Etter en nå avdød India-misjonær har jeg arvet en del bøker, deriblant Evangelietoner, pinsebevegelsens sangbok. Den bruker jeg av og til i min stille stund, og sangen på nr 80 passet veldig bra inn i min egen livssituasjon for tiden. Den er skrevet av N.P Madsen i 1905 og lyder slik:
Du kommer, Jesus, til meg inn. Og så er solen tent. Da flykter skyggen fra mitt kibb, Og hvert et savn er endt.
Du kommer som den første natt Da jeg deg ga min tro. I storm og tvil som gjør meg matt Du gir meg fred og ro.
Du kommer, og så svinner alt Som ellers gjør meg redd. Du kan jeg stå hvor før jeg falt, I styrke blir jeg kledd.
Du kommer, så er all ting glemt Og godt hva enn som skjer. Og trengslene som har meg skremt Er ikke trengsler mer.
Du kommer kanskje ikke før Den dag jeg går herfra Og lukker øyet når jeg dør I deg! Halleluja!
Etter at jeg fikk beskjed om at jeg må tilbake til Feiring-klinikken på grunn av mitt hjerte, så har uroen kommet inn over meg. Jeg kjemper med den. Da gir slike sanger trøst og lindring. Jeg har sunget denne sangen til meg selv igjen og igjen, og den kommer nok til å følge meg lenge. Samme dag som jeg begynte å synge den leste jeg også noe Egil Strand har skrevet. Egil Strand, født 1900 og død i 1982, var en av pionerene i den norske pinsebevegelsen. Han var også en meget dyktig bibellærer og har blant annet skrevet "Håndbok for bibellesere" som har blitt til stor velsignelse for mange. Egil Strand skriver i det stykket jeg skal gjengi om Thomas Ball Barratt (bildet):
"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matt 28,20)
Under den siste samtalen som fru Laura Barratt hadde på sykehuset med sin mann T.B. Barratt før han døde, sa hun blant annet til ham: "Og så er Jesus her!" Med en salig seiersvisshet svarte han: "Ja, Han er her!" Det var de siste ord han uttalte før han flyttet hjem til herligheten. Det var ord ikke bare for stunden, og ikke bare for sykerommet, men et ord til oss alle, Med denne hilsen begynner et nytt år, og vi kan trygt, hver eneste dag, på etvert sted, gjenta disse ordene: "Jesus er her, ja, Han er her!"
De er ikke bare sanne fordi de er uttalt av en Herrens tjener, men fordi de er en bekreftelse på Jesu eget løfte. Legg merke til at Han sier: "Jeg er med dere". Legg også merke til at Han ikke setter noen tidsgrense. Tvert imot sier Han uttrykkelig: "alle dager". Og forat ingen skal behøve å frykte at det ikke gjelder lengeer, føyer Han til: "Inntil verdens ende". Heller ikke begrenser Han sitt nærvær til et enkelt sted. Hvor vi enn befinner oss kan vi gjenta pastor Barratts hilsen: "Ja, Han er her!"
La oss ta dette ordet med oss fra hvert års begynnelse og leve i lyset av Jesu løfte hver dag, så lenge det heter i dag. Vi kommer nok til å oppleve dager da det ikke er så lett å merke Hans nærhet. Tvert i mot kan det se ut som Han er langt borte og vi er omgitt av vonde makter, Men alltid er det likevel sant at "Han er her".
På et gammelt kart over Nord-Amerika og havet utenfor, tegnet på begynnelsen av 1500-tallet og nå oppbevart i British Museum, er det tegnet store områder både på land og sjø som den gang var ukjent område. Her har karttegneren skrevet: "Her er kjemper. Her er ville skorpioner. Her er drager." Dette kartet kom senere i hendene på den kjente vitenskapsmannen Sir John Franklin. Han strøk over disse uhyggelige ordene og skrev i stedet over det hele: "Her er Gud."
La oss ikke glemme når vi står foran det ukjente og frykter det verste, at hvor vi enn befinner oss, og hvorledes alt synes å være, så er det ingen ting som er sikrere enn dette: "Jesus er her!"
Hvor godt og trygt det er i Jesu nærhet! Der er alt rent, for Jesu hellighet holder alt urent borte, likesom lyset fordriver mørket og den friske bris jager bort den lumre luften. Det er fred hos Jesus, dyp, stille hjertefred som bare Han kan gi. Det er trygghet, for Han har sagt at ingen kan rive oss ut av Hans hånd.
