La meg presentere en serbisk ortodoks evangeliseringsplakat! Her følger oversettelsen:
Tittelen er: Tid for Gud?
Barnet fra venstre: Det må bli senere, nå venter teddybjørnen min. La mamma gå.
Midten øverst: Hele livet ligger foran meg, nå vil jeg spise småkaker.
Bildet til høyre: Religion får vente, nå spiller jeg videospill.
Mannen med telefonen: Jeg er så forelsket. Vent til neste anledning, Gud!
Mannen som løper: Jeg har ikke tid, jeg må arbeide og tjene penger.
Mannen hos tannlegen: Jeg har så mye smerter, jeg må bruke tiden min til legebesøk.
Mannen med stokk: Med en fot i graven så orker jeg ikke å tenke på Gud.
Til høyre står det:
Men jeg husker at mor ofte sa: Du vil aldri finne Gud om du ikke setter Ham på førsteplassen i livet ditt. Når skal vi gå til Gud, hvem har tro på oss? Vær vis: Ikke vent, gå til Gud nå!
Under Kristus skikkelsen står det: Kom, min sønn, inn i Mitt hus. Jeg bringer fred til ditt hjerte.
Så spørs det da, hvordan det er med bloggens lesere: Har vi tid for Gud?
2 kommentarer:
Etter å h åpnet ånden for Gud er det ingenting som heter tid for Gud.
Gud rører og beveger jeg meg i hele døgnet utenom da jeg leser om politik og prester :)
Har man dynket seg i Gud sli Oblix falt i styrkegryten som barn er den ingen vei utenom Gud.
Troen er erstatet av viten at Gud finne for han taler og røres i dem som tror.
Problemet er heller ydmykhet når man røres i Guds kraft hele tiden.
Broderlig i kristus
Jeg vil tro de færreste opplever det slik som deg. De fleste opplever seg nok splittet mellom den åndelige og det timelige, og dras i mange retninger. Jeg vil tro de fleste opplever at de er på vandring fremover, og av og til må begynne igjen på nytt.
Legg inn en kommentar