Det er noe som har uroet meg lenge. Hvorfor er det så taust rundt spørsmålene om onde ånder? Med den karismatiske fornyelsen kom understrekningen av behovet for Åndens dåp, og Åndens gaver. En tid ble det undervist mye om tungetale og helbredelse. men så ble det relativt stille om det også. Det er sjeldent jeg hører noen forkynne om Åndens dåp idag. Av og til er det noen som sier noe om helbredelse. Men om de onde ånder og deres innflytelse tales det ikke. Med mindre vi da snakker om noe som skjer ute på den såkalte misjonsmarken. Og jeg må være ærlig selv: det er sjeldent jeg har sagt noe om det også. Årsakene er sikkert mange.
For en del år siden hadde jeg det store privilegiet å få treffe Lester Sumrall (bildet), en av pinsevekkelsens markante pionerskikkelser. Han var uredd, og talte rett på sak om hva Bibelen har å si om de onde åndene. Jeg skal komme tilbake til noe av det Lester Sumrall sa.
Når Jesus kaller sine første disipler sier Han til dem:
"Og han kalte til seg sine tolv disipler OG GAV DEM MAKT OVER URENE ÅNDER, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede alle slags sykdommer og plager." (Matt 10,1)
Før Jesus i det hele tatt snakker om helbredelse av syke, taler Han til dem om den makt Han gir dem over de urene åndene. Det er noe å tenke på. På slutten av sin tjeneste understreker Han dette på nytt for disiplene, og nå sier Han at det er noe som skal kjennetegne dem:
"Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de DRIVE UT ONDE ÅNDER. De skal tale med nye tungemål." (Mark 16,17)
Hans etterfølgere er altså gitt en autoritet, og denne autoriteten skal kjennetegne dem.
Jeg tror vi står overfor to utfordringer:
1. Vi har for liten innsikt i hva dette handler om. Dette er dessverre ikke et tema som man underviser om på våre teologiske seminarer eller bibelskoler. Siden Jesus la slik vekt på denne tjenesten er det i seg selv oppsiktsvekkende. Vår manglende kunnskap og innsikt i det som har med demonisk virksomhet å gjøre, gjør at vi havner i den situasjonen som apostelen Paulus beskriver så malerisk for oss i 1.Kor 9,26: "Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften." Jo, det er nettopp det vi gjør. Vi løper uten å vite veien til målet, og vi fekter i løse luften, for vi kjenner ikke vår fiende. Fordi vi har for liten kunnskap og innsikt havner vi også i samme dillemma som profeten Jeremia beskriver:
"De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred." (Jer 6,14)
Sjelesorgsamtaler kan være til stor hjelp, men de kan også være med på å glatte over og dysse ned ting som vi istedet burde ha tatt autoritet over i Jesu navn.
2. Fordi vi mangler innsikten og kunnskapen har vi overlatt dette til det som er useriøst. Vårt intellekt kan være med på å hindre oss å se det som skjer i den usynlige verden. Vi trenger å minne hverandre om det Guds ord sier:
"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)
Leser vi Bibelen nøye vil vi oppdage at de vil bli økt demonisk aktivitet i endens tid:
"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen OG HOLDE SEG TIL FORFØRENDE ÅNDER OG DEMONERS LÆRDOMMER." (1.Tim 4,1)
Jeg skal i en serie artikler sette søkelyset på demonenes virksomhet, og den autoriteten som Herren har gitt oss over alt fiendens velde.
(fortsettes)
4 kommentarer:
Interessant at du skrev om dette nå, for i går satt noen av lærerne på skolen vår (Halden Friskole) og snakkeet akkurat om dette. Det ble da henvist til at Den katolske kirke jo har oppnevnt en spesiell fagperson (eksorsist) i hvert land til å ta seg av slike saker. Poenget er at man trenger både faglig kunnskap og åndelig erfaring for å kunne skille ut besettelse fra hva som skyldes psykisk sykdom. Flere har prøvd seg på dette området, men gjort grove feilvurderinger fordi de ikke hadde lært nok om emnet på forhånd.
Ved dåp i mange kirker har man først en forsakelse av djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen. Dette har sin bakgrunn i oldkirkens praksis. Ved dåpsopplæringen skjedde det også en jevnlig eksorsisme ved at man ba over dåpskandidaten at det onde måtte forlate dem og at Guds Ånd måtte fylle dem. Ved dåpen var man helt naken. Poenget var at man ikke måtte ha noen skjulte amuletter knyttet til avgudsdyrkelse. For nå man av alt slikt før man ble døpt og deretter salvet med olje, et tegn på Åndens komme.
Om vi ikke følger oldkirken i alle detaljer i hvordan man praktisk gjør dette, kan det være mye å lære å tenke over for dagens kirker, ikke minst de protestantiske.
Takk for interessant innspill, ikke minst det du nevner om dåpen og Oldkirken.
En av årsakene til at jeg har latt denne tematikken ligge, også når jeg har preket over tekster fra evangeliene som har omhandlet demonbesettelser, er det du nevner i ditt innlegg: de grove feilvurderingene. Vi har personlige erfaringer på dette området, som gjør at vi også har trådd svært varsomt.
Men når det er sagt trenger vi å se på dette på nytt. Mitt spørsmål er: hvor henter vi kunnskapen og innsikten fra?
Jeg er mer og mer overbevist om at den nådegaven vi virkelig trenger i Kristi forsamling idag, er evnen til å prøve ånder. Men hva menes det med det? Hva ligger i denne evnen?
Har du noen tanker om det, Dagfinn, eller andre av bloggens lesere?
Hvordan kommer vi videre med disse viktige spørsmålene?
Jeg tror det er flere årsaker til at det er lite fokus på dette med ånder:
1. Evangeliet er blitt forkynt i Norge i mange hundre år, det vil si at det djevelske har mindre fotfeste her enn andre steder i verden. Men etterhvert som samfunnet beveger seg bort fra Gud vil kampen mellom det onde og det gode bli tydeligere.
2. Spesielt på 70-tallet var det en del overdrivelser på dette området i Norge, og mange av oss har valgt å være forsiktige slik at ikke vi skal begå pykiske overgrep
3. Så er det vel noen som er redde for å bli hengt ut i den sekulære pressen
4. Men den viktigste grunnen tror jeg er at vi kristne har fått tankelivet preget av opplysningstidens rasjonalisme og dermed er ikke det overnaturlige en del av vår virkelighetsforståelse.
Hilsen
Olaf
Bra at du tar dette opp! Jeg tror også at vi mangler åndelig visdom på dette området. Snakket senest i går med ei som går i et gospelkor hvor en av medlemmene nå ønsker å bli kristen. Han opplever visstnok en veldig åndskamp - og plages også fysisk av denne kampen. Da trengs modne åndsfylte veiledere og de vokser ikke på trær. Ser frem til å lese mer om temaet!
Som ungdomsarbeider i frelsesarmeen synes jeg det er hyggelig at du gir oss din støtte her på bloggen! Jeg kan ikke si at dette kom som noen overraskelse fra de rødgrønne sin side. Prinsipielt er avgjørelsen vanskelig å akseptere, men jeg håper og tror at motstanden som vi møter og vil møte fører med seg noe positivt. Vår tillit må være til Gud, ikke til staten :)
Legg inn en kommentar