Jeg har tenkt mye på hva en god venn av meg sa her om dagen. Ulf Magne Løvdahl hadde lyttet til en preken holdt av en gjestepredikant i menigheten som Løvdahl er pastor for, som stilte spørsmålet: "Hvorfor er du en kristen?"
Hva ville du ha svart? Fordi det finnes en himmel? Et evig liv?
Vi kunne sikkert gi ulike svar på det spørsmålet, avhengig av hvor vi befinner oss i livet og hva som betyr noe for oss akkurat nå, eller med tanke på fremtiden.
Mannen som Ulf Magne hørte svarte: "Fordi Gud finnes!"
Opplagt, ikke sant?
Nei, ikke nødvendigvis. Men det er selvsagt det mest korrekte svaret.
Problemet er bare at mange har helt andre årsaker til at de ønsker å være en kristen. Og i vår tid dreier det seg stort sett om noe som er i vårt favør, til vår fordel. "Hva får jeg ut av dette? Hvilken velsignelse er der å hente for meg?"
Utgangspunktet blir så helt annerledes så vi setter Gud i sentrum!
Jeg er en kristen, fordi Gud finnes. Smak litt på det ordene.
Hva innebærer de for deg?
Når Gud ikke er skapt i vårt bilde, når Han ikke er en snill gammel bestefar som gir oss alt vi peker på.
Men når Han er den tre ganger, hellige Gud.
Allmektig, allesteds nærværende - Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar