Fotografen hadde ikke armer. Regnskapsføreren hadde dyscalkuli. Generalsekretæren hadde angst og orket ikke møte folk, og ville derfor ikke ta på seg taleoppdrag. En rullestolbruker manglet det ene hjulpet på rullestolen sin.
Menneskelig sett var alle uegnet til de jobbene de hadde. De dultet borti hverandre i klumsete bevegelser. Likevel utførte de alle sine arbeidsoppgaver - og det fungerte! Det som preget dem alle var en genuin glede. En enkel glede.
Jeg våknet med disse ordene:
'Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.' 1.Kor 1,27
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar