Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 25

Fil 2,11 er et av de viktigste skriftstedene i hele Det nye testamente: "... og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre!m til Gud Faders ære." Det var denne bekjennelsen som skapte de største problemene for de første kristne. En slik bekjennelse var nemlig på kollisjonskurs med den gjeldende romerske keiserdyrkelsen. Vi finner et godt eksempel på dette i Apostlenes gjerninger, fra Apg 17,7: "... og de virker alle i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen som er konge - Jesus". De første kristnne kjente nemlig godt til Jesu ord fra Bergprekenen: "Ingen kan tjene to herrer..." (Matt 6,24) Når man er blitt født på nytt, og har gått over fra mørke til lys, så har man også fått en ny Herre. I sitt brev til den kristne forsamlingen i Efesos gjør Paulus dette skillet veldig klart: 

"Også dere gjorde Han levende, dere som var døde i deres overtredelser og synder, som dere en gang vandret i, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. Før levde også vi i disse menneskelige lyster og vi gjorde slik lystene og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn som de andre. Men Gud er rik på miskunn. Og på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjorde Han oss levende med Kristus..." (Ef 2,1-5a)

Å ha Jesus som Herre er ikke bare noe man har i munnen - nei, det får helt praktiske og konkrete konsekvenser.

Så var da også det navnet Jesus var kjent under i den første kristne tiden 'kurios' som ganske enkelt betyr 'herre'. Bakgrunnen for dette ordet er som følger:

Ordets opprinnelse handler om eierskap. Når man har Kristus som Herre betyr det at Han har eierskap over ens liv. Når Paulus titellerer seg selv i sine brev, liker han å kalle seg selv 'Jesu Kristi tjener'. Det er hva det greske ordet 'doulos' som han bruker oversettes med til norsk. Men 'doulos' kan også oversettes 'slave'. Det er et negativt ladet ord, men i denne betydningen betyr det rett og slett at Herren Jesus har eierskap til mitt liv. I Galaterbrevet vitner Paulus frimodig: "Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20) Overfor menigheten i Korint slår han fast:

"Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellie Ånd, som er i dere, som dere har fra Gud, og det dere ikke tilhører dere selv. Dere er kjøpt men en høy pris. Gi derfor Gud ære med deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til." (1.Kor 6,19-20)

En dag skal alle bøye kne for Herren Jesus - uten unntak. I dag finner det sted et antikristelig opprør mot Allherskeren. Det beskrives i Salme 2: "Hvorfor er hedningefolkene i opprør, og hvorfor planlegger nasjonene det som er nyttesløst? Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mor  Herren og Hans Salvede. Og de sier: La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss." (v.1-3) Men når Jesus kommer igjen vil alle jordens konger og fyrster måtte bøye kne. Apostelen Johannes beskriver nemlig Jesus slik: "... og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne. Den førstefødte av de døde, og Herskeren over kongene på jorden ..." (Åp 1,5) Når hørte du noen sist preke over dette ordet? 

Jesus Kristus er Herre - det var den første trosbekjennelse for de første kristne forsamlingene. Å være en kristen var den gang som nå å bekjenne at Jesus Kristus er Herre, jfr Rom 10,9. Dette er en enkel bekjennelse, og likevel er den altomfattende! Det er en slik bekjennelse som vil skape problemer for oss også, og vil bli en utløsende faktor for en kommende forfølgelse - også her i Norge. En kristen har en annen lojalitet, og kan f.eks ikke avlegge ed. 

Fordi Jesus ble menneske, tok på seg all verdens synd, døde på korset og triumferte over døden og dødsriket er Han blitt gitt det navnet som er over alle navn. Fordi Jesus fornedret seg selv har "Gud høyt opphøyet Ham..." (Fil 2,9) Ordet 'høyt opphøyet' kommer av to greske ord: 'huper' som betyr 'over',og 'hupsoo', som betyr 'å løfte opp'. Ordet antyder dermed at noe opphøyes til den høyeste posisjon, at det løftes opp over alle andre. Sammenhengen stiller ydmykhet og de resulterende æresbevisninger opp mot hverandre. Jesu lydighet like til døden blir etterfulgt av en overopphøyet stilling med ære og herlighet.

Jesu herrevelde er over alt og alt må underordne seg dette. Det være seg det som er i den himmelske verden, det som er på jorden og det som er under jorden. Det siste henspiller på mørkets rike. Selv demonene må lyde Kristus. 

fortsettes

Hans navn øses ut som velduftende parfyme

Jeg ber med David for tiden, ordene i Salme 51,14: "Gi meg igjen gleden over din frelse", for jeg vil vekke igjen det ene nødvendige: Den første kjærligheten til Jesus.

Den lengselen skapes av Den Hellige Ånd, om vi ber Ham om det. Herren søker frivillige elskere, ikke skjelvende slaver.

Ikke noe er viktigere i dette ene: Den første kjærligheten, i denne avgjørende tiden. Skal vi kunne holde ut i prøvelser og utfordringer som ligger foran oss, må kjærligheten til Jesus være levende. Det er så mye som vil stjele den fra oss. Derfor fremsier jeg navnet JESUS med ærbødighet. Ikke fort, men sakte. Lar det dvele på min tunge.

"Duften av oljene dine er deilig, navnet ditt øses ut som olje", vitner Bruden om Brudgommen i Salomos Høysang.

I en engelsk oversettelse av Høy 1,3 heter det, i min oversettelse: "Stavelsene i navnet ditt sildrer som en bekk i engene. Ikke rart alle elsker å si navnet ditt."

Hva skjer med deg når du hører navnet Jesus? Hva vekkes i deg da?

Åpenbaringen av Jesu personlighet er lik den mest nydelige parfyme. Kjenner du Hans duft, mer velduftende enn roser. Hans parfyme er Hans nærvær. Den forteller oss noe om hvem Han er. Hans personlighet. Den forteller noe om Guds ømhet.

Det er ikke for ingenting at Bruden sier: "Nydelig er duften av sine salver, ditt navn er en utgytt salve,"

En sang, sunget av lovsangskoret til Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad, har vært til slik velsignelse for meg, ja, til hjelp i mange prøvelser. Den handler om dette. Du kan lytte til den her. Men sett deg først godt til rette, lukk gjerne øynene:

http://www.sannhetensord.no/index.php/component/muscol/S/2-sannhetens-ord-bibelsenter/23-liflige-sanger/155-hans-navn-er-for-meg

Hva betyr det å be i Jesu navn? Del 3

3. Å be i Jesu navn innebærer at vi proklamerer at Jesu seier på Golgata kors er nok for alle våre behov.

Vi trenger virkelig er større åpenbaring av korsets betydning. Til den kristne forsamlingen i Kolossæ, skriver Paulus:

"Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem da Han triumferte over dem på korset." (Kol 2,15)

Navnet Jesus er det navnet alt og alle må bøye seg for. Konger, presidenter, alle i høy myndighet, alle arbeidere, - alle uansett posisjon og makt - også djevelen og demonene. Selv om de tror det, eller ikke. De kan sitte på sin høye hest i dag og si at de kommer aldri til å bøye seg for noen, men en dag kommer de til å måtte gjøre det, for Jesus! Til menigheten i Filippi, skriver Paulus:

"Derfor har og Gud opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,9-11)

Hver gang vi ber i Jesu navn forkynner vi og proklamerer Jesu fullstendige seier på korset.

Hva betyr det å be i Jesu navn? Del 2

Her er noen av begrunnelsene for å be i Jesu navn, og noen av svarene på hva det innebærer:

1. Å be i Jesu navn er å be for Hans skyld. Dette er utfordrende for oss. Det betyr at du må ønske det Jesus ønsker på en slik måte at det du ber om er i samsvar med det Jesus lærer oss i Fadervår: "Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden." (Matt 6,10) Jesus lærer oss å be på denne måten i Getsemane: "Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg fordi uten at jeg må drikke den, da skje din vilje!" (Matt 26.42) "Far, om du vil, så la denne kalk gå meg fordi! Men la ikke min vilje skje, bare din." (Luk 22,42)

2. Å be i Jesu navn er å bli likedannet med Hans natur. Johannes kapitel 13 er et særdeles viktig kapitel å studere for en som ønsker å være Jesu disippel. Der viser Jesus med sitt eget liv som eksempel at vi er kalt til å tjene. Han bøyer seg ned, og vasker disiplenes føtter. Og så leser vi i vers 16-17: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er en utsending større en den som har sendt ham. Om dere vet dette, da er dere salige, SÅ SANT DERE GJØR DET." Med andre ord: hvis vi skal be i Jesu navn, må vi også gjøre det Jesus sier. Hvordan samsvarer dette med hvordan du og jeg bruker navnet Jesus?

(fortsettes)

Hva betyr det å be i Jesu navn? Del 1

Det hender ofte jeg synger sangen til Hjalmar Hansen. Nei, han er ikke i slekt, men jeg føler meg i slekt med ham. Den er skrevet mens sønnen lå på dødsleiet, og faren hvisket sangen han hadde skrevet inn i sønnens øre. Dette var det siste sønnen hørte:

Herligste navn som er uttalt på jord:
Jesus, Jesus. I det er frelse for hver den som tror,
Jesus, Jesus. Det har meg styrket i prøvelsens dal, det har meg gledet i festsmykket sal,
det inn i døden min trøst være skal.
Jesus, Jesus.

Når jeg har trett lagt mitt hode til ro,
Jesus, Jesus. Vi er alene i stillhet vi to -
Jesus, Jesus. Da blir det smått det som før
syntes stort.
Da blir det lite alt det jeg har gjort. Da uten
Deg vil jeg komme til kort, Jesus, Jesus.

Gjenlyd der utefra øret vil nå, Jesus, Jesus.
Minner fra fortiden for meg vil stå, Jesus, Jesus.
Hjertet mitt skjelver og pulsen slår matt,
Øynene lukkes, omkring meg er natt. Hvisk da det navn
som var alltid min skatt, Jesus, Jesus.

Hvisk til meg når jeg i søvn faller hen: Jesus, Jesus! Hvisk det
igjen og igjen og igjen: Jesus, Jesus! Det skal forjage alt ondt
og alt stygt. Det skal borttage all redsel og frykt.
I dette navn skal jeg sovne inn trygt: Jesus, Jesus!

Ja, dette navnet! JESUS.
Evangelisten Matteus skriver: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matt 1,21) Det er frelsernavnet! "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apgj 4,12)

I en serie artikler, som begynner med denne, vil jeg se litt mer på hva det vil si å be i navnet Jesus. Jesus sier det jo slik i Joh 14,13: "Og hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen." Vi ber jo til Faderen - selv om det er mange som ber til Jesus. Men bønnen retter vi til Faderen, og så ber vi i Jesu navn! Vi finner eksempler på bønn til Jesus, f.eks kirkens første diakon, Stefanus, ber til Jesus: "Herre Jesus, ta imot min ånd!" (Apgj 7,59) Og Johannes ber i så inderlig i Åp 22,20: "Amen, ja kom, Herre Jesus!" Men det vanligste for en kristen er å be til Faderen, fordi Jesus lærer oss å be: "Fader vår ...." Og så ber vi i Jesu navn.

Men for en del mennesker er nok det bare bllitt en vane, noe man legger til etter at man har bedt. Hva betyr det så å be i Jesu navn?

I jødisk tankegang representerte navnet personen. Navnet representerte alt man visste om personen. Så navnet Jesus representerer altså alt hva vi vet om Jesus, slik navnet åpenbarer seg for oss i Den Hellige Skrift. Det vil si alt hva Hans personlighet og karakter innebærer. Det representerer Hans forvandlende kraft, Hans nåde, Hans kjærlighet, Hans herlighet, Hans autoritet og makt. Bare for å nevne noe.

Men navnet representerer også personen aktivt til stede! For de første kristne betydde det å samles i Jesu navn at Jesus var personlig til stede: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." (Matt 18,20) Å bli sendt i Jesu navn og å gjøre alt i Jesu navn betyr også at man handler med Jesu autoritet, og manifesterer Hans karakter. Når vi handler i Jesu navn i dag, tror vi på samme måte at vi ikke står alene om det vi gjør, men at vi har Jesus ved vår side!

"Og alt hva dere gjør, i ord eller i gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham." (Kol 3,17)

(fortsettes)

Jesunavnet for sterk kost for den rødgrønne delegasjonen

Det er interessant å merke seg hvor mye oppstuss det kan bli når navnet Jesus nevnes. Representanter fra Miljøverndepartementet la ned forbud om at salmen "Jesus dra meg til ditt hjerte" skulle bli spilt da representanter for den rød-grønne regjeringen torsdag skulle åpne Breheimen nasjonalpark. Den lokale musikkgruppa "Kyrkjemusikarne", hvis repertoar har sin basis i folkemusikken, øvde da representanten for Miljødverndepartementet dukket opp og ga beskjed om at de ikke kunne spille denne sangen ettersom folk skulle spise og kose seg! Var vedkommende redd for at noen skulle bli støtt? Ikke usannsynlig. Det er en stor forlegenhet ute blant folk om man skulle nevne navnet "Jesus". Det er ok å snakke om Gud, for det kan jo bety hva som helst. For den rødgrønne regjeringen som har vist en slik antikristen politikk disse fire årene var nok Jesus for sterk kost.

Se: http://www.vl.no/kristenliv/article4517670.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=557080

http://www.dagbladet.no/2009/08/17/nyheter/innenriks/politikk/religion/7686653/

Urkristne kraftkilder, del 2

I den forrige artikkelen pekte jeg på urkirkens fremste kraftkilde, kraften selv: Den Hellige Ånd. Egentlig burde jo Apostlenes gjerninger vært kalt "Helligåndens gjerninger", for det er jo den som er hovedpersonen. Men hovedpersonen peker aldri på seg selv. Ånden peker alltid på Jesus!

De første kapitlene av Apostlenes gjerninger avslører en annen av urkirkens kraftkilder, nemlig Navnet Jesus!

Når apostelen Peter taler for Det høye Råd sier han det rett ut:

"Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apgj 4,12)

Dette er et direkte svar på det spørsmålet som apostlene stilles etter at en lam mann blir helbredet utenfor Fagerporten i Jerusalem. Representantene for det høye råd spør:

"Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?" (v.7)

Da kommer det frimodige svaret til Peter og Johannes:

"... så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere." (v.10)

Navnet Jesus har nemlig en slik kraft at det kan reise lamme mennesker opp fra deres sykeleie! Navnet Jesus har helbredende kraft.

Når apostelen Peter skal forkynne for de som kom sammen i Salomos buegang, og den lamme mannen står der frisk, så sier han: "Og ved troen på Hans navn har Hans navn gjort denne mannen sterk, han som dere ser og kjenner. Ja, troen som kommer ved Ham, har gitt ham full helse framfor dere." (Apgj 3,16)

Når så apostlene skal be, etter at de er blitt truet til ikke å tale eller undervise i Jesu navn (se Apgj 4,18), så løfter de samstemmig sin røst til Gud (v.24) og sier blant annet: "... idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og tegn og under skjer ved Din Helige Tjener, Jesu navn." (v.30)

Senere må disiplene "lide vanære for Hans navns skyld." (Apgj.5,41)

La oss ikke bruke Navnet i "hytt og vær", men ha ærefrykt for det underfulle Navnet Jesus. I brevet apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi heter det:

"... for at i Jesu Navn skal vært kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,10-11)