Makt over urene ånder, del 2

I Martin Luthers store salme om Guds omsorg er han to ganger inne på djevelens og demonenes virkelighet. I det første verset lyder det:

"Vår gamle fiende hård til strid imot oss står. Stor makt og arge list, han bruker mot oss visst. På jord er ei hans like."

Og i vers tre:

"Om verden full av djevler var som ville oss oppsluke, vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke. Er verdens fyrste vred og vil oss støte ned, han ingen ting formår, fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan han binde."

Med få ord får Luther sagt mye om både djevelens og demonenes makt, men også om den dommen som er felt over dem på Golgata kors, og det våpen vi er gitt til å binde dem. I løpet av denne artikkelserien skal vi komme inn på alle disse sidene som Luther her beskriver så godt for oss. Apostelen Peter skriver i et av sine brev dette:

"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." (1.Pet 5,8)

Dette er vår virkelighet. Uansett hvor mye liberale teologer og humanister vil ha oss til å forstå at det ikke finnes noen demoner, at det bare er en gammel forestilling, som det moderne mennesket må ta avstand fra. Dette er vel i seg selv en av djevelens liste løgner og angrep, når han får innbilt de kristne at de ikke behøver å tenke på om demoner finnes. Demonenes, de falne englers verden, er nemlig en fryktelig virkelighet. Vi må regne med denne virkelighet for at vi ikke intetanende skal komme i deres kvelende makt. I dag har Satan en tid med stor maktutfoldelse slik det er forutsagt i den Hellige Skrift:

"For djevelen er steget nedtil dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid." (Åp 12,12b)

Vi har gått inn i en tid da Satan og hans demoner feirer de største triumfer, fordi en så stor del av menneskeheten er influert av den store skjøgens virksomhet. Om henne står det:

"Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter." (ÅP 17,4)

Frafallet og forfallet vi ser rundt oss skyldes jo dette. Mennesker er blitt forført ved å drikke av gullbegeret, som er fullt av disse styggedommene og urenhetene. De er beruset av demoners innflytelse, og raver omkring og drar andre med seg i sitt fylleri. Folk blir besnæret til å drikke, det er jo et så vakkert gullbeger! Det snakkes jo så fint om kjærligheten. Men når du drikker av det oppdager du at det er fullt av styggedommer og urenheter. Det er ikke for ingenting at apostelen ber oss om å være edrue i vår tid.

En annen måte å forføre mennesker på er gjennom New Age, gjennom såkalt uskyldig lek med sjamaner, spådamer og spåmenn, gjennom pornografi, horoskoper, tarotkort, musikk etc. Dette blir fremstilt som så uskyldig og bare som en lek, men det er blodig alvor. Alt dette er døråpnere inn til demonenes verden, og til å bli bundet av dem dem. Bare å skrive dette, vil få noen til å le og mene at vi som sier slikt er overspent, men jeg og flere med meg har sett at mennesker som vært vært i kontakt med f.eks spådamer har fått store problemer i etterkant og det har ofte ført dem inn i andre ting. De er blitt bundet av spådommen.

Det finnes en "avgrunnens brønn", og den er sannelig blitt åpnet i vår tid.

"Den femte engelen blåste i basun. Jeg så da en stjerne som var falt ned fra himmelen ned på jorden. Nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den." (Åp 9,1)

I en av sine bøker skriver mor Basilea Schlink:

"Menneskene er blinde for demonene. Det er deres triumf! I dag har vi mistet evnen til å føle demonenes realitet slik at disse kan gjøre sin gjerning uten å være redde for å bli gjenkjent. Menneskene er ikke bare blinde for demonenes makt og innflytelse i dag, men de er også blinde for den grufulle synden som de byr oss, og dens følger, nemlig et ødelagt liv. De ser ikke at dette er helvetes kampanje fra underverdenen, dirigert av Lucifer. Helvete tilbyr menneskene 'livet' som de hungrer etter. Men dette er ikke noe liv, bare en gift som fører til døden."

(fortsettes)

Makt over urene ånder, del 1

Det er noe som har uroet meg lenge. Hvorfor er det så taust rundt spørsmålene om onde ånder? Med den karismatiske fornyelsen kom understrekningen av behovet for Åndens dåp, og Åndens gaver. En tid ble det undervist mye om tungetale og helbredelse. men så ble det relativt stille om det også. Det er sjeldent jeg hører noen forkynne om Åndens dåp idag. Av og til er det noen som sier noe om helbredelse. Men om de onde ånder og deres innflytelse tales det ikke. Med mindre vi da snakker om noe som skjer ute på den såkalte misjonsmarken. Og jeg må være ærlig selv: det er sjeldent jeg har sagt noe om det også. Årsakene er sikkert mange.

For en del år siden hadde jeg det store privilegiet å få treffe Lester Sumrall (bildet), en av pinsevekkelsens markante pionerskikkelser. Han var uredd, og talte rett på sak om hva Bibelen har å si om de onde åndene. Jeg skal komme tilbake til noe av det Lester Sumrall sa.

Når Jesus kaller sine første disipler sier Han til dem:

"Og han kalte til seg sine tolv disipler OG GAV DEM MAKT OVER URENE ÅNDER, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager." (Matt 10,1)

Før Jesus i det hele tatt snakker om helbredelse av syke, taler Han til dem om den makt Han gir dem over de urene åndene. Det er noe å tenke på. På slutten av sin tjeneste understreker Han dette på nytt for disiplene, og nå sier Han at det er noe som skal kjennetegne dem:

"Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de DRIVE UT ONDE ÅNDER. De skal tale med nye tungemål." (Mark 16,17)

Hans etterfølgere er altså gitt en autoritet, og denne autoriteten skal kjennetegne dem.

Jeg tror vi står overfor to utfordringer:

1. Vi har for liten innsikt i hva dette handler om. Dette er dessverre ikke et tema som man underviser om på våre teologiske seminarer eller bibelskoler. Siden Jesus la slik vekt på denne tjenesten er det i seg selv oppsiktsvekkende. Vår manglende kunnskap og innsikt i det som har med demonisk virksomhet å gjøre, gjør at vi havner i den situasjonen som apostelen Paulus beskriver så malerisk for oss i 1.Kor 9,26: "Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften." Jo, det er nettopp det vi gjør. Vi løper uten å vite veien til målet, og vi fekter i løse luften, for vi kjenner ikke vår fiende. Fordi vi har for liten kunnskap og innsikt havner vi også i samme dillemma som profeten Jeremia beskriver:

"De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred." (Jer 6,14)

Sjelesorgsamtaler kan være til stor hjelp, men de kan også være med på å glatte over og dysse ned ting som vi istedet burde ha tatt autoritet over i Jesu navn.

2. Fordi vi mangler innsikten og kunnskapen har vi overlatt dette til det som er useriøst. Vårt intellekt kan være med på å hindre oss å se det som skjer i den usynlige verden. Vi trenger å minne hverandre om det Guds ord sier:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Leser vi Bibelen nøye vil vi oppdage at de vil bli økt demonisk aktivitet i endens tid:

"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen OG HOLDE SEG TIL FORFØRENDE ÅNDER OG DEMONERS LÆRDOMMER." (1.Tim 4,1)

Jeg skal i en serie artikler sette søkelyset på demonenes virksomhet, og den autoriteten som Herren har gitt oss over alt fiendens velde.

(fortsettes)

Løven av Juda stamme brøler og seirer

Sent i går kveld, rett før jeg skulle legge meg til å sove, leste jeg noen ord fra Åpenbaringsboken som inngav trøst innfor den tiden vi nå har gått inn i. Det er min overbevisning om at vi nå har begynt på den tiden som Jesus omtaler i Matt 24,8 som "begynnelsen til veene" da Guds domshandlinger skal begynne. Vi lever i en tid da tidens tegn går i oppfyllelse med hurtigtogsfart. Det jeg leste fra Åpenbaringsboken var dette:

"Men en av de eldste sa til meg: Ikke gråt! Se, Løven av Juda stamme, Davids Rotskudd, har seiret, så Han kan åpne bokrullenog bryte de sju seglene på den." (Åp 5,5)

I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som Guds Lam, "som bærer bort verdens synd!" (Joh 1,29), men ikke alle kjenner Ham som Løven. Og da som den brølende løven. Enkelte vil holde frem at Jesus er den milde, nesten litt forsakte personen som nesten ber om undskyldning for at Han er til. De fremhever at Han er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord, at Han refset hyklerne og de glemmer også at Han fremstår annerledes ann det politisk korrekte bildet etter Kristi himmelfart. For lytt til den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åp 1:

"Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åp 1,9-19. Norsk Bibel 88/07)

Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.

Det må også være underlig - for de som har avskåret menigheten fra sine jødiske røtter, at Bibelens siste bok, den som handler om endens tid, presenterer Jesus som Løven av Juda stamme, av Davids rotskudd. Det burde få erstatningsteologene til å skjelve.

For meg ble det sterkt at alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Allherskeren. Det er Han som har nøklene til døden og dødsriket. Han er den første og den siste og den levende!

Graven er tom! Jesus lever!

Alt står eller faller med dette spørsmålet: Stod Jesus opp igjen fra graven eller ikke? Det er de som mener at den kristne tro først og fremst dreier seg om etikk og moral. Men det er feil. Det var ikke Bergprekenen som gjorde at kristendommen oppsto. Helt fra begynnelsen har hele den kristne tros eksistens stått eller falt med overbevisningen om at Jesus var vakt opp fra de døde. De første kristne forkynte ikke bare at Jesu grav var tom på den første påskedagen, skjønt de la vekt på det. De gjorde det imidlertid også klart, både i ord og handling, at Jesus var i live blant dem. Siden har det vært den kristne tro. De kristne er overbevist om at Jesus har stått opp, og at Han er villig og i stand til å bringe nytt innhold inn i livet til den som er rede til å ta imot Ham.

Apostelen Paulus tar opp dette i det første brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Korint:

"Hvis det blir forkynt om Kristus at Han er oppreist fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Hvis det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold. Ja, og da blir vi regnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet om Gud at Han har oppreist Kristus, som han ikke har oppreist - hvis det altså er slik at de døde ikke oppstår. For hvis de døde ikke oppstår, da er ikke Kristus oppstått. Og hvis Kristus ikke er oppstått, da er troen deres til ingen nytte. Dere er fortsatt i deres synder. Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt. Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker. MEN NÅ ER KRISTUS OPPSTÅTT FRA DE DØDE..." (1.Kor 15,12-20a)

Det er sterke ord apostelen bruker. Han sier det rett ut: Uten oppstandelsen har verken forkynnelsen vår, eller troen vår noe innhold. Da er den til ingen nytte. Og er ikke Kristus stått opp fra de døde, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Så det nytter ikke å leve på den kristne tros etikk og moralske prinsipper alene. Det må noe mer til! Og dette mer er det faktum at vi ikke tror på en lære alene, men vi tror på Han som har seiret over døden og som lever og skal leve i all evighet! Jesus! Det er dette som kan skape forvandlede liv, når mennesker møter Den levende Frelseren. En lære kan ikke sette fri eller tilgi synd. Men en levende Jesus kan.

Bildet viser Gravhagen i Jerusalem.