Lammets vrede

 Vi skal ikke lese mye i Johannes' åpenbaring før vi leser om Lammet. Guds Lam har en helt sentral plass. Det er Lammet som er gjenstand for tilbedelsen, og det er Lammet som bryter de syv domsseglene. I denne profetiske boken støter vi også på begrepet 'Lammets vrede'. Det er ikke mye forkynnelse om dette i vår tid, enda det kunne ikke være mer tidsaktuelt. 

'Lammets vrede' er et begrep som bare finnes hos ham som er blitt kalt 'kjærlighetens apostel', Johannes og bare i Åpenbaringen. Det er et paradoksalt begrep, siden et lam forbindes med uskyld og mildhet. 

I Åpenbaringen 6,15-17 leser vi: "Jordens konger, stormenn og hærførere, de rike og de mektige, hver slave og hver fri, alle gjemte de seg i huler og mellom berghamrer. Og de sa til fjellene og berghamrene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for vreden fra Lammet. For den store vredesdagen er kommet, og hvem kan da bli stående?"

Disse versene representerer selve fullendelsen av Guds dom over menneskeheten. De som dømmes er de som ikke har tatt i mot Jesus som Herre og Frelser.

'Lammets vrede' refererer til Jesus, som allerede fra starten av sin tjeneste, ved Jesu dåp, omtales som 'Guds Lam': "Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: Se, Guds lam som bærer bort verden synd." (Joh 1,29)

Det er Guds lam som fullbyrder Guds dom over verden. I Åpenbaringen møter vi ham både som Frelser og Dommer. Etter oppstandelsen møter vi Jesus som Allherskeren, han som seiret over døden, og sto opp igjen fra de døde. Dette beskrives i Salme 2, som er en messiansk salme: "Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem. Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg...du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere herskere på jorden. Tjen Herren med frykt, og juble med beven. Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede bli opptent. Salig er alle som tar sin tilflukt til ham." (v.5-6 og 9-12)

Amir Tsarfati, messiansk jøde og bosatt i Israel, kommenterer dette slik i boken: 'Åpenbaringen åpenbart': 'Jesus er herskeren over jorden og alle kongene. Bibelen åpenbarte Jesus først som en hjelpeløs baby i en krybbe. Men akkurat som alle andre mennesker, ble Han ikke værende en baby. Han vokste i kraft og visdom og overgikk alle andre. Senere i Johannes' åpenbaring avslørte Johannes hvem den lille babyen ble da han skrev: "Og Han skal selv herske over dem med jernstav. Han trår selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede. Han har et navn skrevet på sin kjortel og på sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE." (Åp 19,15-16) En dag skal hvert kne bøye seg for Ham, og hver eneste person skal erkjenne at Han er den rettmessige Kongen på tronen.'

Guds lam

 I ett benådet øyeblikk får døperen Johannes se noe av Jesu sanne identitet. Da kommer han med et utsagn, treffsikkert og skarpt som et sverd: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29).

Han går rett på det vesentlige, det som utgjør selve brennpunktet i Jesu tilværelse. Han ser at Jesu sannhet er en paradoksal syntese av uskyld og synd. Johannes sier ikke at Jesus er uskyldig, ikke en gang at han er uskyldig som et lam. Nei, han er Guds lam, han er selve uskylden. Johannes sier heler ikke at dette lammet tar bort verdens synder. Lammet utsletter verdens synd, synden som helhet.

Jesus har fått et oppdrag av Faderen, hvor kjernen i dette oppdraget er å forene den totale uskylden med den totale synden.

Vi kan ikke en gang ane hva det kostet den fullkomment rene Jesus å bære hele skapningens bortventhet fra Gud. Tenk hvilke avgrunner av lidelse han har gjennomgått for vår skyld! Men den beste måten å vise takknemlighet på, er å åpne seg for den kraftkilden han øste fra.

Hvert eneste øyeblikk har Jesus tatt imot kraften fra den kjærligheten som uoppløselig forbinder ham med Faderen. Denne kraften er Den Hellige Ånd. Når Jesus har tatt bort din synd, vil han ikke la deg være tom. Da han tok sitt siste åndedrag på korset, fylte han hele verden med sin Hellige Ånd. Når du blr befridd fra synden, blir du samtidig fylt av Den Hellige Ånd.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 89

Måtte Guds Lam motta belønningen for hans lidelse

To unge moravianere hørte om en øy i Vestindia der en ateistisk britisk eier hadde 2000 til 3000 slaver. Og eieren hadde sagt: "Ingen predikant, ingen prest, vil noen gang bli på denne øya. Hvis han har forlist, vil vi holde ham i et eget hus til han må dra, men han kommer aldri til å snakke med noen av oss om Gud, jeg er ferdig med alt det tullet.» Tre tusen slaver fra jungelen i Afrika brakt til en øy i Atlanterhavet for å leve og dø uten å høre om Kristus.

Hvis det skulle bli nødvenddig var de to unge tyskere i 20-årene villige til å selge seg selv til den britiske plantasjeeieren for standardprisen for en mannlig slave.

Det moravianske felleskapet fra Herrenhut kom for å se de to guttene reise. de ville aldri komme tilbake igjen, etter å ha solgt seg fritt inn i et helt liv i slaveri. Som en del av slavesamfunnet ville de som kristne vitne om Guds kjærlighet.

Familiemedlemmer var emosjonelle, og de tok gråtende farvel. Var deres ekstreme offer klokt? Var det nødvendig? Da skipet gled av gårde med tidevannet og gapet ble større, knyttet de unge mennene sammen armene, løftet hendene og ropte over gapet som spredte seg: "Må Lammet som ble slaktet motta belønningen for hans lidelse."

Dette ble oppfordringen til nye moraviske oppdrag. Og dette er den eneste grunn til å reise ut...at Lammet som ble slaktet kan motta belønningen for hans lidelse! Amen.

Disse to mennene tjenestegjorde i flere år med en viss fremgang. Begge kom til slutt tilbake og tjente den moraviske kirken som ledere. Handlingen deres inspirerte imidlertid en bølge av moraviske misjonærer som i stor grad påvirket verden.]                                                                                                

Fra The Berean Call/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Guds Lam og Åndens åpenbaring

 2.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Joh 1,29-34

Dagens prekentekst viser til fulle betydningen av åpenbaring for å kunne se med troens øyne. Røsten fra Judeas ødemarker, ser Jesus komme og bryter ut: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd." Jeg er sikker på at Gud hadde talt til Johannes, der han gikk bedende under Judeas stjernestrødde himmelhvelv, og forberedte sin tjeneste som forløper for Ham som skulle komme. Han hadde sikkert gransket de profetiske forutsigelsene om den Messias som skulle komme: "... lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes..." (Jes 53,7) - og han visste at tiden var inne. Men hvem var Han?

"Jeg kjente ham ikke," sier Johannes. Hvordan er det mulig? Johannes var jo tremenningen til Jesus, og de må ha tilbragt mye tid sammen, ikke minst i oppveksten. Så hvordan kan han da si at "jeg kjente ham ikke"? Døperen Johannes kjente Jesus som 'Marias sønn'. Det ble ham åpenbart at Jesus var noe mye mer. Han var Guds Lam. Den som bar bort verdens synd. Slik må også Jesus åpenbares for oss! Vi trenger alle å se Ham som den som bærer bort min synd. Hvis ikke blir Jesus bare et ideal, et flott menneske med god moral. Men når Den Hellige Ånd åpenbarer for oss hvem Jesus virkelig er - Frelsren - da er det som om det faller skjell fra våre øyne, og vi ser, som Johannes gjorde!

Men det er mer som er blitt åpenbart for Johannes!

"Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var blitt til før meg." (v.30)

Hva er det døperen Johannes snakker om med disse gåtefulle ordene? Kristi preeksistens! Dette har Johannes sett. Dette er blitt åpenbart hor ham. Evangelisten Johannes skriver i prologen til sitt evangelium: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud." (Joh 1,1-2)

Derfor kunne døperen si: "... han var blitt til før meg", enda Johannes var født før Jesus. 

Apostelen Johannes omtaler Jesu preksistens som Guds lam i noen forunderlige ord i Åpenbaringen. Jeg henter dem fra King James oversettelsen fra 1611 hvor dette kommer best frem:

"Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet, SOM BLE SLAKTET FRA VERDENS GRUNNLEGGELSE AV." (Åp.13,8)

Korset, Kristus som Guds lam, har sin preeksistens i himmelen. Dette er den evige pakten. 

En som hadde lys over dette var Jessie Penn-Lewis, den kvinnelige hellighetsforkynneren, som fikk bety så mye for vekkelsesevanglisten waliseren Evan Roberts og den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. Jessie Penn-Lewis skriver, her i min oversettelse: 

"Det er derfor klart og tydelig at den Pakten som ble gjort langt tilbake i evigheten involverte korset, og at før verden ble til, eksisterte det en slags tilstand 'i himlene', en slags 'forsoning' som bare korsets blod kunne gjøre tilgjengelig. Derfor ble Guds Sønn Guds lam 'som ble slaktet fra verdens grunnleggelse av'. Korset ble proklamert i Det evige råd før verden og mennesket ble skapt. Det omfattet sfærer utenfor vår jordiske planet, så vel som mennesket og ting på jorden." (Jessie Penn-Lewis: All Things New. The Overcomer Litterature Trust, side 7)

Døperen Johannes beskriver også sitt kallsbrev i denne teksten: "... men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vaann." (v.31b)

Men Johannes har sett mer! Han beskriver det slik: "Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og ble værende over ham." (v.32)

Den Hellige Ånd var mektig tilstede i døperens liv. Ikke minst Åpenbaringens Ånd.  Han SER Ånden dale ned over Lammet, som en due. Så varsomt. Så forsiktig. Og han HØRER! Den Hellige Ånd TALER til ham Han som skal døpe med Den Hellige Ånd.

Døperen Johannes hadde gått i ørkenens skole. Der hadde han lært seg til å lytte til Åndens stemme, der hadde Han fått se syner og der hadde han lært seg til å skjelne. Alt dette er tilgjengelig for oss også. Det er bare å la seg innrullere i den skolen som utdanner Guds profeter: ørkenen!

Johannes kunne derfor med troverdighet citne: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn." (v.34)

I Faderens, i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn. En sann Gud, fra evighet til evighet. Amen!

Det største i livet

Jeg ble liggende å tenke før jeg fikk sove i natt: 'Hva er det største l livet?'  'Hva gir mest lykke?' Da slo det meg: å ha navnet sitt skrevet i livets bok hos Lammet! Intet er større enn dette. Intet mer verdifullt. I dag når jeg våknet kjente jeg på en boblende glede over at Gud har skrevet navnet mitt i livets bok. Så slo det meg. Siden det er Han som har skrevet det inn, er det ingen som kan viske det ut. 

Som dere vet, dere som leser bloggen min, leser jeg Åpenbaringen dette året, og der står det om livets bok, mange steder:

"Men du har noen få navn i Sardes som ikke har sølt til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal såvisst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler." (3,4-5)

"Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok..." (20,12)

"Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet." (21,27)

"Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!" (Luk 10,20)

Behovet for å 'se' Guds lam.

Denne påsken har jeg et personlig bønneemne: At Den Hellige Ånd må vise meg enda mer av djupene i disse ordene: 'Se, Guds Lam som bærer bort verdens synd.' (Jooh 1,29)

Det er slik med bibelske sannheter at de inneholder lag på lag med sannheter.Vi kan tilegne oss dem rent intelektuelt, og på den måten få kunnskap, men det er noe helt annet når Den Hellige Ånd åpenbarer for oss bibelske sannheter. Da ser vi ikke bare meed våre fysiske øyne, men med vårt indre blikk. Dessuten er det slik at noe kan bli så selbfølgelig for oss, at det blir for selvfølgelig! Det kan nok sies om akkurat dette verset. Derfor er det min bønn at Ånden skal la meg få betrakte Guds Lam denne påsken!

Jeg fester meg ved ordene til evangelisten Johannes: 'Se!'

I den gamle bibeloversettelsen sto der: 'Se der Guds lam.'

Det er det det handler om: å SE!

Ser du, Guds Lam?

En bønn denne lørdagen

'Jesus, Guds Lam, som bærer bort verdens synd, jeg bøyer meg i tilbedelse og kjærlighet for Deg i dag.

Takk for Din nåde og for Din frelse, og for løftet om full gjenopprettelse. 

Jeg setter min lit til Deg og lover å leve for Deg, i Din Hellige Ånds nåde'.

Howard Snyder, professor, metodist. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Guds Lam - som har seiret. Del 4

I sendebrevene omtaler Jesus de han kaller for 'overvinnere'. De skal finnes med i den menighet som 'dødsrikets porter' ikke har overvunnet.

Det er de som står seirende til slutt. Det er ikke snakk om en seier som er vunnet på grunn av fysisk overlegenhet, kløkt, veltalenhet, eller hva antall mennesker angår.

Åpenbaringsboken avdekker for oss hva krigen mot de hellige handler om, og gir samtidig svar på hva som er så karakteristisk for disse overvinnerne, 'de som seirer', som Jesus selv taler om:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles djevelen eller Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham. Så hørte jeg en høy røst i Himmelen si: Frelsen og styrken og riket tilhører fra nå av vår Gud, og makten tilhører Hans Kristus, for anklageren blant brødrene våre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt er kastet ned. Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrds ord, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden' (12,10-11)

En overvinner bærer altså disse tre karakteristiske trekk:

1) Det er Kristi blod som er selve hemmeligheten til å kunne bli stående
2) Det ord han eller hun avlegger som din bekjennelse
3) Troen de bekjenner seg til er verd å dø for.

Apostelen Peter hjelper oss til å forstå betydningen av Lammets blod:

'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene, men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk'. (1.Pet 1,18-19)

Det er kun blodet som renser oss fra all synd, ikke noe annet:

'... og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd'. (1.Joh 1,7)

Det er ikke et hvilket som helst vitnesbyrd som gjør oss til overvinnere! Det er kun det vitnesbyrdet som bringer ære til Lammet, som vitner om frelsen og Golgataverket. Som peker bort fra oss, men som peker på den frelsesgjerning Herren Jesus har gjort for meg og Den Hellige Ånds verk i mitt liv.

Til sin unge medarbeider Timoteus, skriver apostelen Paulus: 'Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd ...' (2.Tim 1,8) Og apostelen Johannes forteller at det var for 'Guds Ord skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrd skyld' (Åp 1,9).

I sine syner forteller apostelen Johannes om martyrene. Deres liv var preget av dette: 'Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alterer sjelene til dem som var blitt drept for Guds Ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd de holdt fast på'. (Åp 6,9)

Dette vitnesbyrdet handler om den apostoliske forkynnelsen av Jesu Kristi død, oppstandelse og himmelfart. Det vitnesbyrdet skapte problemer for apostlene, og det vil skape problemer for alle som vil stå for den apostoliske forkynnelsen. Viker vi av fra denne forkynnelsen, vil vi ikke få noen problemer, verken med vår motstander, djevelen, eller med mennesker. Men da vil vi heller ikke avlegge noe vitnesbyrd som gjør oss til overvinnere.

Og til slutt: Overvinnerne er de som ikke har sitt liv kjært, like til døden. Er din tro verd å dø for?

Ta deg gjerne tid til å lytte til denne sangen fra Mount Zion Snellville Baptist Church om Kristi dyrebare blod:

https://www.youtube.com/watch?v=8pBurIrpFK0

(fortsettes)

Guds Lam - som har seiret. Del 3

Bederen, teologen og oppbyggelsesforfatteren, Ole Hallesby, skrev følgende fra sitt hjem på Vinderen i Vestre Aker i februar 1915:

'Av oppbyggelsesbøker kjenner jeg ingen som jeg har lest så mange ganger. Den er i en sjelden grad mettet med det evige livs ord'.

Hvilken bok snakker Hallesby om?

'Veien i Lammets spor' av Georg Steinberger (bildet).

Jeg har forsøkt å finne ut hvem denne Georg Steinberger er, uten å lykkes. Jeg vet ikke noe mer om ham enn at han ble født i 1865 og at han døde for 110 år siden, altså i 1904.

Men Hallesby legger til en setning i forordet, som sier ikke så rent lite:

'Gjennom årelange, svære lidelser var det forfatteren lærte å se Frelserens lammeskikkelse og gå Veien i Lammets spor'.

I januar 1959 skriver Hallesby et nytt forord til denne boken, hvor det heter:

'For mange år siden skrev jeg ovenstående forord til det første opplag av denne bok. Og jeg har intet å trekke ifra denne anbefaling, men heller intet å legge til. Jeg ønsker bare at boka med sine stille strømmer av velsignelse må finne vei inn til de lidende sjeler'.

'Veien i Lammet spor er den eneste man kommer fram på. Den er veien hvor man finner varig fred, hvor man lever et fruktbart liv, hvor man blir en overvinner, hvor man når herligheten. Den som følger Lammet på dets vei, kommer dit hvor Lammet er. Og Lammet er midt i tronen. Ingen annen vei fører dit'.

Slik åpner Georg Steinberger boken.

Han henviser til ordene fra Åpenbaringen 14,4:

'Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor Han enn går. De ble kjøpt fra menneskene, for å være en førstegrøde for Gud og Lammet'.

For Georg Steinberger, for Ole Hallesby, for tusentalls andre, er veien i Lammets spor den eneste veien man kan gå. Både med tanke på frelsen, men også på helliggjørelsen.

I dag mediterer jeg over ordene fra Kristushymnen i Fil 2,7:

'... men han ga avkall på sitt eget ...'

I en annen oversettelse står det:

'... men Han uttømte seg selv ...'

Dette er Lammets vei.

Hva gir jeg avkall på for å følge Lammet?

(fortsettes)

Guds Lam - som har seiret. Del 2

Underlig. Mens jeg arbeidet videre med artikkelserien om Guds Lam, kom jeg over en preken holdt av Charles Haddon Spurgeon, i Metropolitan Tabernackle, 25. august 1889.

Det er 125 år siden -  på dagen i dag!

Det vil si at 25.august 1889 var på en søndag, og Spurgeon besteg da talerstolen i den store baptistkirken i London og talte over Joh 1,35-36:

'Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Og mens han ser på Jesus, som kom gående, sier han: Se der! Guds Lam'.

Tilfeldig? Neppe, jeg tror ikke på tilfeldigheter, men på 'gudfeldigheter'! Jeg har lenge følt at jeg skulle rette oppmerksomheten min mot Bibelens undervisning om Guds Lam, om Lammet som har seiret. At Gud leder min oppmerksomhet mot en preken av Spurgeon denne dagen, nøyaktig 125 år etter at han holdt den, og at dens tema er 'Guds Lam', handler om Guds kairos-tid: Guds velbehagelige tid.

Bibelen opererer nemlig med to tidsbegrep: Chronos-tiden, som er klokketiden, og Kairos-tiden: Guds velbehagelige tid. Et eksempel på Kairos-tiden er Gal 4,4: 'Men da tidens fylde (kairos) kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at vi skulle få del i barnekåret'.

'I kveld', sier Spurgeon med sin sobre røst, mens et fullsatt Metropolitan Tabernackle, lytter intenst til pastoren som er blitt kalt 'Predikantenes fyrste':

'er det ikke min intensjon så mye å preke en preken som det er å be dere som har sett Guds Lam om innstendig å se på Ham enda mer intenst, for å studere Ham mer, og spesielt be om at kraften i Den Hellige Ånd skal åpenbare Ham for dere. Jeg vil bønnfalle alle dere, som har sett andre steder, om å vende blikket bort fra den resultatløse søken etter fred og liv, og til å komme og "Se, Guds Lam, som tar bort verdens synd." Måtte Guds Ånd åpne øynene dine, og løfte deres hjerter, slik at dere denne kvelden, kan se til ham og leve!'

I sin preken understreker Spurgeon at Døperen Johannes selv hadde 'sett' Jesus som Guds Lam. 

Det er en forutsetning for å peke på Guds Lam for andre. 

Det er derfor Spurgeons ord er så viktige. Mer enn noensinne - tror jeg - trenger vi å 'se' - få åpenbart ved Den Hellige Ånd - Guds Lam. Lammet som bærer all verdens synd. Dine og mine. Soner. Forsoner. Gjenoppretter.

Og mens jeg skriver disse linjene, minner Gud meg om en sang, en gammel sang, som nok for det meste er glemt. Det skrives ikke slike sanger mer, tror jeg:

Ca 1884 - altså for ganske nøyaktig 130 år siden - skriver Amelia M. Hull, en kjent salmeforfatter, en salme som har fått stor betydning for mange kristne. Hun så virkelig Guds Lam:

Det er liv i et blikk på det blødende Lam.
Det er frelse, o synder, for deg.
Hev ditt øye til korset,
i tro og bli frelst.
Se til Ham som tok dommen på seg.

Kor: Se, se, se og lev! Der er liv
i et blikk på det blødende Lam.
Der er frelse, o synder, for deg!

Hvorfor hang vel Guds Sønn hist
på Golgata kors, Hvis din straff der på Jesus
ei falt? Hvorfor fløt fra Hans sår det
uskyldige blod. Hvis din syndeskyld er ei betalt?

Ingen angerens tårer forsoner for synd
- ingen bønn, kun det rensende blod.
Fly til Ham som utgjød det, å fly
denne stund. La deg to i den rensende flod.

Å betvil ei at blodet utsletter
din skyld. Husk hva Gud selv i Ordet har sagt:
Hans besluttede råd ble ved Sønnen fullført.
Alt er gjort og forsoning fullbrakt!

Kom og ta nu hos Jesus det evige liv.
Denne gave ervervet deg er: Hold det fast
ved din tro på Hans utgydte blod: Å bevar
det, og tvil aldri mer.

(Nr 382 i sangboken: Maran Ata. Samlet av T.B. Barratt, 11.utgave, Filadelfiaforlaget A/S, Oslo 1972)

Guds Lam - som har seiret. Del 1

I 1996 ble jeg ordinert som pastor i Det Norske Baptistsamfunn. Et av ordene som ble lest, før jeg ble innsatt i tjenesten gjennom håndspåleggelse og bønn, var hentet fra 2.Tim 4,5:

'Men vær du på vakt i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning og fullfør din tjeneste'.

Håndspåleggelsen og bønnene som ble bedt, ordene som ble lest, var en høytidelig handling.

De ordene har fulgt meg alle disse årene, og kom tilbake med full styrke etter at jeg de siste ukene ble så dårlig.

Hvordan kan jeg gjøre 'en evangelists gjerning'?

Det kall og den utrustning Gud har gitt meg har ikke vært 'evangelistens gjerning'. Ikke slik jeg selv har opplevd det. Men vi er alle kalt til å være formidlere av evangeliet, de gode nyhetene om Guds rike. Vi trenger ikke noe særskilt kall til det.

Men om jeg skulle gjøre 'en evangelists gjerning' måtte det være å peke på det mest sentrale av alle ting. Lik døperen Johannes vil jeg peke på Jesus, og si: 'Se der, Guds Lam'. (Joh 1,36)

Finnes det noe viktigere? Neppe.

Døperen Johannes peker på Jesus som Guds Lam to ganger.

'Dagen etter ser Johannes Jesus komme mot seg, og han sier: Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd!' (Joh 1,29).

I oversettelsen av 2005 heter det: 'Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd'.

Begge deler er rett. Guds Lam bærer verdens synd, men Guds Lam bærer også disse syndene bort. Jesus, Guds offerlam, ble en soning for all verdens synd.

'Og Han er selv soningen for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens'. (1.Joh 2,2)

Disse to ordene - Se der! - er blitt så viktige. Ikke bare 'se', slik enkelte bibeloversettelser oversetter det, men: Se der!

På Ham! På Jesus. På Guds Lam.

Dette vil jeg gjøre - så mye krefter og liv tillater:

Peke! Peke på Jesus og si: 'Se der! Se! Guds Lam, som bærer alle verdens synder!'

Den eneste som kan. Det finnes ingen annen.

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på Guds Lam. Lammet som har seiret.

(fortsettes)

Åpenbaring

Denne sangen av Kari Jobe ble til så stor velsignelse for meg i går, at jeg bare må dele den med bloggens lesere.

Moses og Lammets sang

Dette tror jeg er den mest spektakulære videoen jeg har sett hvor tema er Israel, Guds lovede land. Selve utgangspunktet er ordene fra Åp 15,3 om "Moses og Lammets sang", om Guds allmakt, herlighet, nåde og dom. Se den i fullformat ved å trykke på "firkanten" til høyre for lydnivået. Jeg kan bare si: nyt det du ser og bli velsignet og oppbygget. Det ble jeg.

Kristi herrevelde og Guds evige hensikt - her står kampen i dag. Del 2

Kristi herrevelde utfordres på mange måter i dag. På den ene siden opplever vi innholdet i den profetiske Salme 2, hvor vi leser at "jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!" (v.2-3) På den andre siden finnes det også et opprør innen menigheten, som ikke lenger anerkjenner Kristus som Herre, men går sine egne veier i det de gjør stadige kompromiss med Guds evige ord.

Men disse opprørene er ikke nye. Det hele begynner når Gud skaper universet. Hans høyeste skapninger var englene. En dag gjør en av Hans erkeengler opprør. Han utfordrer Den Evige og vil ta Sønnens rettmessige plass.

Hos Jesaja finner vi denne beskrivelsen:

"Å, at du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! ... For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)

Dette er det opprinnelige opprøret, og alle opprør mot Gud og Kristi herrevelde springer ut fra dette. Dette er det virkelige hovmodet - når man forsøker å sette seg i Guds eller Kristi sted. Det er de sterkeste krefter bak dette. Opprinnelsen er djevelsk. For denne høye engel, var selveste Lucifer.

Det er han som er støtt ned fra det høye: "Men til dødsriket skal du føres ned, lengst ned i avgrunnens dyp." (.15) Dette er den som Paulus beskriver slik i Efeserbrevet: "fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn" (Ef 2,2)

(fortsettes)

Kristi herrevelde og Guds evige hensikt - her står kampen i dag. Del 1

På forsatsbladet i Bibelen min har jeg limt inn denne tegningen med teksten: Vårt Lam har seiret. La oss følge Ham. For meg er dette helt sentralt:

"Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet." (Åp 7,10)

Englene Johannes så rundt tronen ropte:

"Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet. Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad." (Åp 5,12-14)

For meg har dette som har med Kristi herrevelde kommet til meg med ny og forsterket styrke. Kristi herrevelde er et av de mest viktige emnene i Guds ord. Faktum er at at det er selve hjertet i Guds evige hensikt. Før noe var skapt, før verdens grunnvoll ble lagt, hadde Gud en hensikt med alt det synlige og usynlige. Vi leser om dette i Efeserbrevet:

" ... da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, om en husholdning i tidenes fylde: å sammenfatte alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden." (Ef 1,9-10)

Sammenfatte alt i Kristus. Andre oversetter det med: summere opp alt i Kristus, eller samle alt i Kristus.

Hva betyr dette?

Det betyr at det er Hans velbehag, Hans vilje, som Han fattet før verdens grunnvoll ble lagt, og som Han aldri vil endre på, at alt skal sentreres rundt Kristi herrevelde. Faderen ønsker at Hans Sønn, Hans Kristus, skal være hode over alle ting. Alle ting er nemlig manifestert i Sønnen og alle ting skal herliggjøre Sønnen. Dette er og blir Guds evige hensikt.

Herren åpenbarer dette for oss gjennom Den Hellige Skrift flere steder, som f.eks Ef 1,22-23:

"Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle."

"Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. For det var Guds vilje og la hele sin fylde ta bolig i ham..." (Kol 1,15-19)

" ... og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd." (Kol 2,19)

Når man ser hvor sentralt dette som har med Kristi herrevelde er, er det ikke så merkelig at selve striden står her i Guds forsamling i dag. Det dreier seg om hvem som har makten. Det dreier seg om hvem som skal få lovprisningen og æren. Det dreier seg om hvem alle en dag må bøye kne for.

Den høyeste skapningen i Guds skaperverk ville en dag ha denne plassen. Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)

All ære til Guds Lam

All ære, lov og pris til Guds Lam, Kongenes Konge og Herrenes Herre!

Se der Guds lam som bærer bort verdens synd

De siste dagene av denne uken har vært slitsomme. Tåregassen som jeg fikk i meg torsdag, skapte både pusteproblemer og forverret hjerterytmeproblemene mine. Jeg kjenner meg også svært bedrøvet over det forferdelige som skjer i Oslos gater om dagen. Hatet, ødeleggelsene, voldsbruken. En kjenner også på avmektighet og fortvilelse.

Men sent i går kveld kom disse ordene til meg igjen. De er døperens ord om Jesus:

"Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd." (Joh 1,29)

Redningen for en verden full av hat er Guds Lam. Hos profeten Jesaja heter det om Herrens lidende tjener:

"Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn." (Jes 53,6-7)

Det er sant dette: Vi har alle kommet på villspor. Apostelen Paulus skriver til forsamlingen i Rom: "alle har syndet". (Rom 3,23) Med andre ord: det finnes ingen som ikke har gjort det. Alle betyr alle. Nordmenn har rotet seg bort, det samme har jødene, og palestinerne. Jeg er innebefattet i det lille så betydningsfulle ordet: alle.

Vi vendte oss hver vår vei. Skyldige, på grunn av vår synd.

Men det er til alle døperen roper ut: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd.

Jesus sonet all vår synd og brøde på Golgata kors. Alt det vi skulle stå til regnskap for lot Gud ramme Jesus. Han gjorde opp vår synderegning.

"Han (altså Jesus) UTSLETTET skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset." (Kol 2,14)

Her ligger redningen for oss alle. Fred blir det først når mennesket får fred med Gud, og den eneste veien til fred med Gud går gjennom Guds Lam. Han er den som forsoner oss med Gud, Han er den som banet veien like inn til Guds hjerte og trone.

Om nordmenn, jøder og palestinere kunne finne Jesus, og bli forsonet med Gud, ville hatet bli borte. Først da vil det kunne bli fred.

Alle disse forvillede, rotløse ungdommene som tyr til vold, måtte de finne Jesus, slik at deres liv kunne bli forvandlet.

Fra 1522 lyder det i salmen Agnus Dei:

O Guds Lam uskyldig, på korset ihjelslaget, inntil døden lydig, hvor ille du var plaget! For vår skyld var du såret, har verdens synder båret, miskunn deg over oss, o Jesus!

O Guds Lam uskyldig, på korset ihjelslaget, inntil døden lydig. Hvor ille du var plaget! For vår skyld var du såret, har verdens synder båret. Gi oss din fred, o Herre Jesus!

Løven av Juda stamme brøler og seirer

Sent i går kveld, rett før jeg skulle legge meg til å sove, leste jeg noen ord fra Åpenbaringsboken som inngav trøst innfor den tiden vi nå har gått inn i. Det er min overbevisning om at vi nå har begynt på den tiden som Jesus omtaler i Matt 24,8 som "begynnelsen til veene" da Guds domshandlinger skal begynne. Vi lever i en tid da tidens tegn går i oppfyllelse med hurtigtogsfart. Det jeg leste fra Åpenbaringsboken var dette:

"Men en av de eldste sa til meg: Ikke gråt! Se, Løven av Juda stamme, Davids Rotskudd, har seiret, så Han kan åpne bokrullenog bryte de sju seglene på den." (Åp 5,5)

I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som Guds Lam, "som bærer bort verdens synd!" (Joh 1,29), men ikke alle kjenner Ham som Løven. Og da som den brølende løven. Enkelte vil holde frem at Jesus er den milde, nesten litt forsakte personen som nesten ber om undskyldning for at Han er til. De fremhever at Han er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord, at Han refset hyklerne og de glemmer også at Han fremstår annerledes ann det politisk korrekte bildet etter Kristi himmelfart. For lytt til den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åp 1:

"Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åp 1,9-19. Norsk Bibel 88/07)

Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.

Det må også være underlig - for de som har avskåret menigheten fra sine jødiske røtter, at Bibelens siste bok, den som handler om endens tid, presenterer Jesus som Løven av Juda stamme, av Davids rotskudd. Det burde få erstatningsteologene til å skjelve.

For meg ble det sterkt at alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Allherskeren. Det er Han som har nøklene til døden og dødsriket. Han er den første og den siste og den levende!

Offerlammet

Johannes 1,29 er et ord jeg stadig vender tilbake til. Det er døperens vitnesbyrd om Jesus: "Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd." Denne påsken har dette vært ordet som jeg har meditert spesielt over.

C.O. Rosenius, som har satt slike gode spor etter seg i Norden, har sagt om dette ordet: "Vår fulle frihet fra syndens skyld og dom overfor Gud og vår egen samvittighet hviler på en så enkel sannhet som denne at dersom noe blir tatt bort fra et sted og lagt på et annet sted, så ligger det ikke lenger på det første stedet. Dersom dine synder er lagt på Guds Lam, så ligger de ikke på deg. Har Gud Herren lagt dine synder på Lammet, tilreknet og starffet dem på Ham, da står de ikke lenger på din regning." Rosenius, som ble kalt for Nordens lille Luther, siterer selveste lærefader Martin som har sagt:

"Den Herre Gud sa: Jeg vet at dine synder er for svære å bære for deg. Se, jeg vil derfor legge dem på mitt Lam og ta dem bort. Tro du på dette. For når du gjør det, er du fri fra synden. Synden har bare to steder å være. Enten er den hos deg og hviler tungt på ditt hode, eller så er den på Kristus, Guds Lam. Dersom den hviler på dine skuldre, da er du fortapt. Men dersom den hviler på Kristus, da er du fri og blir frelst. Velg nå hvilken av delene du vil. At syndene ble liggende på deg, det var etter lov og rett. Men av nåde er de lagt på Kristus, Lammet. Hadde det ikke vært slik, og hadde Gud villet gå i rette med oss, var det ute med oss." (C.O. Rosenius: Husandaktsboken. Lunde forlag, side 518-519)

Det står så flott og så sterkt i Augustana, i kapitlet: "Evangeliet om forsoningen", om Guds Lams gjerning:

"For da vi var skapt og hadde fått alle slags goder av Gud Faderen, da kom djevelen og brakte oss inn i ulydighet, synd, død og all ulykke, så vi lå fordømt til evig fordømmelse under Guds vrede og unåde, - slik som vi hadde forskyldt og fortjent. Da fantes hverken råd, hjelp eller trøst før denne enbårne og evige Guds Sønn forbarmet seg over oss, vår jammer og elendighet, av sin grunnløse godhet, og kom fra himmelen for å hjelpe oss. Således er hine tyranner og fangevoktere (synden, døden, djevelen) fordrevet. I deres sted er Jesus Kristus kommet, - Han som er Herre til liv, rettferdighet, alle goder og frelse og som har revet oss arme fortapte mennesker ut av helvetes gap, vunnet oss, frigjort (forløst) oss og atter brakt oss inn under Faderens behag og nåde. Han har tatt oss til eiendom under sitt vern og forsvar, forat Han kan regjere oss ved sin rettferdighet, visdom og makt, ved sitt liv og sin frelse." (Konkordieboken. De lutherske bekjennelsesskrifter. Oversatt, systematisk ordet og med anmerkninger av Dr.Philos Olav Valen-Sendstad. Lunde forlag, side 106)

Etter dette er det bare en ting å si: Halleluja!