Endelig en kommentar til Hebreerbrevet

Det utgis ikke mye bibelstudiemateriell eller kommentarer til Bibelens ulike bøker i Norge. Dessverre, får jeg si. For det trengs. Det brer nemlig om seg en bibelanalfabetisme, ikke bare i Norge, men i store deler av Vesten. Det som før var selvsagt at folk kunne, er ikke selvsagt lenger.

Derfor er det ekstra kjærkomment når Ulf Magne Løvdahl nå kommer med en gjennomgang av Hebreerbrevets 13 kapitler i et lettfattelig språk, på overkommelig 420 sider til en hyggelig pris.

For det rike symbolspråket i Hebreerbrevet, hvor så mye er hentet fra Det gamle testamente, er ikke like tilgjengelig, om man ikke har inngående kjennskap til Det gamle testamente. Det har Løvdahl, og hans kunnskap hjelper leseren til å trenge djupere inn i Hebreerbrevets tankeverden. Han viser deg brevets hovedfokus, som er Jesus Kristus. Jesus, og Hans forsoningsverk på Golgata kors blir større for deg, etter å ha lest denne boken. Les den parallellt med at du leser Hebreerbrevet. Dette er garantert en bok du etterpå vil ha i bokhylla, for å bruke den som oppslagsbok senere. Den egner seg også til sommerlesning på hytta, i campingvogna eller i hengekøya hjemme.

Boken er utgitt på Frihet forlag, og den kan bestilles fra forlaget eller kjøpes hos en kristen bokhandel.

Gode venner på reise i Israel

To gode venner og kollegaer, Egil Glemmestad (til venstre), som er pastor for Filadelfia Gjøvik og Ulf Magne Løvdahl, pastor for Trondheim og Oppdal baptistmenigheter, er i Israel for tiden. Her ber de for noen av de som deltok i søndagens gudstjeneste i Hjemmet til Jesus - Kongen, baptistmenigheten i Nasaret, hvor en annen god venn, Saleem Shalash er pastor. Dette er en arabisktalende menighet, som det siste året har sett mange komme til tro, er blitt døpt og lagt til menigheten.

Ruth Hedvig og Ulf Magne Løvdahl er reiseledere for en gruppe fra Oppdal og Trondheim, som er i Israel som vil oppleve de bibelske stedene og vandre der hvor Jesus har vandret. Jeg har ikke noe informasjon om hvordan det går med dem, men Saleem sendte ut noen bilder fra søndagens gudstjeneste, og jeg deler dem med bloggens lesere for jeg vet at mange av dem kjenner til Israelsturen.

Det er flott med alle som reiser til Israel for å oppleve landet og folket. De trenger det i en tid som denne. Jeg skulle så gjerne ha vært der igjen.

Pastor Saleem Shalash kommer til Raufoss hvor han skal tale i et møte i Raufoss baptistmenighet fredag 11.november. Han vil også tale på møter på sørlandet. Jeg skal komme tilbake med flere opplysninger om dette senere.

Egne etniske menigheter er i strid med Guds ord

I de siste årene har Det Norske Baptistsamfunn opplevd en stor menighetsvekst. Det skyldes ikke minst at det er kommet mange med fremmedspråklig bakgrunn til Norge. Enkelte baptistmenigheter er blitt revitalisert på grunn av at mange av disse har sluttet seg til allerede eksisterende menigheter. Men så opplever man at de nye landsmennene starter sine egne nasjonale menigheter. I stedet for en menighet, opplever man at det blir flere nasjonale menigheter for eksempel for folkegruppene Chin og Karèn fra Burma.

Ulf Magne Løvdahl (bildet) reiser i siste nr av Baptist Magasinet, menighetsblad for Trondheim og Oppdal Baptistmenighet, en svært viktig problemstilling: Er det bibelsk å opprette egne nasjonale menigheter? For kort tid siden ble Ålesund baptistmenighet delt i tre: Der finnes det nå en norsk menighet, og en for folkegruppen Karèn og en tredje for Chin. Spørsmålet om slike menighetsdannelser er en praksis som kan forsvares ut fra Det nye testamente er for tiden brennhett i Det norske baptistsamfunn.

Her er hva Ulf Magne Løvdahl skriver:

"Det er en glede når folk ser at vi tilhører et menighetsfellesskap som elsker Jesus og at kjærligheten til Jesus driver oss sammen. Menigheten kjenner ikke til de grenser som finnes ellers i verden. Der mennesker deles opp etter nasjonalitet, språk og hudfarge. Galaterbrevet 3,28 understreker at slike grenser ikke finnes i Kristi legeme: 'Her er verken jøde eller greker.'

Jeg har ingen tro på menigheter som dyrker det etniske, enten dette er norsk eller annen etnisitet. Noen ganger opplever vi kristne som gleder seg over at det er blitt startet opp menigheter i Norge for mennesker fra Iran, Burma eller Vietnam. Jeg ser det som en tragedie. Bak disse menighetsdannelsene ligger det ofte en menighetssplittelse. Splittelsen kommer ikke som en frukt av teologisk uenighet, men på grunn av språk eller kultur. Dette er klart i strid med evangeliet. Det er en ubibelsk praksis. Som baptister har vi Bibelen som eneste rettesnor for lære og praksis. Derfor burde vi si nei til å splitte Kristi kropp fordi vi kommer fra ulike kulturer.

Splittelse

Ålesund Baptistmenighet ble ved nyttår splittet i tre menigheter. Vedtektene for de to utbrytergruppene viser at de ble dannet for å ta vare på språk og kultur for to forskjellige grupper innvandrere. Dette er altså i strid med Guds ord. Guds ord forener mennesker. Mennesker fra ulike nasjoner og kulturer føres sammen i kjærlighet til Kristus. Når mennesker elsker Kristus vil man aldri ha noe ønske om å splitte Kristi legeme. For det er et alvorlig ansvar å ta på seg. Man rammer menigheten, gjør den mindre slagkraftig og skader Guds rike. Menigheten er ikke noen menneskeskapt organisasjon, det er Kristus på jord.

Jeg håper og ber om at våre menigheter skal være menigheter som bærer over med hverandre i kjærlighet, når vi ser ulikt på ting fordi vi har ulik bakgrunn. Jeg håper og ber om at menneskelige grenser som spåk, kultur og hudfarge aldri skal begrense noen i menigheten, men at alle skal ha rom for å tjene med de gaver man har. Jeg håper og ber også om at vi som menighet skal legge til rette på ulike språk, for å nå ulike grupper med evangeliet, og lede dem inn i fellesskapet i den lokale avdelingen av Guds universelle menighet.

La oss løfte hverandre i kjærlighet til Kristus. La Kristus forene oss til det Han vil vi skal være - Kristi legeme på jord."

Spurgeons advarsel

Sykdom har gjort at jeg har tilbrakt tiden i senga etterat jeg kom hjem fra Sandvika søndag. Tiden har jeg blant annet bruk tilt å lese på nytt pastor Ulf Magne Løvdahls bok "Åndens sverd", som alle som er glad i sin Bibel burde lese! I denne boken har Løvdahl gjengitt noe som Charles Haddon Spurgeon har skrevet om Guds ord, og som har stått på trykk i Sword and Trowel i 1888. Bladet utgis fremdeles, og er et blad jeg leser med stor interesse. Jeg gjengir her artikkelen, slik den er oversatt i Løvdahls bok:

Ethvert motiv som kan begrunne en endring av Guds ord fra menneskehånd, har blitt beskrevet i Bibelen. Denne viser oss at Gud fra første stund var klar over hvilken mottagelse Hans sannhet ville få. På samme måte som dette er en instruks til de troende er det også ydmykende for dem som elsker moderne 'lommekniv-kritikk' - dem som kutter sannheter bort fra Guds ord.

Tendensen til å endre Guds ord er MENNESKELIG. Dette kommer til uttrykk i den første religiøse samtalen som er nedtegnet. Denne guddommelige røst hadde befalt: 'Du skal ikke spise av det.' Men menneskelige stemme la til: 'og ikke røre den.' 1.Mos 2,17 og 3,3. Menneskene endret på Guds sannhet og denne endringen var en forløper til fallet.

Behovet for å endre Guds ord er FARLIG. I ødemarken sa Herren selv: 'Dere skal ikke legge noe til det ord Jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra.' 5.Mos 4,2. De land de rykket fram for å innta hadde for lenge siden kastet bort troskapen mot sin skaper, og den minste tendens til å stille spørsmål ved eller endre Guds ord, vil føre til det samme forfall for Guds folk.

Den handling det er å endre Guds ord er SYND. 'Alt Guds ord er rent' og den som setter seg opp i mot dette ved å endre på noe, setter seg opp mot Den Allvitende. Bare vanhellige sinn vil prøve på dette.

Ønsket om å endre Guds ord viser SVAKHET. Jeremia hadde fått et forferdelig budskap, og han hadde medfølelse med sitt eget folk. Dette så Herrem, og i ord som ikke kunne misforstås sier Han til profeten: 'Tal alle de ordene jeg befaler deg å tale til dem. Hold ikke tilbake et eneste ord.' Jer 26,2- Dersom noe av Guds ord holdes tilbake mistes også noe av kraften, og resultatet blir usikkert. Autoriteten, kraften, meningen, det oppsiktsvekkende i Guds sannhet må bli bevart i sin helhet for at Guds hensikt med ordet skal kunne nå fram.

Ambisjonen om å endre Guds ord er FARISEISME. Å bryte Guds perfekte lov ved å endre eller legge til våre egne ord, for så å forkynne dette som Herrens ord er virkelig forferdelig. Matt 5,19-20. 'Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter. Hyklere! ... Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. Matt 15,6-9. Den fariseiske ånd umuliggjør lydighet mot den suverene Guds lære.

Den sterke trangen til å endre Guds ord er FORBANNET. Åp 22,18-19 burde leses med frykt og beven. Gjennom alle tider har Gud advart mennesker mot slik kriminalitet. Han er en sjalu Gud, og har bestemt seg for å besøke dem som våger å endre Hans endelige og fullkomne åpenbaring med sin straff.

Gud bevar oss fra denne moderne kriminalitet.

Trondheims-baptister tok vare på Torah-ruller under krigen

En lite kjent del av krigshistorien kom for en dag da pastor Ulf Magne Løvdahl besøkte det jødiske museet i Trondheim nylig. Guiden kunne nemlig fortelle at det var medlemmer av Baptistkirken i Trondheim (bildet), hvor Løvdahl nå er pastor, som under krigen reddet Torahrullene fra å have i nazistenes hender! Hadde så skjedd ville disse verdifulle skriftrullene ha blitt ødelagt.

Kort tid før nazistene stormet synagogen, som forøvrig er nabo til Baptistkirken, fikk man berget Torahrullene inn i kirken. Men historien slutter ikke her. Baptistkirken i Trondheim ble også benyttet som synagoge av jødene i to år under krigen. Det skal også ha vært feiret jødisk bryllup i baptistkirken.

Historien er oppsiktsvekkende, og det er også spesielt at det så mange år etter finnes en pastor i denne menigheten som nettopp er kjent for å elske Skriften over alt, og som har en stor kjærlighet til Israels land og folk. Fra kirkens talerstol forkynner pastor Ulf Magne Løvdahl Guds ord uforfalsket, slik det er blitt ivaretatt av jødene og av uredde menn og kvinner opp gjennom menighetens historie.

Livsviktige bøker for endetiden

Denne boken fortjener stor utbredelse. Jeg nøler ikke med å si at "Åndens sverd" - ved siden av Stig Magne Heitmanns bok: "Derfor kan dere juble av glede" - er årets aller viktigste bøker!

Jeg skal begrunne hvorfor: Heitmanns bok handler blant annet om å forberede seg for endens tid, en tid med forfølgelse av kristne. Det er en bok om hvordan man kan overleve og bevare troen. Om du ikke har lest Heitmanns bok, bør du gjøre det. Vi trenger å være forberedt på det som ligger foran oss. Bibelen advarer oss mot vanskelige tider.

Løvdahls bok handler om betydningen av Guds ord, og dette tema blir alt viktigere i tiden vi lever i. For alt står og faller med hvilket bibelsyn du har! Det er nemlig stor forskjell på om vi tror at Bibelen inneholder Guds ord, eller er Guds ord.

"Åndens sverd" er en bok, skrevet av en bibeltroende. Om Bibelen. Om bibelsyn, bibelhistorie og bibelbruk. Du får vite hvordan Gud har bevart sitt ord gjennom tidene, om den kampen som krevde liv for å få oversatt, trykket og distribuert Guds ord og om kampen som fortsatt pågår for bibeltroskapen. Her kan du også lese om de ulike oversettelsene vi har på norsk, og om hvordan Guds ord er blitt forandret og endret gjennom enkelte av disse oversettelsene. Har vi i dag den samme Bibel som de første kristne? Det er et ikke uvesentlig spørsmål. Løvdahl gir deg svaret i denne boken.
"Åndens sverd" inneholder også en oversikt over alle Bibelens bøker. Her får du faktakunnskap om forfatter, når skriftet ble forfattet, særtrekk og et ord til ettertanke.

"Åndens sverd" vil gjøre deg bedre rustet til å overleve i endens tid. Den vil hjelpe deg til å holde fast ved at Guds ord er guddommelig inspirert, autoritativt i alle spørsmål, evig og uforanderlig.

Begge bøkene kan du kjøpe her:

www.frihet.no

Hvorfor er du en kristen?

Jeg har tenkt mye på hva en god venn av meg sa her om dagen. Ulf Magne Løvdahl hadde lyttet til en preken holdt av en gjestepredikant i menigheten som Løvdahl er pastor for, som stilte spørsmålet: "Hvorfor er du en kristen?"

Hva ville du ha svart? Fordi det finnes en himmel? Et evig liv?

Vi kunne sikkert gi ulike svar på det spørsmålet, avhengig av hvor vi befinner oss i livet og hva som betyr noe for oss akkurat nå, eller med tanke på fremtiden.

Mannen som Ulf Magne hørte svarte: "Fordi Gud finnes!"

Opplagt, ikke sant?

Nei, ikke nødvendigvis. Men det er selvsagt det mest korrekte svaret.

Problemet er bare at mange har helt andre årsaker til at de ønsker å være en kristen. Og i vår tid dreier det seg stort sett om noe som er i vårt favør, til vår fordel. "Hva får jeg ut av dette? Hvilken velsignelse er der å hente for meg?"

Utgangspunktet blir så helt annerledes så vi setter Gud i sentrum!

Jeg er en kristen, fordi Gud finnes. Smak litt på det ordene.

Hva innebærer de for deg?

Når Gud ikke er skapt i vårt bilde, når Han ikke er en snill gammel bestefar som gir oss alt vi peker på.

Men når Han er den tre ganger, hellige Gud.

Allmektig, allesteds nærværende - Gud.

En svært viktig bok om Bibelen

Jeg har presentert boken "En gave fra himmelen" på denne bloggen for en tid tilbake. Nå har jeg tatt den frem igjen, og jeg nøler ikke med å si at det er en av de viktigste bøkene som er skrevet om Bibelen som vi har på norsk. Og den er særdeles viktig i en tid hvor det stadig vekk rettes angrep mot Guds ord.

Ved denne gangens gjennomlesning har jeg konsentrert meg om den delen av boken som omhandler hvordan Gud har bevart sitt Ord, den kampen som har pågått om grunnteksten og om bibeltekster som er blitt endret gjennom ulike oversettelser vi har fått på norsk.

Jeg er blitt mer og mer glad i den oversettelsen som går under navnet "Bibelen Guds Ord", som Bibelforlaget gav ut første gang i 1997. Det er utgaven som er blitt kalt "Den norske King James". Siden 1997 er den lettere revidert og språket er blitt bedre enn første utgaven. Denne oversettelsen gjengir Guds Ord i NT ut fra den greske overleverte tekst, og oversettelsen fra GT følger i hovedsak den hebraiske og arameiske teksten, slik den er overlevert av de jødiske skriftlærde, den såkalte masoretiske tekst.

Hvorfor nettopp dette er så viktig forklarer pastor Ulf Magne Løvdahl på en så glimrende, og ikke minst spennende og meget lesverdig måte. Om det er en bok du skal lese i 2009, så ville jeg ha lest denne. Bokens innhold kan faktisk hjelpe deg til å forstå hvorfor det er så viktig å tro at Bibelen er Guds ord, og ikke bare inneholder Guds ord.

Du kjøper den her: www.frihet.no

På bildet ser vi Ulf Magne Løvdahl som taler i Baptistkirken i Paide, tolket av Helina Høyland.

Baptistkirke i Abkhasia mangler midler til å fullføre kirkebygg. Vil du være med å redde mennesker for evigheten?

Også i Abkhasia, hvor nesten 100 prosent av befolkningen er muslimer, kommer mennesker til tro på Jesus. Baptistene i landet har arbeidet hardt for å få bygget en kirke, og mangler 150.000 norske kroner for å få den fullført. Penger de ikke har. Situasjonen ble spesielt vanskelig da en norsk misjonsorganisasjon besluttet å trekke seg ut av byggeprosjektet. Begrunnelsen er at de ikke vil bygge kirkebygg, men vinne mennesker for Jesus. Det er ikke vanskelig å følge det argumentet, men poenget er at i en rekke land trenger man også kirkebygg, for å kunne drive sin virksomhet. Kulturen er forskjellig fra land til land, og i enkelte sammenhenger tjener nettopp et kirkebygg til at mennesker søker dit, for å bli kjent med Jesus! Vi har sett dette gjentatte ganger i Russland, hvor det har vært svært viktig å skaffe til veie et husrom hvor de kristne kan ha møter. Og som de eier selv.

Baptistkirken i Abhkasia vil bli et senter for misjon og evangelisering. Skal vi gi våre trossøsken i dette sterkt muslimske landet en mulighet for å nå landets befolkning med evangeliet?

Frihet forlag og misjon, som drives av pastor Ulf Magne Løvdahl har satt seg som mål å skaffe til veie de resterende 150.000 kronene. Vil du være med å støtte arbeidet, kan du gi din gave til konto: 0532.16.82962. Ønsker du mer info kan du kontakte Ulf Magne Løvdahl. Send e-post til post@baptistene.info og vi kan videreformidle din e-post. Aksjonen for å fullføre Baptistkirken, er et samarbeid med Høyland Misjon i Lindesnes.

Det er et forhold vi også må ta med i betraktningen: Om dette kirkebygget skulle bli stående der halvferdig, vil det være et veldig dårlig vitnesbyrd overfor den muslimske befolkningen. Det ville være et vitnesbyrd om en mislykket misjonsvirksomhet i et muslimsk land, og at kristne ikke støtter hverandre.

Jeg ber og håper at Ulf Magne Løvdahl skal lykkes med å samle inn disse pengene. Små og store beløp er alle like velkomne. Det gjelder tusenvis av menneskers frelse i dette landet.

Bildet viser abkhasiske kristne som blir døpt. (Foto: Troens Bevis)

Dagbladet med artikkel om endetiden

Dagbladets nettutgave har gjort et stort oppslag om kristnes syn på Israel og endetiden. Artikkelen har en merkelig tittel: "Israelvennene som ikke bryr seg om jødene." Jeg aner ikke hvordan journalisten kan trekke en slik slutning, men det må basere seg på manglende kunnskap og kjennskap til de organisasjonene som omtales. For Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel og Karmelinstituttet ledes av mennesker med en stor kjærlighet til det jødiske folk. Jeg har heller aldri hørt om Israelsvenner som påstår at de ikke kan bli frelst, før Israel har fått hele det området som Gud har gitt løfter om.

Ellers er det mye interessant å lese, og ikke minst gledelig er det at en god venn og kollega, pastor Ulf Magne Løvdahl omtales i artikkelen. Det gjør også hans Endetids blogg. Ulf Magne Løvdahl har skrevet en svært interessant og viktig bok om de siste tider. Den heter kort og godt: Endetid, og kan bestilles her: www.frihet.no

Det er også interessant at Dagbladet - av alle aviser, tar opp dette temaet. Det er kanskje et tegn i tiden det også? :D

Den som leser sin Bibel, ikke minst Jesu egen undervisning om de siste tider, vil se at tegnene på Hans gjenkomst går i oppfyllelse. Jødene har fått sitt land tilbake, Jerusalem - Den store kongens by - er landets evige hovedstad, og vi ser at Jesus hadde aldeles rett når Han talte om både naturkatastrofer, hungersnød, pest, jordskjelv, lovløshet etc, som tegn på endetiden. Mer enn noensinne trenger vi å ta Hans ord på alvor om å våke og be!

Dagblad' artikkelen finnes her:

http://www.dagbladet.no/2009/02/06/magasinet/kristendom/israel/4436173/

Gud har ingen dårlig dag

Jeg presenterte andaktsboken "En om dagen" tidligere denne uken. Her kommer en "smakebit". Den er hentet fra dagens andakt, og passet veldig godt til meg. De par siste dagene har jeg vært helt slått ut av hjerterytmeforstyrrelser, og da er ikke kreftene noe særlig å skryte av. Innleggelsen på Feiring er nå endelig bestemt, og det blir den 11. februar. Vel, jeg kan ikke si at jeg ser frem til den dagen, men det man må det må man. La oss lyttte til pastor Ulf Magne Løvdahl (bildet):

"Kjenner du ikke til det? Har du ikke hørt det? Den evige Gud, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke."(Jes 40,28-29)

Gud har ikke en dårlig dag hvor Han kjenner at Han er trett og helst vil legge seg ned og hvile ut, Han blir ikke lei. Han våker og er alltid klar til å handle. Det er en evig livskraft og styrke i Herren, Denne livskraft er Han også villig til å dele med oss. Han kommer til oss i vår svakhet, når vi er slitne og mangler krefter, så spør Han deg om du vil leve i Hans kraft. Egne krefter når ikke så langt, men Han vil gi den trette av sine guddommelige krefter.

Når livet og troen er skrøpelig og kraften føles langt borte, da kommer Gud med sine krefter til den som ingen krefter har. Hans kraft og kjærlighet kommer nær til den som stiller seg i en slik posisjon at Gud får slippe til. Du kan få legge av det du strever med hos Han. Det som tærer på kreftene og gjør deg sliten, det kan Han hjelpe deg med. Du må bare legge det over i Hans hender. Kanskje må du gi slipp på ting du strever med i tanker og sinn. Så kommer Herren og reiser opp igjen det som var slått ned. Han løfter opp den som ligger nede, og Han fyller den svake med sin kraft og legedom. Vi har en fantastisk Gud.

"En om dagen" får du kjøpt her: www.frihet.no

"En om dagen" - godt åndelig vitamintilskudd

Jeg hører med blant de som har vært tvilende til nytten av andaktsbøker. Årsaken er at jeg er redd de ofte blir en erstatning for den daglige regelmessige bibellesningen, som jeg anser som den primære og viktigste kilden til å ta vare på en trosliv, ved siden av bønnen. De andaktsbøkene jeg har lest opp gjennom tiden - med unntak av Oswald Chambers "Alt for Ham", synes jeg har vært nokså smalsporede hva tematikken angår. Det har gjerne vært ord til trøst.

Men nå har jeg lest en aldeles ny andaktsbok som er ganske annerledes. Tekstutvalget er slik at den henter tekster fra alle Bibelens bøker, og her er det noe både for hjerne og hjerte! Forfatteren har heller ikke unngått de "vanskelige", eller skal jeg si utfordrende tekstene. Det gjør denne boken også til et funn når det gjelder ens eget personlige bibelstudium, som en form for en kort kommentar.

Så har da også forfatteren god erfaring fra å gi svar på "Vanskelige vers i Bibelen", det er sågar en tittel på en av hans mestselgende bøker, oversatt til flere språk.

Ulf Magne Løvdahl, som jeg får lov å regne som en meget god venn og kollega, har vært pastor og forkynner siden 1989. Først i Det norske Baptistsamfunn, deretter i Det Norske Misjonsforbund. Han er grunnlegger av Frihet forlag og misjon, og har skrevet mange bøker og hefter. Ved siden av å være pastor er kanskje Ulf Magne Løvdahls nådegave å være bibellærer. En meget dyktig sådan. Han er bibelkonservativ, og hans store kjærlighet til Den Hellige Skrift, lyser da også så klart gjennom boken.

Jeg har tenkt etter hvert som jeg har lest, at Ulf Magne Løvdahl skaper bibelglede. Det er noe virkelig stort og undefullt.

Det andre jeg ser etter hvert som jeg leser er at denne boken tror jeg jammen vi skal lese sammen som familie. Den egner seg nemlig godt til samtale rundt et godt måltid mat.

"En om dagen", joda assosiasjonen til rådet fra legen er der. Der hender det man rådes til tre om dagen. Men en Løvdahl om dagen har så mye åndelige vitaminer i seg, at det blir som en Vitaplex eske, der en tablett inneholder alle vitaminene du trenger for en dag!

Denne andaktsboken dekker hele året, pluss egne andakter for de bevegelige høytidsdagene.

Boka kan bestilles her: www.frihet.no

Apostolisk nytestamentlig dåp gjennom historien, del 3

Augustin fører arven fra Cyprian videre. I sitt hovedverk om Guds stat fremmer han den lære at det er bare i kirken man kan få syndernes forlatelse og da gjennom dåpen. Augustin kaller dåpen for "gjenfødelsens sakrament". Etter hvert kommer også skikken med faddere. Leo den store, biskop i Rom (440-561), mente at foreldrene kunne være faddere ved dåpen. Dette utvides senere til også å gjelde andre. Barnedåpen får nå mer og mer fotfeste, men fortsatt døper enkelte mennesker som kommer til tro. Dette får keiser Theodosios II til å forby det de nå kaller gjendåp under trusel om dødsstraff. Dermed starter en forfølgelse mot de som vil fastholde det nytestamentlige synet på dåpen, en forfølgelse som har vedvart opp til vår egen tid. Helt fram til det femte århundre ble både barn og voksne døpt. Etter denne tiden ble barnedåpen mer eller mindre enerådende, selv om det gjennom hele kirkens historie har vært grupper som har utført troende dåp.

Frem til 1311, altså i mer enn 1200 år foregikk dåpen med full neddykkelse. Det er pave Clemens V som på et kirkemøte dette året i Ravenna i Italia tillater at bestenkelse kan benyttes. Nå var ikke tanken om bestenkelse ny, da flere har nevnt denne muligheten i sine skrifter, men det er først med pave Clemens V at dette blir en kirkeskikk.

Vi ser i perioden fra keiser Konstantin og frem til pave Clemens V at man mer og mer forlater det nytestamentlige menighetssynet og blir en verdsliggjort statskirke. Man begynner å snakke om "kristne land", og det ble mer og mer naturlig å døpe barn for derigjennom å øve innflytelse på de nye generasjonene som vokser opp. Dåpen får dermed en mer og mer politisk betydning, hvor det er mulig å kunne kontrollere befolkningen.

Teologen og pastoren Johannes Warns som jeg siterte i den første artikkelen i denne serien sier dette om utviklingen fra aposteltiden:

"En objektiv historisk undersøkelse vil alltid vise at barnedåpen ikke er apostolisk, men at den først ble praktisert i løpet av det tredje århundret, og først i det sjette århundre begynte den å råde grunnen."

Med den kristne tro omgjort til kristendom som blir statsreligion ble alle andre som mente noe annet enn det staten godkjente, betraktet som heretikere, altså vranglærere. I Vest betydde dette i praksis avvikelse fra Romerkirkens tro. Allerede Augustin oppfordret staten til å gripe inn mot heretikerne eller det som også kalles kjetterne.

Den første lov som setter de som nå kalles gjendøpere utenfor er fra 377. Keiser Valentinian II, Theodosios if Arcadios gjentok med sterkere ord år 391 at den som vanhelliget den hellige dåp (les barnedåpen) skulle ekskluderes fra det menneskelige samfunn. Keiser Theodosios (408-450) utstedte ikke mindre enn 60 lover mot kjettere og gjendøpere!

Jeg vil anbefale å lese Ulf Magne Løvdahls bok "Den frie menighetens historie", som på en kortfattet måte tar for seg de ulike menighetene som ikke var en del av den "offisielle kirken". Plassen her på bloggen gir ingen mulighet til å ta dette mer nøye opp. Men, som jeg har vært inne på flere ganger på denne bloggen, er den forfølgelsen som skulle ramme de som sto for troendes dåp på 1300-1500 tallet et av de aller mørkeste kapitler i menighetens historie. Romerkirken, sammen med lutheranerne og de reformerte kirker, har blod på sine hender. Titusener ble drept på den mest bestialske måte, ved henging, grov mishandling, drukning og brenning på bål. Det gjaldt kvinner, menn og barn. Dette kommer jeg til å berøre i min kommende bok om anabaptistenes historie.

Viktig bok om Bibelens troverdighet og autoritet

I en tid preget av så mye forvirring må vi henvende oss til den eneste sikre kilden for åpenbaring, Bibelen. På norsk har vi nå forskjellige utgaver. Spiller det noen som helst rolle hvilken oversettelse vi bruker? Innholder de ikke Guds ord alle sammen? Eller er det slik at noen av oversettelsene har endret på viktige ord, slik at de har endret mening? Hvordan er Guds ord blitt bevart og tatt vare på? Hva er den masoretiske teksten? Og hva betyr Textus Receptus? Disse og mange flere spørsmål og problemstillinger behandles i en bok som jeg vil anbefale på det sterkeste. Boken heter: "En gave fra himmelen", og er skrevet av pastor Ulf Magne Løvdahl, tidligere pastor for flere baptistmenigheter i Norge, nåværende pastor for Lista Misjonsmenighet. For alle som er interessert i Bibelen og Bibelens bakgrunn og opprinnelse, som vil vite mer om hva liberalteologien har ødelagt og hva konservativ bibelforståelse innebærer, de bør skaffe seg denne boken og lese den. Den er ikke bare velskrevet, deler av den er faktisk svært spennende, ikke minst historien om hvordan Guds ord er blitt tatt vare på opp gjennom tiden. Boken gir også innsikt og gode svar på mye av dagens bibelkritikk, og understreker betydningen av at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, autoritative og guddommelig inspirerte ord. Du kan kjøpe den direkte fra forlaget: http://www.frihet.no/