Sjefredaktør i Aftenposten synes Den norske kirke er blitt et koldtbord hvor man kan velge hva man vil tro

A-Magasinet offentliggjorde fredag en meget interessant samtale mellom konstituert sjefredaktør av Aftenposten, Hilde Haugsgjerd (bildet) og prost i Vestre Aker prosti, Trond Bakkevig.

Jeg skal ikke kommentere spørsmålene Haugsgjerd stiller Bakkevig, ei eller svarene Bakkevig gir, men det jeg tror det er interessant for flere enn meg, hvordan sjefredaktøren av Aftenposten, opplever det som er situasjonen for Den norske kirke for tiden. Samtalen begynner slik:

Haugsgjerd: Jeg har stått på utsiden og sett med undring på hvordan Kirken har utviklet seg. Hva man tror på er blitt så relativisert at det nesten er som et koldtbord hvor man kan velge å tro på litt eller mye og likevel være et fullverdig medlem av Den norske kirke. Er det ingen absolutter igjen?

Bakkevig: For meg er det absolutt absolutter. Vi har for eksempel ikke hatt noen diskusjon om trosbekjennelse i Den norske kirke. At Jesus døde og oppsto er et udiskutablet spørsmål. At Gud skapte verden og at han ved Den Hellige Ånd skapte Kirken - disse helt sentrale troselementene - står fast.

Haugsgjerd: Men mange av disse begrepene er ikke lenger så konkrete. Det er vel for eksempel ingen som tror på at verden ble skapt på fem dager, slik det står i skapelsesberetningen?

Bakkevig: Rett etter den første skapelsesberetningen kommer den andre, som snur alt på hodet. Så Bibelen selv ser på skapelsesberetningen som bilder. Men hvis det kom en som ønsket å bli prest i Den norske kirke og sa at han ikke trodde at Jesus var en historisk person, eller ikke trodde at Jesus oppsto fra de døde, da ville ikke vedkommende bli ordinert.

Haugsgjerd: Du sier at trosbekjennelsen står fast. Kanskje for prester og tillitsvalgte i Kirken, men hva med det vanlige medlem? Hvis jeg kom til deg og sa at naturen er min Jesus. Jeg kommer i kontakt med Jesus når jeg går i fjellet og er på sjøen. Ville du si at jeg hører hjemme i Kirken?

Bakkevig: Nei, hvis du mente at dette var Kirkens tro, ville jeg ikke si det. Men jeg ville ikke ha nektet deg nattverd. Jeg tenker på Kirken som et rom, og hvis man ønsker å høre til det rommet, kan man godt velge å sette seg på bakerste benk eller gå ut av og til. Synes du at jeg burde ha nektet deg adgang?

Haugsgjerd: Nei, men jeg synes Kirken fremstår så utvannet at det er vanskelig å få tak i hva som er dens kjerne. Jeg observerer at en del yngre mennesker søker seg til menigheter utenfor Statskirken fordi de ikke opplever engasjemnet, og fordi de synes Kirken er blitt alt for utydelig.

Bakkevig: Jeg opplever ingen utydelighet. Jeg hører en del forkynnelse i min hverdag og mener vi er tydelige på at vi er kirke fordi Jesus døde og oppsto. Det er ingen annen grunn til å være kirke.

Resten får du lese i A-Magasinet nr 30 for 24. juli 2009. Abonnerer du ikke på Aftenposten, er det sikkert mulig å henvende seg til avisen for å få kjøpt dette nr av A-Magasinet, eller lese det på biblioteket.

Det er i hvert fall svært interessant å legge merke til Haugsgjerds spørsmål og observasjoner. Bakkevigs svar som liberalteolog er nokså forutsigbare, men sier mye om at han ikke forstår så mye av hvordan mange mennesker opplever at Den norske kirke har forandret seg.