Heini Arnold og Bruderhof kommuniteten

Jeg har ved ulike anledninger skrevet om den anabaptistiske Bruderhof kommuniteten, og dens grunnlegger Eberhard Arnold. Deres sønn, Johann Heinrich Arnold (1913-1982) - for det meste kalt Heini - var seks år, da hans foreldre Emmy og Eberhard forlot Berlin og flyttet til Sannerz. Sannarz er en landsby i det sentrale Tyskland. Der, i en liten sirkel av venner, satte de seg som mål å leve ut et kommunitetsliv hvor idealene var å følge eiendomsfellesskapet som vi finner beskrevet i Apostlenes gjerninger kapitel 2 og 4, og i Bergprekenen.

Tiden de levde i var preget av store omveltninger. Rastløsheten som preget tiden etter første verdenskrig førte til at Heini's far, Eberhard Arnold - en velkjent redaktør, teolog og folketaler, kastet seg ut i et troens eventyr og sammen med tusenvis av andre mennesker sto han opp mot sin samtids regide sosiale og religiøse konvensjoner og søkte nye måter å leve på.

Dette var grunnleggende år for Arnold-familien. Til den lille kommuniteten kom det en jevn strøm av anarkister, landstrykere, lærere, artister og fritenkere. Samtlige hadde gjort opprør mot og avvist det de anså å være en meningsløs hyklersk kristendom. De følte seg dratt mot det liv av hengivelse, glede og Kristusetterfølgelse som de fant i Sannerz.

I en alder av 11 år hadde Heini Arnold opplevd kallet til å følge Kristus. Senere, som en ung mann, hengav han seg til et livslangt medlemsskap i det menighetsfellesskap som skulle bli kjent som Bruderhof - eller stedet hvor brødrene er. I 1938 ble han valgt til å bli "Ordets tjener" (pastor), og fra 1962 og frem til sin død tjente han som ledende eldste for en voksende Bruderhof bevegelse.

Flokken som Heini Arnold dro omsorg for var ikke en man ville kalle en typisk menighet, og Heini selv var alt annet enn en pastor i en konvensjonell betydning av ordet. I motsetning til sin far og farfar hadde ikke Heini noen formell teologisk utdannelse, og han var ingen karismatisk personlighet. Han var derimot en sann Seelsorger - sjelesørger, eller åndelig veileder som hadde dyp omsorg for det indre og ytre velbefinnende for de kommuniteter som var betrodd ham. Han tjente sine brødre og søstre som en som var lik dem og tok del i deres hverdagsliv både når det gjaldt arbeid og fritid, han deltok i fellesmåltidene som alle andre, ulike sammenkomster og gudstjenester.

Det var en rød tråd i hans liv: Kristus og Hans kors var universets sentrum.

Igjen og igjen insisterte han på at det ikke fantes noen mulighet til å leve et kristent liv uten å møte Kristus personlig, uten å bli konfrontert med Hans budskap om omvendelse og kjærlighet. Denne sentreringen rundt Kristus gav også Heini en djervhet til å konfrontere synd. Men kampen dreide seg aldri mot personer, men mot synden, og da synden også i eget liv.

Heini kunne foreksemel si:

"Er vi rede til å la Kristi ord skjære dypt i oss, eller vil vi fortsette å beskytte oss selv mot det? Forstår vi ikke hvor ofte vi står i veien for Gud? Men vi kan be Ham om å beskjære oss med sitt Ord, selv om det smerter."

Men med den samme iver etter å kalle mennesker til omvendelse, var han preget av medfølelse og tilgivelse. Om det var noen som tok Jesu ord på alvor om å tilgi 70 ganger sju, så var det Heini.

Han var virkelig en Ordets mann, særlig følte Heini seg hjemme i Det nye testamentes skrifter. Han kunne tilbringe mange timer daglig med å lese sin Bibel. Av og til støtte han på noe han ikke forsto. Da sa han:

"Jeg har tenkt igjennom disse ordene en stund nå, men jeg forstår dem ikke helt. La oss overlate det til Gud. En dag vil Han åpenbare det for oss."

I tillegg hadde han en stor kjærlighet for Jesus og Hans menighet.