor Basilea er i ferd med å komme seg fra en alvorlig sykdom, vender hun tilbake til Kanaan, landområdet hvor Mariasøstrene holder til.

Det er en angrende Claudia som kommer tilbake. Hun gråter så mye over hva hun har gjort, at Mor Basilea, som måtte spares for enhver sinnsbevegelse på grunn av sin sykdom, ble bedt om å la søster Claudia få slippe inn til seg. Vi lar mor Basilea selv fortelle:

"Elsker du ikke du ikke Jesus, siden du kunne gjøre noe slikt? Det rammet henne i hjertet, kunne hun senere fortelle. Ja, det ble henne smertelig klart: Jeg har ikke elsket Jesus. Det var derfor jeg handlet feil. Hulkende sa hun: 'Jeg vil elske Jesus for enhver pris - kan jeg ikke få begynne igjen som Mariasøster?' ... I vår søsterfamilie lecer man utelukkende for, at Jesus må bli elsket og forherliget. Det må enhver søster være villig til å ofre for."

Mor Basilea var usikker på om søster Claudia kunne tas tilbake i fellesskapet. Hun og mor Martyria undret seg over om søster Claudia var sterk nok til å klare det noe spesielle livet i Mariasøsterfellesskapet. Men søster Claudia viste en slik genuin anger over det hun hadde gjort mot Jesus. Full av anger ba hun innstendig om å få komme tilbake.

"Så jeg tok henne i mine armer, ba med henne, velsignet henne og opptok henne enda en gang i vår midte i tillit til og visshet om, at for Gud er intet umulig," skriver mor Basilea.

Og det skulle vise seg at det var en riktig beslutning. Søster Claudias omvendelse var på ordentlig. Men det var noe som bekymret mor Basilea. Når man så søster Claudias ansikt så man knapt noe av Jesu glans og Hans fred. "Hennes ansiktstrekk var ennå så sterkt preget av det jordiske - så ubevegelige. Når hun ble opptatt tre år tidligere hadde vi også funnet dette påfallende," skriver mor Basilea.

Men kort tid etter at søster Claudia var kommet tilbake til søsterfellesskapet skjedde det noe avgjørende. Etter bare noen få uker ba søster Claudia om en ny samtale med mor Basilea, som da ikke kunne kjenne henne igjen.

"Hadde Gud ifølge sitt løfte tatt steinhjertet ut og gitt henne et bløtt, mildt, følsomt hjerte, fintfølende for synd? Jeg var dypt beveget, da hun igjen gråt hjerteskjærende over, hva hun hadde gjort mot Jesus," skriver mor Basilea.

Og dette var ikke noe kortvarig. I løpet av årene som fulgte kom søster Claudia flere ganger til mor Basilea, og hver gang kunne man tydelig se det verk Kristus gjorde i hennes liv. Det "ubevegelige" ved hennes ansikt var borte. Hun skinte. Hva var det som hadde forårsaket dette? Mer om det i neste artikkel. Jeg kan røpe såpass at det har med Guds Lam å gjøre.

(fortsettes)