Kristi dyrebare blod

I dag vil jeg gjerne få dele noe som Egil Strand, en av pinsebevegelsens nestorer, har skrevet om Kristi dyrebare blod. Strand har hatt utgangspunkt i det apostelen Peter skriver i sitt første brev:

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam'. (1.Pet 1,18-19)

Finnes det noe i hele verden som er mer kostelig, mer dyrebart, enn Jesu blod? Det er jo takket være dette blod at millioner av fortapte syndere er blitt benådet. Det er i sannhet 'kraft i Jesu blod å rense hvit som sne'. Hvem kan vel fatte dette mørke av synd, synd av alle slag, i alle land, til alle tider - opprør, hat, ondskap, urenhet, en stinkende kloakk som har veltet ut over jorden. Men alt blir tilgitt, selv de mest himmelropende synder, når synderne kommer til Frelseren og tror på Ham som er en soning for våre synder, fordi Hans blod ble utgytt. Og alt blir rent, for Jesu, Guds Sønns, blod renser fra all synd.

De mange forvandlede menneskene, de omskapte hjemmene, alt det nye, lyse, rene og trygge som kom inn i de tusener hjerter og hjem, alt dette har vi å takke Jesu blod for. Ja, i sannhet, det er dyrebart!

Og det er i dyrebart fordi det er Guds Sønns hjerteblod. Det var bare dette som kunne sone for vår synd og betale gjenløsningsprisen. Bare Han kunne gjøre fred ved korsets blod. Hadde Han holdt det tilbake, hvor kunne vi da ha vendt oss i vår nød?

La oss aldri bli trett av å prise Ham som kjøpte oss så dyrt! Vi kan ikke fatte storheten i dette, heller ikke de veldige dybder i forsoningens hemmelighet. Men det er nok for oss å vite at her er frelse å få, her er vi trygge, endog ansikt til ansikt med en hellig Gud.

Ja, her kan vi hvile trygt. Ingen må si: jeg er uverdig, og derfor våger jeg ikke tro. Alle er uverdige, og uten Kristi dyre blod var alt håpløst - evig og ubønnhørlig. Så dyrebart er Kristi blod at det - og bare det - sikrer oss evig trygghet og evig salighet tross all synd og uverdighet som ellers ville stenge oss ute. Han har åpnet veien, en ny og levende vei, og det gjorde Han da Ha gav sitt blod for å kjøpe oss fra jorden til Gud.

Og nådens dør står alltid åpen, så lenge nådens tid varer. Og skulle synden ha tatt frimodigheten fra deg, har et alvorlig nederlag skremt deg bort fra Frelseren, da må du ikke vente et øyeblikk lenger, hvorfor vil du deg selv så vondt? Skynd deg til Ham, for enda er det det den samme kraft i Kristi dyrebare blod, Enda er det sant at Han renser når vi bekjenner, enda er det sant at 'her roper Jesu sved: Barmhjertighet, barmhjertighet'.

Hva Jesus tilveiebrakte på korset

Denne langfredagens betraktning er skrevet av en av pinsebevegelsens nestorer, tidligere redaktør av Korsets Seier, og Bibelsk Tidsskrift, Egil Strand (1900-1982). Jeg synes Strand med denne artikkelen beskriver på en god måte hva Jesus tilveiebrakte på Golgata kors:

"Da nu Jesus hadde fått edikken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd." (Joh 19,30)

På grunnspråket er: 'det er fullbrakt" uttrykt med et eneste ord. Men hvilket ord! Aldri, hverken før eller siden, har så meget vært sagt med ett ord som i dette som Jesus her uttalte.

Det sier i grunnen alt: kampen er kjempet til ende, seieren er vunnet og fienden er avvæpnet. Synden er sonet, gjelden er betalt. Nå er frelsen sikret, ja frelsen, med alt hva dette betyr - for tid og evighet.

La oss bringe denne hilsen videre. For den gir svaret på alle spørsmål og løser alle vanskeligheter for alle som gjerne vil få fred med Gud og få del i Hans frelse. Det er mange som tror at det å omvende seg er det samme som å forbedre seg. Men det blir jo å frelse seg selv, og hva skal vi vel da med en Frelser? Nei, her må det nok noe nytt til, noe som ikke er vårt eget verk. Vi må få en ny natur, må fødes på ny, som Jesus sa. Det er altså ikke noe vi skal gjøre, men noe som må gjøres med oss. Og da Jesus utbrøt: 'Det er fullbrakt' gav Han i virkeligheten til kjenne at alle kan få oppleve dette gjenfødelsens under.

Og ingen hindring behøver nå å stenge oss ute fra Gud. Syndeskylden er nok stor, det er sant, men Han tok skyldbrevet med seg og naglet det til korset. Han betalte vår syndeskyld, 'synden er sonet og gjelden betalt.' Synden gjør oss til Guds fiender, også det er sant. Men Jesus stiftet fred da Han hang på korset, ja Han er selv vår fred, sier Paulus. Så behøver ingen lenger å være Guds fiende, ikke fredløs, uten håp og uten Gud. For nå er det fullbrakt!

Og her er en hilsen til alle som er motløse fordi de ikke kan leve det nye livet slik som de gjerne ville, og som med Paulus utbryter: 'Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg?' Men Paulus hadde selv svaret: 'Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!' Han seiret for oss, forat vi skulle seire, ja mer enn seire ved Ham, alltid og overalt. Så slipper vi å leve i stadig nederlag, for det er fullbrakt - all den kraft og nåde og hjelp som vi behøver er tilveiebrakt.

Og når vi sal gå gjennom dødsskyggens dal, behøver vi ikke frykte, for Jesus, som døde for oss, er nå med oss.

Og så kommer evigheten! Et hav av salighet, en ubeskrivelig og endeløs herlighet! Ingen menneskelig tunge an fortelle hva som ligger i Jesu seiersrop like før Han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd. Men Gud være takk, vi får oppleve meget av det allerede her, ja oppleve mer enn vi kan forstå eller forklare. Og enda er vi bare ved begynnelsen.

(Fra andaktsboken: I dag. Filadelfiaforlaget 1970, side 527-528)

Jesus er her

Etter en nå avdød India-misjonær har jeg arvet en del bøker, deriblant Evangelietoner, pinsebevegelsens sangbok. Den bruker jeg av og til i min stille stund, og sangen på nr 80 passet veldig bra inn i min egen livssituasjon for tiden. Den er skrevet av N.P Madsen i 1905 og lyder slik:

Du kommer, Jesus, til meg inn. Og så er solen tent. Da flykter skyggen fra mitt kibb, Og hvert et savn er endt.

Du kommer som den første natt Da jeg deg ga min tro. I storm og tvil som gjør meg matt Du gir meg fred og ro.

Du kommer, og så svinner alt Som ellers gjør meg redd. Du kan jeg stå hvor før jeg falt, I styrke blir jeg kledd.

Du kommer, så er all ting glemt Og godt hva enn som skjer. Og trengslene som har meg skremt Er ikke trengsler mer.

Du kommer kanskje ikke før Den dag jeg går herfra Og lukker øyet når jeg dør I deg! Halleluja!

Etter at jeg fikk beskjed om at jeg må tilbake til Feiring-klinikken på grunn av mitt hjerte, så har uroen kommet inn over meg. Jeg kjemper med den. Da gir slike sanger trøst og lindring. Jeg har sunget denne sangen til meg selv igjen og igjen, og den kommer nok til å følge meg lenge. Samme dag som jeg begynte å synge den leste jeg også noe Egil Strand har skrevet. Egil Strand, født 1900 og død i 1982, var en av pionerene i den norske pinsebevegelsen. Han var også en meget dyktig bibellærer og har blant annet skrevet "Håndbok for bibellesere" som har blitt til stor velsignelse for mange. Egil Strand skriver i det stykket jeg skal gjengi om Thomas Ball Barratt (bildet):

"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,20)

Under den siste samtalen som fru Laura Barratt hadde på sykehuset med sin mann T.B. Barratt før han døde, sa hun blant annet til ham: "Og så er Jesus her!" Med en salig seiersvisshet svarte han: "Ja, Han er her!" Det var de siste ord han uttalte før han flyttet hjem til herligheten. Det var ord ikke bare for stunden, og ikke bare for sykerommet, men et ord til oss alle, Med denne hilsen begynner et nytt år, og vi kan trygt, hver eneste dag, på etvert sted, gjenta disse ordene: "Jesus er her, ja, Han er her!"

De er ikke bare sanne fordi de er uttalt av en Herrens tjener, men fordi de er en bekreftelse på Jesu eget løfte. Legg merke til at Han sier: "Jeg er med dere". Legg også merke til at Han ikke setter noen tidsgrense. Tvert imot sier Han uttrykkelig: "alle dager". Og forat ingen skal behøve å frykte at det ikke gjelder lengeer, føyer Han til: "Inntil verdens ende". Heller ikke begrenser Han sitt nærvær til et enkelt sted. Hvor vi enn befinner oss kan vi gjenta pastor Barratts hilsen: "Ja, Han er her!"

La oss ta dette ordet med oss fra hvert års begynnelse og leve i lyset av Jesu løfte hver dag, så lenge det heter i dag. Vi kommer nok til å oppleve dager da det ikke er så lett å merke Hans nærhet. Tvert i mot kan det se ut som Han er langt borte og vi er omgitt av vonde makter, Men alltid er det likevel sant at "Han er her".

På et gammelt kart over Nord-Amerika og havet utenfor, tegnet på begynnelsen av 1500-tallet og nå oppbevart i British Museum, er det tegnet store områder både på land og sjø som den gang var ukjent område. Her har karttegneren skrevet: "Her er kjemper. Her er ville skorpioner. Her er drager." Dette kartet kom senere i hendene på den kjente vitenskapsmannen Sir John Franklin. Han strøk over disse uhyggelige ordene og skrev i stedet over det hele: "Her er Gud."

La oss ikke glemme når vi står foran det ukjente og frykter det verste, at hvor vi enn befinner oss, og hvorledes alt synes å være, så er det ingen ting som er sikrere enn dette: "Jesus er her!"

Hvor godt og trygt det er i Jesu nærhet! Der er alt rent, for Jesu hellighet holder alt urent borte, likesom lyset fordriver mørket og den friske bris jager bort den lumre luften. Det er fred hos Jesus, dyp, stille hjertefred som bare Han kan gi. Det er trygghet, for Han har sagt at ingen kan rive oss ut av Hans hånd.