Til Betlehem

Til Betlehem! Der åpner oss et Eden. dets  frukt skal leske oss på vandringsleden. Dulgt i skjul er paradis! Der sprang et skudd av det tørre ris, der står i dag Forsoningen i blommer. Der er den brønn som alltid flommer, der er det vann kong David ville smake. Der slukker jomfruen med barnet ved sin side, den tørst som Adams slekt og David måtte lide. Å, stall som skjenker oss av jomfruens smerte et nyfødt barn, Gud av evighet.

- Romanus Meloden (490-560), prest i Konstantinopel og den største av de bysantinske poeter og hymnediktere.

I en by kalt Betlehem

Jeg er slått i dag av den møysommelige måten Gud sørget for at den himmelske babyen ble født i Betlehem i Judea. Tre tråder, vevd sammen gjennom århundrer, kom sammen på den stjerneklare natten.

(1) Århundrer før kom moabittinnen Rut til å bo i Betlehem hvor hun giftet seg med Boas. Sønnen som ble født dem, het Obed, som var bestefaren til kong David, og fra denne slekten stammet Josef.

(2) Profeten Mika profeterte mye senere at Messias ville bli født i Betlehem, ‘en hersker over Israel, hvis opprinnelse er fra gammelt av, fra eldgamle tider’ (5:2).

(3) Cæsar Augustus beordret en folketelling som krevde at Josef skulle returnere til sitt forfedres hjem, noe som betydde at han og Maria måtte reise til Betlehem når hun skulle føde barnet.

For en fantastisk planlegging, hvilken nøye koordinering av begivenheter. Denne samme grundige Gud arbeider også med detaljene i livet mitt – og ditt – med sitt utrolige øye for detaljer. Vi kan være trygge når ting går sakte eller tilsynelatende ikke fungerer som vi forventer. Denne store Gud orkestrerer begivenheter og planene hans vil gå i oppfyllelse i hans gode tid.

- Tony Horsfall/Oversatt til norsk av: Bjørn Olav Hansen (c)

Palestinere angrep palestinske nonner og har bosatt seg ulovlig i klosteret

To høringer har funnet sted i Betlehem den siste tiden. Det handler om en sak som involverer nonnene i St.Mary's Coptic Convent (bildet). Ved to anledninger er nonnene blitt angrepet av en palestinsk-arabisk familie som ulovlig har slått seg ned i klosteret. Familien skal ha nære forbindelser til Den palestinske autoriteten, noe som har hindret en rettferdig rettsprosess.

Kristne ledere, spesielt de som tilhører Den romersk-katolske, Den koptiske eller Den ortodokse tradisjonen er spesielt sårbare for angrep i Midt-Østen fordi deres trosutøvelse er så synlig. De går blant annet i ordensklær.

Kristne i de palestinske områdene ber nå om forbønn for den spente og vanskelige situasjonen. Den siste høringen fant sted 22. januar.

Familien Mahatma har på ulovlig vis bosatt seg i klosteret og medlemmer av familien har ødelagt eiendommen og til og med angrepet nonnene som bor der. Det gjelder nonnene, søster Maria og søster Esther. Angrepene på disse to fredelige nonnene fant sted 30.april i fjor, da et kvinnelig medlem av familien brøt seg inn i et lagerrom tilhørende klosteret og fysisk gikk til angrep på søster Maria. I tillegg til å skade henne forårsaket hun også ødeleggelser på lageret.

Mens de to nonnene var på vei til politiet for å anmelde saken, stoppet Rania's bror, Rami, og en venn av ham bilen til nonnene. De angrep bilen med en jernstang. Det de ikke visste var at det var en politimann inne i nonnenes bil. Men når politimannen skulle vitne svarte han svært unnvikende på det som hadde skjedd. Dette skyldes sannsynligvis at familien Mahatma har nære forbindelser til myndighetene.

Neste rettshøring blir den 23. mars.

La oss huske disse to søstrene og dette klosteret i våre forbønner.

Det er Middle East Concern som skriver om denne saken.

Pilegrimsreise til Betlehem

Den siste uka før jul legger jeg ut på en pilegrimsreise til Betlehem sammen med Erling Rimehaug. Det er godt reisefølge. Kunnskapsrik. Vis. Jeg har gledet meg til denne reisen lenge. Komme tettere på evangeliene. Vandre i det samme landskapet som Josef og Maria. Lære dem å kjenne, spesielt hun som bar Gud under kjolelivet.

Det blir en ganske annerledes reise enn vandringen fra julebord til julebord, og se etter stjerna over huset der a Jordmor-Matja bor.

Det er en reise tilbake til røttene, til den rotekte kristentroen, til det opprinnelige landskapet, til menneskene som bor her.

Vi skulle oppholde oss mye mer i evangeliene enn det vi gjør. Det ville forvandle oss. Vi ville bli mer kjent med Jesus. Konsentrere oss om både hans ord og hans liv. Det har jeg tenkt å bruke 2018 til. Jeg gleder meg til å følge kirkeårets rytme, som nettopp byr på en vandring gjennom evangeliene.

Men først skal jeg gjennomføre denne pilegrimsreisen. Jeg gjorde den i 2012 også, med samme reisefølge. Men er ganske sikker på at Rimehaug, ikke bare fordi han har hovedfag i historie og har vært samfunnsredaktør i Vårt Land, fremdeles har mye å lære meg om folk og land, og fordi han også har lært ett og annet om 'sjelens mørke natt', så er han også en pålitelig åndelig medvandrer.

Så blir veien til mens vi går. Jeg har for lenge siden lagt ut på det gode lange livs far. Denne pilegrimsreisen til Betlehem er bare en liten, men du verden, så interessant etappe.

Store utfordringer for kristne i Betlehem

Hvordan går det med de kristne i Betlehem etter at Davids by fikk muslimsk majoritet?

En av de som best kan beskrive forholdene er en som bor der, Dr.Naim Khoury (bildet), pastor for 1.baptistkirke i Betlehem.

Han forteller at etter at muslimene kom i flertall er det nesten umulig for kristne å skaffe seg jobb. De jobbene som finnes gis til de som bekjenner seg til Islam. For bare få år siden bodde det mange kristne familier i Betlehem. Mange av de er blitt presset til å selge sine hjem og forretninger til muslimene, og de har deretter valgt å flytte fra Israel. I underkant av 10 prosent av innbyggerne i Betlehem er kristne . For 100 år siden var tallet 90 prosent! Fremtiden for de kristne i Betlehem synes alt annet enn lys. De har virkelig fått merke på kroppen hva det vil si å leve i en by hvor muslimene styrer. De som lever med den illusjonen at alt blir så mye bedre om man får en to-stat løsning og muslimene overtar det som er jødisk eiendom, tror på en illusjon. Hvor har kristne fått det bedre etter at muslimene tok over?

Pastor Naim Khoury er pastor for den største evangelikale forsamlingen i de palestinske områdene. Både Naim Khoury og hans sønn, Stephen, har vært djerve i å dele sin tro gjennom årenes løp og de har nå ved siden av menighetsarbeidet i Betlehem også ansvaret som tilsynsmenn for et voksende nettverk av menigheter i flere andre palestinske byer.

Til den engelske utgaven av magasinet 'Word from Jerusalem' sier pastor Stephen Khoury at 'det er en glede å se menneskers liv forandret, men det er også en sorg å se så mye lidelse'. Han tenker da på alle de kristne familiene som er frarøvet muligheten til å holde kontakt med sine medtroende, de mange kristne som mister jobbene sine og barna som blir forfulgt eller trakassert av muslimer på skolen.

Baptistmenigheten i Betlehem har en sponsorordning for unge arabere som vil utdanne seg som pastorer.

La oss huske våre trosssøken i Betlehem i våre forbønner.

Konferanse i Betlehem med bismak og ettertanke

Konferansen "Christ at the checkpoint' i Betlehem som nettopp er avsluttet reiser en rekke viktige problemstilliger.

Det positive med konferansen er at kristne sionister og palestinske kristne møtes for samtaler, og for å lytte til hverandre. Det utfordrende er at arrangørene legger premissene for samtalene, og slår fast at 'ethvert eksklusivt krav til Bibelens land i Guds navn er ikke i tråd med Skriftens undervising' (Punkt 5 i konferansens manifest). Dermed har man lagt seg på en erstatningsteologisk linje som åpenbart er i konflikt med Bibelen. Samtidig må det sies, som Jürgen Bühler, lederen for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, også gjør at Israels venner ikke alltid er like opptatt av de arabiske kristnes problemer:

'Vi må erkjenne at at mange kristne Israelvenner har forsømt våre arabiske brødre i og utenfor Det hellige land. Vi må derfor øke våre anstrengelser for å bevise at proisraelisk ikke betyr antiarabisk'.

Samtidig med konferansen skal palestinske selvstyremyndigheter ha stengt en baptistkirke i Betlehem. Årsaken til dette skal være at denne arabiske menigheten ved flere anledninger ha uttalt seg med støtte til Bibelens løfter til Israel og det jødiske folket. I følge avisen Israel Today Magazine skal heller ikke de messianske deltagerne på konferansen være kjent med at det forelå et manifest. De kjente ikke til innholdet før det ble offentliggjort. Verken det faktum at en baptistmenighet som er Israelsvennlig stenges, eller at det skrives et manifest som deltagerne ikke blir gjort kjent med innholdet av, lover bra. Tvert imot, og om disse opplysningene stemmer bør de som står bak konferansen gå i seg selv og ta avstand fra det som har skjedd med baptistmenigheten i Betlehem. Hva angår innholdet i manifestet så må arrangørene selvsagt få stå for det de mener er rett, men for de som tror at Guds løfter til Israels folk gjelder til evig tid og at Gud holder hva Han lover, så er det ikke mulig å skrive under på det.

Ved konferansen i Betlehem var en rekke kjente talere deltatt: Shane Claiborne, Ron Sider, Tony Campolo og John Ortberg - samtlige evangeliske talsmenn med et sterkt engasjement for rettferdighet og fred. Og absolutt verd å lytte til. Blant messianske ledere som deltok var Wayne Hilsden, Evan Thomas og Richard Harvey, hvilket mange betegner som oppsiktsvekkende.

Men som kristne venner av Israel er det en del tøffe spørsmål vi må våge å stille oss selv:

1) Hva gjør vi med de harde ordene som enkelte bruker i omtalen av palestina-arabere? Er de ordene i tråd med Kristi kjærlighet?

2) Tar vi inn over oss den lidelsen som sivilbefolkningen på Gazastripen utsettes for når Gaza bombes? Ikke minst traumene mange barn og kvinner opplever? Jeg vet mange med rette er opptatt av de som lider i Sderot og andre jødiske byer, men har vi like stor medlidenhet med de lidende på den andre siden?

3) Hvordan kan vi støtte messianske og arabiske menigheter bedre, og lytte til de smertefulle erfaringene de gjør seg i en verden hvor de presses fra alle kanter? Kan vi lytte bedre til begge sider, uten å gå på kompromiss med Guds ord?

Du finner mer om konferansen her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=301473

http://www.christatthecheckpoint.com/

Betlehemslyset fremme i Forsoningens kirke i Taize

Julekrybben utenfor Forsoningens kirke i Taize tiltrekker seg mange mennesker nå før jul. Mange av landsbyens beboere kommer dit, og andre som er på gjennomreise. Ved morgenbønnen i kirken blir det nå i adventstiden sunget julehymner, og det leses fra profeten Jesaja. Her søndag er det levende lys i stallen.

En gruppe studenter fra Det økumeniske instituttet i Bossey har også nylig vært på besøk, ledet av den rumenske presten, Ion Sauca. Sist søndag kom også Betlehemlyset frem til Taize. Det skal bæres rundt i hele regionen av speidere. Samme dag som Betlehemlyset ankom ble det feiret nattverdgudstjeneste i kirken, ledet av den libanesiske presten, fader Maroun. En diakon sang og bar frem bønner på arameisk, det språket som Jesus talte.

Betlehemslyset har sin egen spesielle historie. Det hele begynte i 1986 i Wien, og har blitt gjentatt hver eneste advent siden den gangen. Få dager før jul tenner et barn et lys inne i grotten i Fødselskirken i Betlehem. Dette bringes så til Wien. Der holdes en økumenisk gudstjeneste med speidere fra hele Europa. Disse speiderne reiser så tilbake til hvert sitt land med hvert sitt lys.

Hva skal jeg gi deg, Jesusbarn?

Hver gang jeg betrakter dette stedet, fører mitt hjerte en vidunderlig samtale med Jesusbarnet.

Jeg sier: Akk, Herre Jesus, du skjelver, hvor hardt du ligger for min salighets skyld! Hvordan skal keh gjengjelde det?

Da synes det meg som om Jesusbarnet svarer: Kjære Hieronymus, jeg ønsker ingenting annet enn det du synger: Ære være Gud i det høyeste! Jeg vil lide langt mer i Getsemane og på det hellige kors.

Jeg sier videre: Kjære Jesusbarn, jeg må gi deg noe, jeg vil gi deg alle mine penger.

Barnet svarer: Himmel og jord tilhører jo allerede meg. Jeg trenger ingenting, gi det til de fattige, det vil jeg ta imot som om det var gitt til meg selv.

Jeg fortsetter og sier: Kjære Jesusbarn, det gjør jeg gjerne, men jeg må også gi noe til deg personlig, ellers vil jeg dø av smerte.

Det lille barn svarer: Kjære Hieronymus, siden du er så gavmild, så skal jeg si deg hva du kan gi meg: Gi meg dine synder, din dårlige samvittighet og din fordømmelse.

Hieronymus, 331-419, var den første som oversatte hele Bibelen til latin, den såkalte Vulgataoversettelsen.

Har man en gang vandret til Betlehem, del 2

Det er ingen plass i herberget for Maria, som bærer Jesus, eller for Josef. Det er ingen plass i denne verdens herberger for Jesu disipler. Hvor farlig er det ikke hvis det med letthet skulle lykkes å skaffe mneg plass der. Hva har herberget og krybben til felles?

Advart av Gud i drømme nådde vismennene tilbake til sitt eget land langs en annen rute. De skulle inngå Herodes. I overført betydning det at den som Gud har ført til krybben, godt kan vende tilbake til seg selv, til sitt land og til sitt hus, men det må alltid være langs en annen vei. Det vil si at motiver, holdninger, måten å være på og mildlene som brukes, ikke lenger skal være de samme. Har man èn gang vandret til Betlehem, inntrer en gjennomgripende forvandling.

Det ble åpenbart for Simon at han ikke skulle dø for han hadde sett Frelseren. Å, hvor gjerne ville jeg ikke ha mottatt en slik forsikrin. Ikke dø uten å ha sett Jesus. Ikke med mitt legemlige syn, men virkelig å ha sett Ham, med troens øyne. Etter min død håper jeg å få se Ham på en annen måte.

Men det ble gitt Simon mer enn å se Jesus. Han tok barnet i sine armer. Herre, forunn også meg usynlig å få favne det lille barnet.

Engelen befaler Josef å ta barnet og dets mor og flykte til Egypt. Det er tider hvor vi er for svake, og at det derfor er bedre å unngå faren og trekke oss tilbake til et ensomt sted. Men det er nødvendig at vi tar med oss det mest kostbare: Jesus ... barnet, hvis litenhet og svakhet skal styrke vår egen svakhet. Og sammen med barnet dets mor, slik som den elskede disippelen tok henne til seg etter den niende timen. Mariamysteriet er uadskillelig fra Jesus-mysteriet. Begge er barnhjertighetens og kjærlighetens mysterium.

Av fader Lev Gillet, en munk fra Østkirken.

Har man en gang vandret til Betlehem, del 1

Jesu stamtavle. Slik begynner Evangeliet. Hva betyr denne lange listen med hebraiske navn? Overfor jødene var det nødvendig å understreke at Jesus stammet fra David. Men en annen betydning kan også utledes fra denne stamtavle: I denne slektsrekken finnes det nemlig også mordere, ekteskapsbrytere og incestforbrytere. Når Jesus blir født i min sjel, skjer det på tross av og gjennom alle mine synder. Jesus trenger inn og baner seg vei tvers gjennom mine feil. Han overvinner dem, den ene etter den andre. Det er Hans stamtre i meg. Og selve denne inntrengningen er gjennomstrålet av Hans barmhjertighet, Hans overbærenhet og av Hans kraft.

Maria, som bærer barnet i sitt skjød, begir seg på vei med Josef for å la seg innskrive i Betlehem. Det er hverken i Rom, Aten eller i Jerusalem at Jesus har villet la seg føde. Mysteriet med Jesu fødsel er således bare tilgjengelig for oss i Judeas fattige landsby. Vi må stige opp til Betlehem, bli borgere i Betlehem. Og vi må erobre, nei, oppnå det ydmyke sinnelaget vi finner i Betlehem.

Englene forkynner ikke bare for hyrdene at en Frelser er født. De sier: Dere er det født en Frelser. Jesus kommer til verden for hver eneste en av hyrdene. Hans fødsel er og blir en dypt personlig hendelse for enhver av oss. Jesus er en gave som tilbys hvert enkelt menneske.

Leo Gillet, en munk fra Østkirken

Muslimer i bønn foran Fødselskirken - Betlehem tømmes for kristne

Det er interessant å se nærmere på to bilder fra dagens Betlehem, tatt med kort tids mellomrom. I går, på julaften, viste flere nettaviser bilder av tusenvis av pilegrimer som besøkte Fødselskirken i Betlehem. I forgrunnen sentrale personer fra den palestinske administrasjonen. Tilsynelatende viser gårsdagens bilder at det palestinsk-arabiske lederskapet vil ta vare på det kristne nærværet i byen, og sørge for at de kristne tradisjonene ivaretas. Fredag - alt bare for fire dager siden - viser et annet bilde den virkelige sannheten. Da var plassen foran Fødselskirken i Betlehem full av muslimer som knelte i bønn. Så kan man spørre seg: Hvorfor akkurat her? Det finnes ingen moske i nærheten.

Betlehem er i ferd med å tømmes for kristne. De offisielle tallene viser at av dagens 32.000 innbyggere er 65 prosent muslimer og 35 prosent kristne. I 1948, da Israel som nasjon gjenoppsto var 92 prosent av Betlehems innbyggere kristne. De reelle tallene i dag er langt fra de 35 prosentene som de palestinsk-arabiske myndighetene opererer med, men kanskje i underkant av 18 prosent. Bare i fjor forlot 500 kristne familier byen.

Terroristen Arafat, som Terje Rød Larsen regelrett kalte for en løgner, bestemte ved et presidentdekret at borgermesteren i Betlehem alltid skulle være en kristen. Lik gammelkommunistene i det tidligere Sovjetunionen er det jo alltids godt å ha et utstillingsvindu, slik at vestlige politikere kan la seg lure til å tro Arafats edle motiver. Sannheten er derimot en annen. Etter at en medarbeider som jobbet for det palestinske bibelselskapet på Gazastripen ble brutalt myrdet av islamister for to måneder siden, opplever mange kristne i Betlehem stor usikkerhet for fremtiden. Hvor lenge vil det være før Betlehem er totalt tømt for kristne?

Bildet som viser muslimer i bønn foran Fødselskirken i Betlehem fredag, er tatt av Alvaro Barrientos/AP og gjengitt i Aftenposten mandag 24. desember