Trærne roper høyt om Gud

"Gud er alle menneskers venn. Han er vår eneste lengsel. Gud er skjult i alle skapende veseners innerste og kaller på oss. Kvelden og nettene er stille og ensomme, for Gud har skapt dem for kontemplasjon. Skogene og ørknene, stjernehimmelen og fjellene er skapt for at vi skulle fordjupe oss i dem. Alle dyr som hever sin røst når morgenen gryr lovsynger Gud.

Vulkanene, skyene og trærne roper høyt om Gud. Hele skapelsen roper gjennomtrengende, med store bokstaver, om Guds eksistens, hans skjønnhet og kjærlighet. Hver og en av mine celler er en hymne til Skaperen og en uopphørlig kjærlighetsforklaring.

Gud finnes over alt, ikke bare i vårt indre. Men han finnes også i vår sjel, og når vi blir oss bevisst hans nærvær, vil vi også smake det til fulle. Da drar vi oss tilbake i ensomhet og ro. Vi vil ikke at noen annet vesen skal gjenspeiles i vår sjel. Vi ønsker bare å eie Guds gjenskinn i oss. 

Gud gjenspeiles i ensomheten og freden slik som himmelen i det stille vannet. Og det er nok at sjelen roer seg og renser seg for at den på utsiden skal gjenspeile Guds ansikt.

- Ernesto Cardenal, (født 1925), poet og prest. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c). Hentet fra boken: 'Den underbara vägen.' Artos.

Gud er alle menneskers hjem

"Gud er alle menneskers hjem," skriver Ernesto Cardenal, født i 1925 og en av de har talt sterkest om nøden og håpet for Latin-Amerikas undertrykte.

Og han legger til: "Han er vår eneste lengsel. Gud er skjult i alle skapende veseners innerste og kaller på oss... Kvelder og netter er stille og ensomme, for Gud har skapt dem for kontemplasjon. Skogene og ørknene, stjernehimmelen og fjellene er skapt for at vi skal fordjupe oss i dem. Alle dyr som hever sin røst i gryningen, lovsynger Gud. Vulkanene, skyene og trærne roper høyt til Gud. Hele skapelsen roper gjennomtrengende, i et eneste stort skrik, om Guds eksistens, Hans skjønnhet og kjærlighet. Også min egen kropp er til for Guds kjærlighet. Hver og en av mine celler er en hymne til skaperen og en uopphørlig kjærlighetsforklaring.

Gud finnes over alt, ikke bare i vårt indre. Men Han finnes også i vår sjel, og når vi blir bevisst Hans nærvær, vil vi også smake det helt og fullt. Da drar vi oss tilbake til ensomheten og roen. Vi vil ikke at noe annet vesen skal gjenspeiles i vår sjel. Vi ønsker bare å eie Guds gjenskinn i oss.

Gud gjenspeiles i ensomheten og freden slik som himmelen i det stille vannet. Og det er nok, at sjelen blir stille og renser seg, slik at den på overflaten skal gjenspeile Guds ansikt.