Urkristne kraftkilder, del 3

En tredje kraftkilde i den urkristne forsamlingen var forståelsen av korsets vertikale og horisontale virkelighet. Korset, selveste dårskapens fremste symbol, symbolet på den mest fornedrende død, var sentrum for de første kristnes liv og bekjennelse.

Til de kristne forsamlingene i Galatia området, skriver apostelen Paulus:

"Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det livet som jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, som elsket meg og gav Seg Selv for meg." (Gal 2,20)

Dette var ikke bare en erfaring Paulus gjorde. Dette er det normale kristenliv i et nøtteskall. Korset var ikke bare det sted hvor forsoningen skjedde, men korset var også det sted hvor selvlivet dør, og livet nå leves med en annen herre: Jesus Kristus. Til menigheten i Rom skriver apostelen: "For det er ingen som lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For når vi lever, lever vi for Herren, og når vi dør, dør vi for Herren. Derfor, enten vi lever eller dør, hører vi Herren til. Derfor døde jo Kristus, stod opp og ble levende igjen, for at Han skulle være Herre både over døde og levende." (Rom 14,7-9) En kristen har gått over fra døden til livet, fra mørke til lys på grunn av korsets virkelighet. Korset preget de første kristnes hverdagsliv. De hadde tatt det opp og bar det med stolthet.

Når apostelen Paulus skriver til menigheten i Rom, ser vi dette tydelig: "For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker." (Rom 1,16)

Korset var jo i utgangspunktet den dypeste skam. Kun forbrytere døde på kors. Og så kommer altså Paulus og sier: "Jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium ..." Hva er dette Kristi evangelium? Er det Hans morallære? Hans gode eksempel. Det òg. Men det er først og fremst budskapet om Jesu Kristi kors. For, sier Paulus, det er innholdet i korset, som er Guds kraft til frelse. Her skjedde forsoningen.

Når han så skriver til forsamlingen i Korint er han inne på det samme: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18)

Hva har kraft til å frelse oss og alle andre? Er det gode gjerninger? Nei, og atter nei, det er kun et eneste sted frelsen gjøres mulig, og det er på korset. INGENTING annet kan frelse enn Jesu Kristi kors.

Dette var de første kristnes budskap. Her lå tyngdepunktet. Derfor blir da også Paulus så fortvilet når han hører om at noen forkynner noe annet, de forkynner noe engler har åpenbart for dem. Men, sier Paulus, det er et annet evangelium de forkynner, for det er et budskap uten korset! Les om dette i Gal 1,6flg.

Korset var testen, da som nå.

Er det budskapet vi lytter til uten korset, så er det et annet evangelium. Da er det falskt. Da er det vranglære. Hold deg unna slik undervisning. Det er og blir kun korset som frelser. Legg nøye merke til det Paulus skrev i 1.Kor 1,18:

"For ordet om korset ... er en Guds kraft for oss ... som blir frelst."

Frelst er noe vi er og skal bli.

Bildet viser et keltisk kors. Som du vet er vår norske kristenarv keltisk.