Jesus - sentrum for vår tro og vår måte å lese Bibelen på

Jeg får stadig spørsmål om hva anabaptister, og særlig "moderne" anabaptister, står for. I denne artikkelen vil jeg visse til kjerneverdiene i en anabaptistisk trosoverbevisning, som er disse tre:

1. Jesus er sentrum for vår tro.
2. Fellesskap er sentrum for våre liv.
3. Forsoning er sentrum for vårt arbeid.

Alt må sees i lys av Jesus. Jesus er vårt eksempel, lærer, venn, forløser og Herre. Han er livets kilde, det sentrale referansepunkt for vår tro og vår livsstil, for vår forståelse av hva menigheten er og for vårt engasjement i samfunnet. Vi hengir oss til å følge Ham like mye som vi tilber Ham.

Jesus er selve sentrum i Guds åpenbaring. Vi har hengitt oss til en Jesus-sentrert tilnærmelse av Bibelen og til trosfellesskapet som den primære kontekst i hvilken vi leser Bibelen og forsøker å tilegne oss hva dette innebærer for et liv i etterfølgelse.

Fra de tidlige anabaptistene kan vi lære at Bibelen trenger å bli tolket med Kristus som sentrum. Hele Skriften skal leses og tolkes i Jesu ånd. Dette betyr at noen ganger overgår Jesu ord ting som tidligere er blitt sagt i Guds ord. "Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere..." Vi ser dette også i Hebreerbrevet:

"Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord." (Hebr 1,1-3a)

Jesus er herre over Skriften. Jesus er den endelige åpenbaring av Gud og selve åpenbaringen og autoriteten for hvordan vi skal leve våre daglige liv. En har sagt det slik:

"Hvis alt det Bibelen gjør er å introdusere meg til Jesus Kristus, holder det!"

Det er sant.

Alt er omfattet av Faderens Ord

Etter at Gud ved sitt evige ord hadde gitt alt og gitt skapelsen eksistens, utleverte Han den ikke til etter sin natur å drive omkring, utsatt og hjemsøkt, og risikere å vende tilbake til ikke-eksistens. I stedet styrer og opprettholder Han, som selv er Gud, i sin godhet hele skapelsen ved sitt Ord. Han gjør det for at hele skapelsen ved Ordets ledelse, forsyn og orden skal opplyses og bestå, fordi den får del i Ordet, som i sannhet er av Faderen, og for at den ved Ham skal få hjelp til å eksistere - altså for at ikke det skal inntreffe som ville rammet skapelsen dersom ikke Ordet hadde bevart den, med andre ord ikke-eksistensen. "Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige - han er hodet for legemet, som er kirken." (Kol 1,15-16 og v.18) Det er altså den allmektige og fullkomment hellige, Faderens Ord, som har alt, som har utbredt sin makt overalt, som har opplyst både det synlige og usynlige og holder og sammenfatter alt i seg selv, ingenting lar Han være utelukket fra sin makt, men Han gir liv og beskyttelse til alt overalt, til den enkelte så vel som til helheten.

(Athanasios, se ikonet)