I den forrige artikkelen pekte jeg på urkirkens fremste kraftkilde, kraften selv: Den Hellige Ånd. Egentlig burde jo Apostlenes gjerninger vært kalt "Helligåndens gjerninger", for det er jo den som er hovedpersonen. Men hovedpersonen peker aldri på seg selv. Ånden peker alltid på Jesus!
De første kapitlene av Apostlenes gjerninger avslører en annen av urkirkens kraftkilder, nemlig Navnet Jesus!
Når apostelen Peter taler for Det høye Råd sier han det rett ut:
"Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Apgj 4,12)
Dette er et direkte svar på det spørsmålet som apostlene stilles etter at en lam mann blir helbredet utenfor Fagerporten i Jerusalem. Representantene for det høye råd spør:
"Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?" (v.7)
Da kommer det frimodige svaret til Peter og Johannes:
"... så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere." (v.10)
Navnet Jesus har nemlig en slik kraft at det kan reise lamme mennesker opp fra deres sykeleie! Navnet Jesus har helbredende kraft.
Når apostelen Peter skal forkynne for de som kom sammen i Salomos buegang, og den lamme mannen står der frisk, så sier han: "Og ved troen på Hans navn har Hans navn gjort denne mannen sterk, han som dere ser og kjenner. Ja, troen som kommer ved Ham, har gitt ham full helse framfor dere." (Apgj 3,16)
Når så apostlene skal be, etter at de er blitt truet til ikke å tale eller undervise i Jesu navn (se Apgj 4,18), så løfter de samstemmig sin røst til Gud (v.24) og sier blant annet: "... idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og tegn og under skjer ved Din Helige Tjener, Jesu navn." (v.30)
Senere må disiplene "lide vanære for Hans navns skyld." (Apgj.5,41)
La oss ikke bruke Navnet i "hytt og vær", men ha ærefrykt for det underfulle Navnet Jesus. I brevet apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Filippi heter det:
"... for at i Jesu Navn skal vært kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Fil 2,10-11)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar