Den gåtefulle Gud får et ansikt i Kristus

3.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Joh 1,15-18

Det er mange sider ved Gud jeg ikke forstår. Særlig når jeg leser enkelte tekster fra vi kaller Det gamle testamente. Noen tekster har jeg i det hele tatt vanskelig med å lese om en  tar inn over seg de grufulle skildringenes innhold. Og det er ikke blitt mindre av dette forbeholdet når jeg leser de sterke skildringene av vold og dom med årene, heller tvert imot. Noen tekster orker jeg nesten ikke å lese, i hvertfall ikke ta inn over meg. 

Annerledes er det når du leser Skriften i lys av åpenbaringen av Kristus. Den gåtefulle Gud har i Kristus fått et ansikt. Johannes skriver om dette: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18)

Slik Jesus er, slik er Gud.

Jeg dveler ved dette. Lar ordene synke inn over meg. Lar de lege. Det gjør noe med mitt gudsbilde. Vredens Gud er også nådens Gud. Ja, evangelisten Johannes maler det bildet for oss her i den blendende vakre prologen til sitt evangelium: "For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus." (Joh 1,17)

Det to hører uløselig sammen, og det er først i Kristus, at de blir blandet sammen på en fullkommen måte. Kristus er ikke bare sannheten personifisert, Han er også nåden personifisert. Du får ikke bare den ene, du får begge! 

Den gåtefulle Gud opphører ikke å eksistere med inkarnasjonen - dette at Gud blir menneske - men Kristus, som er Gud kommet med kjøtt og blod, muskler og sener, en kropp og et ansikt, "har vist oss hvem han er." Gud er fremdeles et mysterium, og vil for alltid forbli det, men Han har åpenbart seg i Kristus, full av nåde og sannhet.

Derfor leser jeg mye i evangeliene for å lære Gud å kjenne! Det vil jeg gjerne anbefale deg. Evangeliene er ikke bare en introduksjon til å lære Kristus å kjenne, de inneholder en djupere innsikt av hvem Gud er. 

Det er dette Johannes vitner om, og som vi bør vitne om. I møte med andre mennesker er det dette ansiktet av Gud vi bør vise, i ord og i handling, Den gåtefulle Gud er i Kristus den nådefulle Gud. Når mennesker får møte denne Gud skjer livets metamorfose.

Guds Lam og Åndens åpenbaring

 2.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Joh 1,29-34

Dagens prekentekst viser til fulle betydningen av åpenbaring for å kunne se med troens øyne. Røsten fra Judeas ødemarker, ser Jesus komme og bryter ut: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd." Jeg er sikker på at Gud hadde talt til Johannes, der han gikk bedende under Judeas stjernestrødde himmelhvelv, og forberedte sin tjeneste som forløper for Ham som skulle komme. Han hadde sikkert gransket de profetiske forutsigelsene om den Messias som skulle komme: "... lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes..." (Jes 53,7) - og han visste at tiden var inne. Men hvem var Han?

"Jeg kjente ham ikke," sier Johannes. Hvordan er det mulig? Johannes var jo tremenningen til Jesus, og de må ha tilbragt mye tid sammen, ikke minst i oppveksten. Så hvordan kan han da si at "jeg kjente ham ikke"? Døperen Johannes kjente Jesus som 'Marias sønn'. Det ble ham åpenbart at Jesus var noe mye mer. Han var Guds Lam. Den som bar bort verdens synd. Slik må også Jesus åpenbares for oss! Vi trenger alle å se Ham som den som bærer bort min synd. Hvis ikke blir Jesus bare et ideal, et flott menneske med god moral. Men når Den Hellige Ånd åpenbarer for oss hvem Jesus virkelig er - Frelsren - da er det som om det faller skjell fra våre øyne, og vi ser, som Johannes gjorde!

Men det er mer som er blitt åpenbart for Johannes!

"Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var blitt til før meg." (v.30)

Hva er det døperen Johannes snakker om med disse gåtefulle ordene? Kristi preeksistens! Dette har Johannes sett. Dette er blitt åpenbart hor ham. Evangelisten Johannes skriver i prologen til sitt evangelium: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud." (Joh 1,1-2)

Derfor kunne døperen si: "... han var blitt til før meg", enda Johannes var født før Jesus. 

Apostelen Johannes omtaler Jesu preksistens som Guds lam i noen forunderlige ord i Åpenbaringen. Jeg henter dem fra King James oversettelsen fra 1611 hvor dette kommer best frem:

"Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet, SOM BLE SLAKTET FRA VERDENS GRUNNLEGGELSE AV." (Åp.13,8)

Korset, Kristus som Guds lam, har sin preeksistens i himmelen. Dette er den evige pakten. 

En som hadde lys over dette var Jessie Penn-Lewis, den kvinnelige hellighetsforkynneren, som fikk bety så mye for vekkelsesevanglisten waliseren Evan Roberts og den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. Jessie Penn-Lewis skriver, her i min oversettelse: 

"Det er derfor klart og tydelig at den Pakten som ble gjort langt tilbake i evigheten involverte korset, og at før verden ble til, eksisterte det en slags tilstand 'i himlene', en slags 'forsoning' som bare korsets blod kunne gjøre tilgjengelig. Derfor ble Guds Sønn Guds lam 'som ble slaktet fra verdens grunnleggelse av'. Korset ble proklamert i Det evige råd før verden og mennesket ble skapt. Det omfattet sfærer utenfor vår jordiske planet, så vel som mennesket og ting på jorden." (Jessie Penn-Lewis: All Things New. The Overcomer Litterature Trust, side 7)

Døperen Johannes beskriver også sitt kallsbrev i denne teksten: "... men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vaann." (v.31b)

Men Johannes har sett mer! Han beskriver det slik: "Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og ble værende over ham." (v.32)

Den Hellige Ånd var mektig tilstede i døperens liv. Ikke minst Åpenbaringens Ånd.  Han SER Ånden dale ned over Lammet, som en due. Så varsomt. Så forsiktig. Og han HØRER! Den Hellige Ånd TALER til ham Han som skal døpe med Den Hellige Ånd.

Døperen Johannes hadde gått i ørkenens skole. Der hadde han lært seg til å lytte til Åndens stemme, der hadde Han fått se syner og der hadde han lært seg til å skjelne. Alt dette er tilgjengelig for oss også. Det er bare å la seg innrullere i den skolen som utdanner Guds profeter: ørkenen!

Johannes kunne derfor med troverdighet citne: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn." (v.34)

I Faderens, i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn. En sann Gud, fra evighet til evighet. Amen!