Over alt annet

Når det skjer så mye i vår verden som skaper reell bekymring, og når profetier med rette advarer oss om det som kommer, kan vi ikke glemme denne ene tingen – Gud er over alle ting. Ingenting som skjer i vår verden er uten hans viten. Hans forløsningsplan er større og kraftigere enn helvetes mest onde og truende plan. Hans makt er uten sidestykke i denne verden eller i himmelen ovenfor.

I dag må alle vi som følger Jesus Kristus stoppe opp og bruke et øyeblikk på å kalibrere fremtidens visjon. Inntil vår forståelse av Herren er over alt det som forårsaker oss bekymring, vil vi ikke ha den troen som trengs for å navigere gjennom hendelsene som vil utspille seg i de kommende dagene. Det handler ikke om at Gud vinner. Da Jesus sto opp fra de døde, ble helvete beseiret. Fra det perspektivet er vi kalt til å tolke verden rundt oss.

Med denne virkeligheten følger en forståelse av Guds trofasthet for hva som enn skjer i fremtiden. Det er en høyere forståelse enn vår mest detaljerte mening om tidens ende og hva vi tror vil skje i mellomtiden. Det høyeste nivået i vår tenkning er ikke et reisemål. På sitt beste er den begrenset, og den må oppleve en pågående forpliktelse til fornyelse, ellers vil vi parkere tankene våre på et sted med stivhet og ikke være i stand til å se noe større og mer omfattende som Gud utfører.

Når vi tror vi har funnet ut av alt, gjør vi det ikke. Først når vi forstår at noe høyere og vakrere er i spill under Guds ledelse, vil vi kunne oppleve hans fred når den kulturelle og åndelige uroen er så intens at det virker for et troløst og ufornyet sinn at "Verden går til helvete i en håndkurv."

«Mine tanker er ikke som dine tanker,» sier Herren. "Og mine måter er langt utover alt du kan forestille deg. For likesom himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn dine veier og mine tanker høyere enn dine tanker» (Jesaja 55:8-9).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

I en by kalt Betlehem

Jeg er slått i dag av den møysommelige måten Gud sørget for at den himmelske babyen ble født i Betlehem i Judea. Tre tråder, vevd sammen gjennom århundrer, kom sammen på den stjerneklare natten.

(1) Århundrer før kom moabittinnen Rut til å bo i Betlehem hvor hun giftet seg med Boas. Sønnen som ble født dem, het Obed, som var bestefaren til kong David, og fra denne slekten stammet Josef.

(2) Profeten Mika profeterte mye senere at Messias ville bli født i Betlehem, ‘en hersker over Israel, hvis opprinnelse er fra gammelt av, fra eldgamle tider’ (5:2).

(3) Cæsar Augustus beordret en folketelling som krevde at Josef skulle returnere til sitt forfedres hjem, noe som betydde at han og Maria måtte reise til Betlehem når hun skulle føde barnet.

For en fantastisk planlegging, hvilken nøye koordinering av begivenheter. Denne samme grundige Gud arbeider også med detaljene i livet mitt – og ditt – med sitt utrolige øye for detaljer. Vi kan være trygge når ting går sakte eller tilsynelatende ikke fungerer som vi forventer. Denne store Gud orkestrerer begivenheter og planene hans vil gå i oppfyllelse i hans gode tid.

- Tony Horsfall/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

Libanons sedrer og Herrens torden

Mot slutten av kirkeåret, i tiden før advent, er det en gammel kirkelig tradisjon å lese Åpenbaringsboken. Tekstenes aktualitet blir større for hvert år som går synes jeg. I år har jeg vært spesielt opptatt av de versene hvor vi kan lese om Herrens torden. En rekke steder i Bibelen forbindes 'torden' med Herrens nærvær og også med Hans domshandlinger, og de er det spesielt mange av i det Bibelen omtaler som endens tid. I Åp 8,4-5 knyttes 'torden' til Guds hellige nærvær og bønnens kraft: "En annen engel kom, og sto ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor menge røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran troen. Og engelen tok røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret, og kastet den på jorden. Det kom tordendrønn og røster og lyn og jordskjelv." Kom ikke å si noe annet enn at bønn er kraftfullt!

I Åp 10,4 snakkes det om de gåtefulle "syv tordener" som taler.

I Åp 14,2 leser vi: "Fra himmelen hørte jeg en røst som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden..." 

Og i Åp 16,18 om en veldig røst som kommer tra tronen i tempelet i himmelen, og "det kom lyn og røster og tordendrønn..."

I går ble jeg sittende å grunne på et ord fra Salme 29,5: "Herrens røst bryter sedertrær, ja, Herren bryter i stykker Libanons sedrer."

I en tid som vår hvor det tales så lite om Guds allmakt - også blant kristne - at Gud er Gud, ikke en gud skapt i vårt eget bilde, er disse tekstene fulle av trøst i en verden så full av uro, frykt, katastrofer, pandemier, som vår. Gud er fortsatt på tronen og sedertrærne som symboliserer stoltheten, har lite å fare med, når Herren, vår stridsmann, hever røsten! Han - ikke den onde - er det som er gitt all makt i himmel og på jord. Det er Herren - ikke den onde - som har nøklene til døden og dødsriket.

Billedtekst: Seder fra Libanon.

Gud er alle menneskers hjem

"Gud er alle menneskers hjem," skriver Ernesto Cardenal, født i 1925 og en av de har talt sterkest om nøden og håpet for Latin-Amerikas undertrykte.

Og han legger til: "Han er vår eneste lengsel. Gud er skjult i alle skapende veseners innerste og kaller på oss... Kvelder og netter er stille og ensomme, for Gud har skapt dem for kontemplasjon. Skogene og ørknene, stjernehimmelen og fjellene er skapt for at vi skal fordjupe oss i dem. Alle dyr som hever sin røst i gryningen, lovsynger Gud. Vulkanene, skyene og trærne roper høyt til Gud. Hele skapelsen roper gjennomtrengende, i et eneste stort skrik, om Guds eksistens, Hans skjønnhet og kjærlighet. Også min egen kropp er til for Guds kjærlighet. Hver og en av mine celler er en hymne til skaperen og en uopphørlig kjærlighetsforklaring.

Gud finnes over alt, ikke bare i vårt indre. Men Han finnes også i vår sjel, og når vi blir bevisst Hans nærvær, vil vi også smake det helt og fullt. Da drar vi oss tilbake til ensomheten og roen. Vi vil ikke at noe annet vesen skal gjenspeiles i vår sjel. Vi ønsker bare å eie Guds gjenskinn i oss.

Gud gjenspeiles i ensomheten og freden slik som himmelen i det stille vannet. Og det er nok, at sjelen blir stille og renser seg, slik at den på overflaten skal gjenspeile Guds ansikt.

Moses og Lammets sang

Dette tror jeg er den mest spektakulære videoen jeg har sett hvor tema er Israel, Guds lovede land. Selve utgangspunktet er ordene fra Åp 15,3 om "Moses og Lammets sang", om Guds allmakt, herlighet, nåde og dom. Se den i fullformat ved å trykke på "firkanten" til høyre for lydnivået. Jeg kan bare si: nyt det du ser og bli velsignet og oppbygget. Det ble jeg.

Alt er omfattet av Faderens Ord

Etter at Gud ved sitt evige ord hadde gitt alt og gitt skapelsen eksistens, utleverte Han den ikke til etter sin natur å drive omkring, utsatt og hjemsøkt, og risikere å vende tilbake til ikke-eksistens. I stedet styrer og opprettholder Han, som selv er Gud, i sin godhet hele skapelsen ved sitt Ord. Han gjør det for at hele skapelsen ved Ordets ledelse, forsyn og orden skal opplyses og bestå, fordi den får del i Ordet, som i sannhet er av Faderen, og for at den ved Ham skal få hjelp til å eksistere - altså for at ikke det skal inntreffe som ville rammet skapelsen dersom ikke Ordet hadde bevart den, med andre ord ikke-eksistensen. "Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige - han er hodet for legemet, som er kirken." (Kol 1,15-16 og v.18) Det er altså den allmektige og fullkomment hellige, Faderens Ord, som har alt, som har utbredt sin makt overalt, som har opplyst både det synlige og usynlige og holder og sammenfatter alt i seg selv, ingenting lar Han være utelukket fra sin makt, men Han gir liv og beskyttelse til alt overalt, til den enkelte så vel som til helheten.

(Athanasios, se ikonet)