Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 6

Tidlig om morgenen, 21,september 1563, klarte Casiodoro de Reina å slippe unna Inkvisisjonens klør ved å rømme fra England til Antwerpen i Belgia (bildet). Senere flktet også hans kone, kledd ut som en sjømann og ble forenet med sin mann i Antwerpen.

Men selv i Antwerpen var det farlig for Casiodoro og hans kone å oppholde seg. Agenter for den spanske inkvisisjonenn var etter dem, og de synes å være over alt. Herren ledert Casiodoro til en velstående forretningsmann, Marcos Perez, som var involvert i å smugle kristen litteratur inn i Spania. Han tok risikoen med å skjule Casiodoro og hans kone og støttet også oversettelsen av Bibelen til spansk økonomisk.

Men frykten for å bli tatt til fange av agentene for den spanske inkvisisjonen ble ikke mindre, og Casiodoro og hans kone bestemte seg for å flykte fra Antwerpen til Frankfurt i Tyskland, hvor Casiodoro fortsatte sitt oversettelsesarbeid. Mens ekteparet oppholdt seg i Frankfurt fikk de besøk av en tidligere munk fra San Isidro klosteret, Antonio del Corro. Han inviterte Casiodoro og hans kone til Bergerac i Frankrike, Han mente at det var et godt sted å være for oversettelsesarbeidet og senere trykkingen av den spanske Bibelen.

Men oppholdet i Bergerac ble kortvarig. På grunn av politiske endringer i Frankrike måtte de reise tilbake til Frankfurt.

På grunn av at den spanske kongen, Filip II, sto ham etter livet og den spanske inkvisisjonen hadde sine agenter over alt, var Casiodoro konstant i fare uansett hvor han oppholdt seg. Alle hindringer til tross, Casiodoro fortsatte arbeidet med å gå spanjolene muligheten for å se Bibelen på egenhånd.

fortsettes

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 5

En tid etter at munkene fra San Isidro klosteret hadde flyktet fra Spania til Geneve, smuglet en mann ved navn Julian Hernadez, kristen litteratur og brev fra munkene inn i Sevilla (bildet). Ved en feiltagelse ga Julian noen kristne skrifter til feil person. Denne mannen meldte fra til Den spanske inkvisisjonen. Julian ble ganske snart fanget, sammen med flere andre troende.

På kort tid var mer enn 800 troende fengslet. Samtlige satt fengslet i San Jorge fengselet, som både tjente somm fengsel og hovedkvarter for Inkvisisjonen. Men på grunn av at de var så mange, måtte Inkvisisjonen også ta i bruk vanlige hjem og gjøre dem om til et fengsel. Gud
Men Inkvisisjoen klartre ikke å slå kloa i Casiodoro de Reina. Han befant seg i London. De forsøkte likevel ved flere anledninger, men Gud beskyttet ham. Første gang de forsøkte skjedde en gjennom en invitasjon gjennom den spanske ambassadøren i London, som inviterte Casiodoro til ambassaden. Men Gud brukte biskopen av London til å advare Casiodoro mot å ta imot invitasjonen. Det var opplagt en felle for å fange ham, og sende ham tilbake til Spania.

Kong Filip II, som hadde hørt at Casiodoro arbeidet med å få oversette Bibelen til spansk, satte opp en belønning til de som måtte klare å fange Casiodoro. Men nok en gang beskyttet Gud ham.

Siden Inkvisisjonen ikke klarte å fange Casiodoro - selv om de hadde sine spioner over alt - avsa de dom over ham i Sevilla. 26.april 1562 ble han dømt som vranglærer. Med stor pump og prakt ble han dømt til døden. Siden han ikke var tilstede, brant de en dukke av ham og de ni andre munkene som hadde klart å rømme fra San Isidro klosteret.

Som om ikke dette var nok, ble det satt ut rykter om at Casiodoro var homoseksuell. Men Gud beskyttet Casiodoro, samtidig som Gud advarte ham om å bli i London. Det var for farlig.

Nå skulle ferden gå til Antwerpen i Belgia.

fortsettes

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 4

Casiodoro de Reina hadde ikke vært i Frankfurt mange dagene før han fikk høre nyhetene om at den katolske Tudor-dronningen, Mary, var død. Vi skriver 1558. Mary's halvsøster var protestantiske Elizabeth, ble så kronet som Englands dronning. Under dronning Elizabeth ble det religionsfrihet foor protestantene i England. Så Casiodoro og andre av de spanske munkene fant raskt veien til London (bildet). Casiodoro kom hit i 1559. Mens han var under vei til London, ble hans venn Juan de Leon, tatt til fange og tvangsendt tilbake til Sevilla, hvor han senere ble brent levende, etter at den spanske inkvisisjonen hadde dømt ham for vranglære.

I London kom en gruppe spanjoler sammen for å lytte til Casiodoro's bibelundervisning. Det kom så mange til denne undervisningen og interessen var så stor at bibelstudiegruppen kom sammen tre ganger i uken. Casiodoro søkte derfor dronning Elizabeth om tillatelse til å starte en spansk menighet i London. Elizabeth må ha likt den spanske bibellæreren, for hun sa ja. Han fikk til og med et hus som kunne brukes til dette formålet, ja, han fikk til og med lønn hver måned som pastor, betalt av dronningen. På denne måten fikk han mer tid til å oversette Bibelen til spansk.

Mens Casiodoro befant seg i London traff han en ung kristen enke fra Nivilles i Belgia. De ble lykkelig gift i 1561.

Men Satan var rasende over det arbeidet Casiodoro utførte i London. Det truet Mørkets rike.

For det første var protestantiske kalvinister svært lite tilfredse med Casiodoros trosoverbevisning. Hans overbevisning om at kirken skulle være fri fra staten sto i direkte oposisjon til deres statskirke-tanke, og kalvinistene var også svært øite tilfreds med at Casiodoro var motstander av at vranglærere skulle forfølges. De anså ham derfor for å være en vranglærer.  De var heller ikke lykkelige over at dronningen hadde gitt ham visse fordeler, som eget kirkelokale.

Andre protestanter ble også misunnelige fordi deres medlemmer begynte å ta del i bibelundervisningen til Casiodoro.

Det endte opp med at enkelte protestanter krevde at Casiodoro skrev ned en trosbekjennelse hvor han redegjorde for sin tro og overbevisning, slik at de kunne debattere den. Dette tok mye tid, og forsinket oversettelsen av den spanske Bibelen.

fortsettes

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 3

Etter endt studier ved universitetet i Sevilla bestemte Casiodoro de Reina seg for å bli en del av klosteret i San Isidro. Ved universitetet hadde han blant annet studert gresk, hebraisk og latin. Ikke bare kunne han lese Bibelen på originalspråkene, han kunne også undervise i den.

Casiodoro likte godt rytmen i klosteret som vekslet mellom fysisk arbeid, studier og bønn. Men han kjente seg nedstemt på frunn av munkenes manglende bibelkunnskap og dårlige moral. Dermed begynte han å undervise fra Bibelen for dem. Mens han gjorde det kom han til å tenke på hvor vidunderlig det ville ha vært om munkene selv, ja, helt vanlige mennesker kunne lese den på morsmålet, på spansk.

Gud var på ferde i klosteret i San Isidro! En åndelig fornyelse fant sted. På grunn av bibelstudieene fant mange av munke frem til nytt liv i Gud. For en tid ble klosteret som en liten menighet i skjul, skjult for Inkvisisjonen og alle utenforstående.

Men det gikk ikke så lenge før ryktene om det forunderlige Gud gjorde blant munkene i San Isidro nådde inkvisisjonens hemmelige spioner. De mistenkte munkene for vranglære. Munkene i San Isidro kom sammen. Situasjonen var ikke bare spent, den var blitt svært farlig. De visste at hvis de forsøkte å rømme sammen, ville det bli lettere for Inkvisisjonen å fange dem. Derfor rømte de hver for seg. I Casiodoro's tid ble 22 av munkene fra San Isidro anklaget for vranglære av den spanske inkvisisjonen, I 1562 ble 40 av munkene som ikke hadde rømt, dømt til døden og brent på bålet.

Men 12 munker klarte å unnslippe, blant annet Casiodoro de Reina og Cipriano de Valera. Til tross for farene, beskyttet Herren dem, og de klarte å rømme til Geneve.

Men freden Casiodoro fant blant protestentene i Geneva ble kortvarig. Han oppdaget ganske snart at Jean Calvin holdt Geneve i et jerngrep. Alle ble tvunget til å underlegge seg hans ideer og regler. Alle byens innbyggere ble tvunget til å bli en del av hans kirke og alle barna ble tvangsdøpt.

Selv om Calvin kjente til anabaptistene og at de avviste barnedåpen og stod for frie menigheter, avviste Calvin begge deler. Canvin giftet seg med en enke hvis mann hadde vært anabaptist. Tretten år tidligere hadde han skrevet et motsvar til den såkalte Schleitheim bekjennelsen av 1544, den første anabaptistiske trosbekjennelsen. Han hadde også debattert barnedåpen og det anabaptistiske menighetssynet og avvist begge deler. Etter denne debatten forviste gan anabaptistene fra Geneve.

Casiodoro var ikke enig med Calvin i at man kunne tvinge mennesknkfurter til å bli en del av kirken. Etter en kort tid forlot han derfor Geneve og dro til Frankfurt i Tyskland.

fortsettes

Billedtekst: Et av klokketårnene i katedralen i Sevilla

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 2

I en tid hvor den spanske Inkvisisjonen herjer reiser Gud opp en mann, en kardinal ved navn Cisneros. Det er farlige tider. Likevel våger denne kardinalen å sette sammen en gruppe menn som fikk i oppdrag å kopiere de hebraiske og greske manuskriptene fra det som kalles 'The Complutensian Polyglot Bible.'

Kardinal Cisneros ønsket å vende tilbake til de originale hebraiske og greske manuskriptene til Skriften i etit forsøk på å forbedre utdannelsen av katolske prester. Men det var mer enn som så. Han skrev, her i min oversettelse:

'De som elsker Skriften tilfredsstilles ikke av å drikke vann fra en bekk, men det som tilfredstiller deres tørst er selve kildevellet av levende vann. Derfor har jeg gitt befaling om at de originale tekstene til både Det gamle og det nye testamente utgis sammen med de viktigste og autoriserte utgavene.'

Denne romersk-katolske kardinalen grunnla et universitet i Alcala de Henares, lokalisert 35 kilometer nordøst for Spanias hovedstad Madrid. Ved dette universitetet ble det lagt spesiell vekt på studier av Skriften fra origialspråkene. Flere av studentene grep sannheten som ble formidlet til dem gjenno studiene av Bibelen.

En gruppe studenter fra dette universitetet begynte å preke i den romersk-katolske katedralen i Sevilla. De skilte seg ut - Francisco de Vargas, Juan Gil og Constantino de la Fuente - fordi de underviste fra Bibelen. Særlig undervisningen til Constantino de la Fuente var så annerledes fra det folk var vant til å høre fra de katolske prestene. Store folkemengder kom for å høre ham preke. De kom klokken tre og fire om natten for i det hele tatt å få plass i den store katedralen. Prekenen ble først holdt kl 08.00!

Blant de som lyttet til disse mennene og deres prekener var hovedpersonen i denne fortellingen: Casiodoro de Reina, han som med stor fare for sitt eget liv skulle oversette Bibelen til spansk.

Disse mennene startet også bibelstudier i hjemmet til Constantino. Disse møtene var hemmelige. Inkvisisjonen måtte for all del ikke få kjennskap til dem. Da ville det bli svært farlig. Denne bibelstudiegruppen vokste og ble så stor at huset til Constantino de la Fuente ble for lite. Da tilbød en velstående kvinne dem sitt hus slik at man kunne fortsette bibeltstudiene og en stor gruppe kom sammen. Blant dem var Casiodoro de Reima.

Francesco de Vargas, Juan Gil og Constantino de Fuente underviste også på en skole for fattige barn. Denne skolen ble også et senter for bibelstudier.

fortsettes

Billedtekst: Fra Montemolin i Spania hvor Casiodoro vokste opp. Foto: Wikipedia

Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 1

I noen dager fremover byr jeg mine lesere på en særdeles spennende historie om hvordan spanjolene fikk sin Bibel. Historien, som bygger på forskningen til Mark Yoder, har alle ingrediensene til en kriminalroman. Jeg håper du følger med fra begynnelse til slutt.

Historien begynner med en mann som heter Casiodoro de Reina. Han ble født i en landsby ved navn Montemolin. Som så mange andre spanske landsbyer på 1500-tallet, dominerte Den romersk-katolske kirke landsbyens liv, med sine ritualer. Noen Bibel fantes ikke tilgjenglig på spansk, kun den latinske, som bare prestene kunne lese og eie og tolke.

På 1500-tallet var Spania på sin høyde hva angår makt og herlighet. Charles 5, var keiser over det 'hellige romerske imperiet', og han innhentet sine rikdommer fra skatter pålagt handelsmennene fra Den Nye Verden.  Handelen formelig eksploderte i Sevilla, som var havn for varene som kom inn til Spania fra fjern og nær via sjøveien. Rikdom og ære var påtagelige størrelser i denne nærmest tropiske byen langs elven Guadalquevir. omlag hundre kilometer fra Middelhavet.  Sevilla var et spennende sted i en spennende tid for den spanske delen av det romerske imperiet.

Men det skjedde også noe svært spennende åndelig sett. En åndelig oppvåkning fant sted i denne blomstrende byen. Etter årtider hvor Bibelen var blitt ignorert mer eller mindre, vokste det frem en ny gruppe mennesker med en hunger etter Guds ord. De lengtet etter på komme sammen for å studere Guds ord, men dette var strengt forbudt.

I 1442 hadde spanskekongen, Ferdinand, jaget den siste av maurerne ut av Spania, etter 800 års okkupasjon. Maurerne er en betegnelse på de muslimske innbyggerne på Den iberiske halvøy og i Maghreb (Nord-Afrika) i middelalderen. I år 711 begynte de erobringen av Iberia som ble fullført i løpet av fem år.I 1212 ble maurerne drevet ut av Spania av en koalisjon under ledelse av Alfonso VIII av Castilla.

Kong Ferdinand og dronning Isabella var fast bestemt på å forene Spania på en slik måte at de ville forhindre en ny muslimsk invasjon. Det var også en av begrunnelsene for å forene Spania under en religion. Dermed tvang de alle som ikke var katolikker til å bli det, eller å forlate landet. Kong Ferdinand ivret slik for katolisismen at han ble kalt 'Ferdinand Katolikken.'

I 1478 ble pave Sixtus IV og kong Ferdinand enige om å sette opp en  spansk inkvisisjon. Den skulle ikke være under pavens kontroll, men under det spanske monarkiets. Kong Ferdinand fikk dette til ved å true med å trekke sin militære støtte til paven da tyrkerne truet Rom.

På denne måten ble tribunalet til Inkvisjonen et svært farlig og urettferdig redskap under Den romersk-katolske kirkes forkledning. Antatte fiender av Spania ble fengslet, forturert, fordømt og drept. I 1481 dømte en Folkedomstol, som skulle dømme vranglærere, seks personer til døden i Sevilla. De ble brent levende.

Fra da av begynte forfølgelsen av annerledes troende i Spania og det er i denne smeltedigelen at den spanske Bibelen blir til. Det er historien om fengslinger, forfølgelse og død.

fortsettes

Willam Tyndale - martyr for evangeliet

'Martyr for evangeliet', 'Den engelske Bibelens far', "Englands apostel."Det er bare tre av mange benevnelser på William Tyndale, hvis minnedag er i dag. Vi kunne ha føyd til 'språk-begavelse'. Tyndale, snakket nemlig i tillegg til morsmålet engelsk, flytende fransk, gresk, hebraisk, tysk, italiensk, latin og spansk.

Kirken i Rom hatet ham og jaktet på ham. Bibelen som han ville få oversatt til engelsk, ville Den romersk-katolske kirken ikke vite noe av og da han, modig som han var, talte kong Henrik 8 midt i mot, fordi han ville skille seg, pådro han seg kongelig vrede og i 1535 ble han pågrepet og anklaget for heresi - vranglære. Han ble dømt og henrettet året etter. Bundet til en påle, klar for å brennes, ba han om at Gud måtte åpne kongens øye for sannheten. Dette skjedde i en liten belgisk by ved navn Vilvoorde.

William Tyndale bar på en djup lengsel etter å gi vanlige mennesker del i evangeliet ved å gi dem muligheten til å lese Bibelen selv. Slik ble han på mange måter 1400-tallets reformatoriske morgenstjerne. Det er Tyndale som i en samtale med en katolsk prest skal ha sagt:

"Hvis Gud lar meg leve noen år til, skal jeg sørge for at en gutt som går bak plogen, vet mer om Skriften enn du gjør!"

Da stiller man seg lagelig til for hugg, bokstavelig talt. Det viser martyrhistorien oss.

William Tyndale's bibeloversettelse skulle danne utgangspunktet for King James oversettelsen av 1611. Det er antatt at så mye som 83 prosent av denne bibeloversettelsen bygger på Tyndale's oversettelse. Tyndale skulle også inspirere en annen William, nemlig Shakespeare, som bygget videre på William Tyndale's språklige arbeid med Bibelen.

Her er en dokumentarfilm om William Tyndale:

https://www.youtube.com/watch?v=IuDL_CT_4eM

Her kan du høre Steven Lawson tale om William Tyndale og boken han har skrevet om ham:

https://www.youtube.com/watch?v=T48ZVtcdEHM

Her er John Piper om Tyndale:
https://www.youtube.com/watch?v=QauhN9GVkI8

Stor framgang for bibeloversetterarbeidet

Helt nye tall fra Wycliffe bibeloversettere viser at Bibelen finnes på 3300 språk rundt om i verden.

Hele Bibelen finnes i dag tilgjengelig på 670 språk, ytterligere 1521 har Det nye testamente på sitt språk og 1121 har bibeldeler.

Tross de store fremskrittene finnes det minst 1,5 milliarder mennesker som ikke har hele Bibelen på sitt morsmål. Over 652 av disse har likevel Det nye testamente, andre har bibeldeler.

Det pågår oversettelsesarbeid eller språklig utviklingarbeide på 2584 språk i mer enn 70 land.

Den såkalte YouVersion - som er en digital Bibel - finnes nå i 1100 språk, mens Jesusfilmen finnes på 1500 språk.

Dette er virkelig dagens store takke- og gledeemne.

Den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen, del 2

Her er andre og siste del av den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen. Første del ble publisert i går:

Som jeg fortalte i går ble manuskriptet til den tibetanske Bibelen plassert i et underjordisk hvelv i Ripton-katedralen i London. Man skulle jo tro at den var trygg der, men når tyskerne bombet England falt en av bombene inn mot kirkeveggen. Utrolig nok eksploderte den ikke.

Etter krigen ble manuskriptet til den tibetanske Bibelen sendt tilbake til Bibelselskapet i Lahore i Pakistan. Der oppdaget man at manuskriptet var skrevet på billig papir som var altfor grått og det kunne derfor ikke trykkes.  Fordi man ikke hadde noen tibetanske trykkerityper til å sette teksten med, ble man tvunget til å skrive det hele på nytt. Manuskriptet ble derfor sendt tilbake til Leh og Yosub og hans medarbeidere skrev manuskriptet på nytt. Det tok to år. 11. august 1946 ble de ferdige med de siste versene. Fem dager senere dør Yoseb Gergan.

Før manuskriptet kunne trykkes måtte det leses korrektur og manuskriptet ble sendt frem og tilbake mellom Leh og Lahore. Reisen frem og tilbake skulle ha fem måneder.

Manuskriptet måtte bringes med bud. Det første budet forsvant sporløst. Det andre budet, Bandahar, kom ut for et forferdelig uvær. En storm brøt ut en storm med regn og hagl så store som egg. Bandahar ba Gud beskytte manuskriptet, men selv ble han truffet av et lyn. Han mistet bevisstheten og hørselen, men til slutt klarte han å ta seg fram. Vannet hadde da ødelagt innholdet i vesken hans og papiret var blitt til mos. Reisen var til ingen nytte.

Nå bestemte Bibelselskapet i Lahore seg for å hente inn en tibetansk skriftlærd som kunne gjøre de nødvendige korrigeringene. Gappel, som den tibetanske skriftlærde het, lykkes etter mange vanskeligheter å ta seg fram til Lahore. Varmen i byen ble et sjokk for mannen som ikke var vant med slike temperaturer. Han ble helt utmattet. Bibelselskapet fikk da ordnet med 50 store isblokker som fytle opp Gappels arbeidsrom. Da fikk tibetaneren nye krefter og klarte å gjøre ferdig korrigeringene.

Etter 90 års arbeide kunne endelig Guds ord trykkes på tibetansk.

Siden 1951 har Tibet vært en del av Kina. Det finnes 6,6 millioner tibetanere i Tibet, Sichuan, Gansu og Qinghai - alle provinser i Kina. Antall tibetanere i eksil (Nepal, India og Bhutan) er på ca 130.000.
0,03 prosent av befolkningen er evangelisk kristne.

La oss huske på å be for Tibet og for spredningen av den tibetanske Bibelen.

Den forunderlige og spennende historien om den tibetanske Bibelen, del 1

Historien du er i ferd med å lese omhandler litt av et under. Den handler om den tibetanske Bibelen. Det skulle ta hele 90 år før den kunne bli ferdig. Manuskriptet overlevde et forferdelig tordenvær og et bombeangrep over London.

Det er Ljus i Öster som bringer den spennende og gripende historien i sitt siste nr.

Det hele begynner i 1855 i Tibet. Dalai Lama er død. Man mistenker giftmord. Ryktene går om at det kan være finansministeren som står bak. Han frykter for litt liv og tvinges til å flykte. Tempu Gergan kommer seg vel fram til Leh, i Lubadalen i Kashmir. Her får han etter hvert en sønn som han gir navnet Sonam.

Noen år senere kommer to misjonærer til Leh. De kommer fra Herrnhut i Tyskland. Det er i seg selv svært interessant. Herrnhut er historien om bønn og misjon fremfor noen annen. Fra den evangeliske kommuniteten i Herrnhut ble det sendt misjonærer til de mest avsidesliggende delene av verden, som til Leh i Lubadalen i Kashmir. De som kom hit het William Heyde og Edward Pagel. Deres mål var å ta seg inn i det forbudte Tibet. Men de mislykkes gang på gang og havnet derfor hos Tempu Gergan i Lubadalen.

Når de først var her forsøkte de to misjonærene å lære seg språket slik at de kunne oversette Det nye testamente til tibetansk. Men det var vanskelig å finne tibetanere som kunne hjelpe dem. I flere år strevde de med å oversette Johannes evangeliet til tibetansk.

Men sønnen til Tempu Gergan, Sonam, viste tidlig interesse for de to misjonærenes budskap. Han ble etter hvert en kristen, lot seg døpe på bekjennelsen av sin tro, og tok navnet Yoseb og begynte å hjelpe til med oversettelsen. Når hans far døde spurte de buddhistiske munkene hva han nå ville gjøre. Da svarte han:

"Jeg vet at Gud har gitt meg et oppdrag: Jeg skal gi Bibelen bein så den kan løpe inn i Tibet og fortelle om Jesus til mitt folk."

Yoseb ble sendt til en kristen skole i Kashmir og her fikk han god undervisning. Faktisk ble han så dyktig at han ble tilbudt en høy stilling i Det britiske imperiet, men han takket nei til det flotte tilbudet. I stedet fortsatte han med å oversette Bibelen til tibetansk.

Ved en anledning var Yoseb på en tur til et annet dalføre for å besøke en annen tibetaner. Han satte seg for å hvile utenfor et tempel og ble sittende å lytte til de buddhistiske munkenes bønner. I bønnene sine brukte de ord som gjorde Yoseb nysgjerrig. Munkene fant fram en gammel bok som de gav Yoseb. I den fant Yoseb nøkler for å kunne fortsette arbeidet med oversettelsen. I 1935 var han ferdig med både Det gamle og Det nye testamente. Da hadde han arbeidet med oversettelsen i 23 år.

Men når boken skulle trykkes kom Det indiske bibelselskapet med dårlige nyheter. De kunne ikke trykke manuskriptet i India, men anbefalte at materialet skulle sendes til Det britiske bibelselskapet i London. Men når manuskriptet kom frem dit visste de ikke hva som var opp ned på teksten og manuskriptet ble derfor liggende.

Snart brøt den andre verdenskrigen ut og det tibetanske manuskriptet havnet i et underjordisk hvelv i Riponkatedralen tre mil nord for London. Der trodde man det lå trygt. Eller?

Andre og siste del av denne forunderlige historien kan du lese om i morgen.

(fotsettes)

Billedtekst: Yoseb Gergan.

Du lar meg få igjen pusten min

Salme 23:

"Gud, min gjeter! 
Jeg trenger virkelig ingenting. 
Du har latt meg gå til sengs i frodige enger, Du har funnet noen stille vann til meg og latt meg drikke av dem.

Tro mot dine ord 
har Du latt meg få igjen pusten min
og sendt meg i riktig retning.

Selv når veien går gjennom
Dødens dal, er jeg ikke redd
for Du går ved siden av meg. Den tillitvekkende gjeterstaven din
gjør at jeg føler meg trygg.

Du serverer meg en seksretters middag
rett foran mine fiender.
Du gjenoppliver mitt hengende hode;
begeret mitt flyter over av velsignelser.

Din skjønnhet og din kjærlighet jager etter meg
hver dag av mitt liv.
Jeg er hjemme igjen i Guds hus
for resten av livet mitt.

Eugene Peterson, presbyteriansk pastor, professor i teologi ved Regent College i Vancover, Canada og bibeloversetter. Oversatt til norsk (C) Bjørn Olav Hansen

Barn fra urbefolkningsgruppe kan lese Bibelen for aller første gang

Her er dagens gladmelding!

Barn fra det eldgamle Udi folket som er bosatt i det nordlige Aserbajdsjan (bildet), kunne lese Bibelen for aller første gang på sitte eget språk under en kristen sommerleir som studenter fra School Without Borders organiserte denne måneden. Bak 'skolen uten grenser' står russiske baptister.

Udi-folket er en urbefolkningsgruppe i Kaukasus. De bor hovedsaklig i Aserbajdsjan, men vi finner dem også i Russland, Georgia, Armenia, Kasakhstan og Ukraina. Men det er ingen stor gruppe vi snakker om. De teller ikke mer enn 10.000 mennesker. Disse er etterkommere av de såkalte kaukasiske albanerne.

La oss be om at mange av dem må komme til tro på Herren Jesus når de nå har fått Guds ord på sitt eget språk.

Dagens gladmelding: Bibelen oversatt til tatarisk

Skjebnen til de såkalte 'Krim-tatarene' som ble tvangsforvist av Stalin er blitt aktualisert de siste tiden etter at Ukraina vant Melodi Grand Prix. For Institutt for Bibeloversettelse kunne ikke timingen vært bedre. I mars kunne nemlig Institutt for Bibeloversettelse presentere hele Bibelen på tatarisk. 23 års hardt arbeide sørger nå for at de tyrkisk-beslektede tatarene nå for første gang kan lese både Det gamle- og Det nye testamente på deres eget språk.

Oversettelsesarbeidet tok til allerede på 1800-tallet. Da ble de første bibeldelene oversatt. Etter et langt opphold kunne Institutt for Bibeloversettelse gjenoppta arbeidet på midten av 1980-tallet, denne gang på et mer moderne språk.


En folketelling fra 1989, gjengitt i Aril Edvardsens bok: "Unådde folkeslag", viser at det finnes drøyt 7,4 millioner tatarer. De er nominelle muslimer og hovedbosetningsområdet deres er Tatarstan autonome republikk og Basjkirstan.

Tatarene består av flere forskjellige grupper, blant de mest kjente er Kazan-tatarene eller Volga-tatarene. Da regner man også med Krim-Tatarene og Sibir-Tatarene. Tatarene stammer fra Mongolene som invaderte Russland og Øst-Europa på 1200-tallet og de skapte forferdelige ødeleggelser. Disse mongolene blandet seg med Kyptsjakene og andre tyrkiske folkeslag, og ble til Kazan-Tatarene eller Volga-Tatarene.

Aril Edvardsen skriver i sin bok "Unådde folkeslag" (fra 1995) at 'Mongol-Tatarene beseiret det det gamle Bulgar Khanatet med Kazan som hovedstad (som til og med vikingene drev handel med) i år 1237, og ble også oppblandet med Bulgarene. Tatarenes Khazan Khanat bestod helt til 1552, da Ivan den Grusomme la det inn under Tsar Russland." (Aril Edvardsen: Unådde folkeslag. Hermon forlag, side 108).

Tatarene er som jeg allerede har nevnt nominelle muslimer og mange av dem er svært åpne for evangeliet. At de nå får muligheten til å lese Guds ord på sitt eget språk er en stor begivenhet og vil gjøre det mulig å etablere nye menigheter blant dette folkeslaget.

I og med ferdigstillelsen av den tatariske Bibelen (bildet) finnes det nå dem hele oversettelser av Bibelen på ikke-slaviske språk i Russland. Fra før foreligger det oversettelser til tjuvasisk, udmurtisk, tsjetjensk og tuvinsk.

Pionerarbeid blant unådd folkegruppe i Russland

Jeg kjenner på en djup takknemlighet når jeg ser dette bildet av Valentina og Svetlana som arbeider sammen med et team av baptister i Yamal Peninsula i Russlands fjerneste nordområder.

Disse to kvinnene tilhører en folkegruppe som kalles Khanty, og de arbeider med å introdusere et nytt alfabet for de som bor i Khanty-landsbyene. Khnaty-folket er reinsdyrjegere og fiskere, som praktiserer deres egen animistiske religion. Det finnes få evangeliske kristne blant dem, kanskje ikke flere enn nettopp Valentina og Svetlana!

Khantiene tilhører de finsk-ugiriske folkeslagene og teller omlag 23.000 mennesker. De bor i en egen region av Russland som kalles Den khanti-mansiske autonome region og opprinnelig var khantiene og mansiene trolig et folk på den enorme vest-sibriske slette. Khantiene lærte reindrift av Nentserne på 1400-tallet og driver nå reindrift i stor stil.

Når den første snøen faller i september begynner jakten på pelsdyr i skogene - sobel og ekorn. I midten av desember samler så jegerne seg ved vinteroppholdsstedene for å selge pelsverk og delta i religiøse og sosiale fester.

Det nye alfabetet vil gjøre det mye lettere for Khaty-folket å lese og skrive, og dermed også kunne lese Guds ord. Målet er å få oversatt evangeliene til dette språket. Be for Valentina og Svetlana som arbeidet med dette svært viktige prosjektet at de vil lykkes og nye mennesker kan bli vunnet for Guds rike.

165 millioner mennesker har ennå ikke tilgang til Bibelen

165 millioner mennesker har ennå ikke tilgang til Bibelen. Det er noe å tenke på når du i dag forhåpentligvis åpner din egen Bibel, og leser i den.

Eller sagt på annen måte: 6600 folkegrupper er fremdeles unådde.

Det burde også få oss til å tenke når vi setter opp budsjettene for menigheten vi tilhører. Definisjonen på 'unådd' er grupper av mennesker som ikke har tilstrekkelig mange kristne eller tilstrekkelig med midler til å kunne evangelisere blant sine egne. Støtte til bibeloversettelser og bibeldistribusjon burde derfor være førsteprioritet blant alle kristne.

Tallene fremkommer i statistikkene til organisasjonen Frontier Ventures og Wycliffe bibeloversettere.

Bibelen mangler på 1778 språk. Flest antall språkgrupper som savner Bibelen på sitt eget språk finnes i Afrika, nemlig 715. Som nr to kommer Asia med 547 folkegrupper.

Men det går fremover: For ett år siden var det 1.857 språk der bibeloversettelser ikke finnes eller er påbegynt. Altså nesten 100 mer enn i dag.

La oss be for dette særdeles viktige arbeidet.

Enda en unådd folkegruppe får Det nye testamente på sitt eget språk

Basjkirene i Russland har fått Det nye testamente på sitt eget språk! Basjkirene er et eget folkeslag som lever ved Uralfjellene og har vært muslimer siden 1000-tallet. Siden slutten av 1700-tallet har hovedstaden delrepublikken Basjkortistan, Ufa, vært sentrum for de europeiske muslimene i Russland.

Det finnes derfor ikke noe mer strategisk enn å gi dem Det nye testamente og på den måten nå dem med evangeliet. Siden kommunismens fall er det blitt bygget mer enn 400 moskeer her, og flere hundre er under oppføring.

Nå trengs det livskraftige menigheter blant dette folkeslaget. Det finnes ingen etnisk menighet blant barsjkirene, men det finnes flere russiske menigheter i Basjkiristan, så det kan finnes basjkirere blant dem som er født på ny. Men det finnes ingen informasjon om dette som jeg har funnet noe sted. Dette er et tyrkisk folkeslag som teller 1,4 millioner mennesker. De er sunni-muslimer, men mange er sekulariserte eller ateister.

Men det finnes også basjkirer i naboområdet. Man deler gjerne dette folkeslaget inn i tre grupper: Vi har basjkirene, så har vi fjell-basjkirene og til slutt steppe-basjkirene. De snakker hver sin dialekt. I århundrer har de drevet med feavl, men under den sovjetiske 'industrirevolusjonen' ble de presset inn i industrien. Det medførte at 61 prosent av basjkirene bor i byer, og mange er nominelle muslimer, rotløse og søkende.

Det er Institutt for Bibeloversettelse som står for oversettelsen av Det nye testamente, og deres kontor i Moskva begynner allerede å få respons hos de som har kjøpt Det nye testamente på basjkirisk.

Billedtekst: Det nye testamente på basjkirisk.

SISTE: Ny bibeloversettelse klar for Iran - landet som opplever størst kirkevekst i verden

I dag gleder vi oss med alle våre iranske trossøsken!

En ny bibeloversettelse til farsi, lettere å lese, særlig for de som aldri har lest Bibelen før, er klar.

Den enorme kirkeveksten i Iran er blitt kalt 'en tsunami i kirkevekst', og den nye bibeloversettelsen vil komme til å øke veksten enda mer. Iran har tatt over lederrollen som det landet hvor menigheten vokser hurtigst.

Rev. Dr. Mehrdad Fatehi er koordinator og sjefredaktør for The New Millennium Version. Bibeloversettelsen beskrives som 'En ny Bibel for det nye Iran'.

Det er mange iranere som ikke eier noen Bibel. La oss be for denne nye oversettelsen og spredningen av den. La oss fortsette å be om vekkelse, og ikke minst at alle disse nye som kommer til tro, blir bevart og grunnfestet i troen.

Å eie Guds ord på vårt eget språk er den største rikdom noe menneske ha

Jeg mottar daglig en stor mengde informasjon fra våre forbønnskontakter over den vide jord. Det er grunnlagsmaterialet for mye av det jeg skriver om på bloggen.                   

Takket være denne informasjonen fra unike kilder - også i land hvor kristne blir forfulgt - publiserer jeg av og til artikler som du ikke finner noe annet sted.

Noe av det jeg gleder meg mest over er rapportene vi mottar som handler om nye oversettelser av Bibelen. Finnes det noe viktigere arbeid enn dette? Det kjenner ikke jeg til.

Enkelte undrer seg over at jeg kan skrive så mye og publisere så mange artikler selv om jeg er syk. Det er en enkel forklaring på dette: Skrivearbeidet er en del av mitt kall, og når sykdommene jeg fighter med hver dag gjør at jeg ikke lenger kan gå så mye, eller være i vanlig arbeid, så må jeg ha noe å fylle dagene med. Det kan jeg klare, selv om det av og til er forbundet med mye smerter å holde på. Jeg har ni års erfaring som journalist i norsk dagspresse og fire års erfaring som redaktør for daværende Ropet fra Øst.

Å skrive en artikkel er ikke så krevende som enkelte tror. Det ligger helt naturlig for meg. Og så får jeg inn så mye spennende informasjon om det som skjer i Guds rike, at jeg må dele det med andre.

Men tilbake til arbeidet med bibeloversettelsene.

I går leste jeg følgende uttalelse fra Rafael Ahuanari, leder og direktør for The Federation of Evangelical Churches of the Peruvianske delen av Amasonas:

'Å ha Guds ord på vårt eget språk er den aller største rikdom vi kunne ha'.

Det er jeg helt enig i. Har du takket for at du har et eksemplar av Guds ord i ditt eie i dag? Og leser du i Bibelen din? Jeg tror dette dessverre har blitt en slik selvfølge for oss at vi ikke lenger tenker over storheten i det å eie Guds ord.

Foto: Elyse Patten/Wycliffe bibeloversettere.

Evangelikale kristne fikk ikke være med på bibeloversettelsesfest

Det har vakt stor og berettiget oppsikt i russiske medier at den finsk-ugriske folkegruppen Udmurterne har fått hele Bibelen på sitt morsmål.

Hovedoversetteren, fader Atamanov, var til og med på førstesiden i den russiske storavisen Izvestija. Det er Ljus i Öster, som melder dette.

Men det er et stort skår i gleden. På den store festen i Izjevsks kultursenter fikk bare personer som representerte myndighetene og Den ortodokse kirke tale. Det til tross for at finansieringen og en stor del av oversettelsen ble gjort av kristne fra evangelikale kirker. Dette er nok et eksempel på at evangelikale kristne slett ikke blir likestilt med Den ortodokse kirke i dagens Russland.

De evangelikale kirkene ordnet derfor med sin egen innvielsesfest i Filadelfiakirken i byen. Med hjelp fra utlandet har de trykket opp små og hendige Bibler, som er lette å bære med seg. Disse kan også brukes i ulike evangeliseringsfremstøt.

Den ortodokse kirke ville derimot ha store Bibler, som ikke er lett å ta med seg noe sted, og mest til bruk i kirkene deres. De har de finansiert selv.

Godt i rute med å få oversatt Bibelen til alle språk innen 2025

Wycliffe Bibeloversettere er godt i gang med å nå det ambisiøse målet om 'nå hver tunge og hver nasjon' med Bibelen innen 2025.

Nye tall viser det vi kan kalle en dramatisk utvikling i antallet bibeloversettelser verden over. I dag har 4,8 milliarder mennesker tilgang til Bibelen på deres morsmål. The Wycliffe Global Alliance melder at det er 2.167 oversettelsesprosjekter på gang, men 1.919 språk står på vent. 'Vi er i en rask utvikling for å nå det målet vi har satt oss i 2025, nemlig at Bibelen da skal være oversatt til hvert språk som trenger det,' sier Bob Creson, som er president for Wycliffe USA.

De 1.919 språkene som gjenstår å oversette representerer 98 millioner mennesker som ikke har Bibelen på sitt eget språk.

La oss be for dette særdeles viktige arbeidet. Har du takket Gud i dag for at du kan lese Hans ord på norsk?