Den dramatiske historien om hvordan den spanske Bibelen ble til, del 3

Etter endt studier ved universitetet i Sevilla bestemte Casiodoro de Reina seg for å bli en del av klosteret i San Isidro. Ved universitetet hadde han blant annet studert gresk, hebraisk og latin. Ikke bare kunne han lese Bibelen på originalspråkene, han kunne også undervise i den.

Casiodoro likte godt rytmen i klosteret som vekslet mellom fysisk arbeid, studier og bønn. Men han kjente seg nedstemt på frunn av munkenes manglende bibelkunnskap og dårlige moral. Dermed begynte han å undervise fra Bibelen for dem. Mens han gjorde det kom han til å tenke på hvor vidunderlig det ville ha vært om munkene selv, ja, helt vanlige mennesker kunne lese den på morsmålet, på spansk.

Gud var på ferde i klosteret i San Isidro! En åndelig fornyelse fant sted. På grunn av bibelstudieene fant mange av munke frem til nytt liv i Gud. For en tid ble klosteret som en liten menighet i skjul, skjult for Inkvisisjonen og alle utenforstående.

Men det gikk ikke så lenge før ryktene om det forunderlige Gud gjorde blant munkene i San Isidro nådde inkvisisjonens hemmelige spioner. De mistenkte munkene for vranglære. Munkene i San Isidro kom sammen. Situasjonen var ikke bare spent, den var blitt svært farlig. De visste at hvis de forsøkte å rømme sammen, ville det bli lettere for Inkvisisjonen å fange dem. Derfor rømte de hver for seg. I Casiodoro's tid ble 22 av munkene fra San Isidro anklaget for vranglære av den spanske inkvisisjonen, I 1562 ble 40 av munkene som ikke hadde rømt, dømt til døden og brent på bålet.

Men 12 munker klarte å unnslippe, blant annet Casiodoro de Reina og Cipriano de Valera. Til tross for farene, beskyttet Herren dem, og de klarte å rømme til Geneve.

Men freden Casiodoro fant blant protestentene i Geneva ble kortvarig. Han oppdaget ganske snart at Jean Calvin holdt Geneve i et jerngrep. Alle ble tvunget til å underlegge seg hans ideer og regler. Alle byens innbyggere ble tvunget til å bli en del av hans kirke og alle barna ble tvangsdøpt.

Selv om Calvin kjente til anabaptistene og at de avviste barnedåpen og stod for frie menigheter, avviste Calvin begge deler. Canvin giftet seg med en enke hvis mann hadde vært anabaptist. Tretten år tidligere hadde han skrevet et motsvar til den såkalte Schleitheim bekjennelsen av 1544, den første anabaptistiske trosbekjennelsen. Han hadde også debattert barnedåpen og det anabaptistiske menighetssynet og avvist begge deler. Etter denne debatten forviste gan anabaptistene fra Geneve.

Casiodoro var ikke enig med Calvin i at man kunne tvinge mennesknkfurter til å bli en del av kirken. Etter en kort tid forlot han derfor Geneve og dro til Frankfurt i Tyskland.

fortsettes

Billedtekst: Et av klokketårnene i katedralen i Sevilla