Å leke Gud er å gå anklagerens ærende, del 2

Et ordspill som jeg har funnet å være til stor hjelp har jeg bygget rundt ordet 'need' (behov): Når du snakker til eller om et annet menneske, spør deg selv om det vil møte et annet menneskes behov:

NØDVENDIG - er det virkelig nødvendig å si dette?

OPPMUNTRE - vil dette oppmuntre personen? Vil det føre til at han eller hun vil føle seg bedre?

OPPBYGGE - vil det bygge opp? Vil det du sier bygge opp denne personen og gjøre ham eller henne sterkere?

VERDIGHET - vil det gi verdighet til denne personen? Jesus behandlet mennesker med verdighet.

I mange år har jeg lest Luk 6,37a hver eneste dag. Der står det: 'Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.' Jeg tok den avgjørelsen for mange år siden, at jeg skulle lese dette hver eneste dag, og jeg gjør fremdeles det. Hver eneste dag. Hvorfor har jeg valgt akkurat dette verset å fokusere på? Fordi det å dømme er sannsynligvis min største svakhet.

Der å dømme mennesker er nesten alltid mot sin hensikt. Når jeg dømmer andre, tenker jeg kanskje: Det jeg ønsker å gjøre er å forandre denne personen, rette på ham. Men det har motsatt virkning nesten hver eneste gang! Fortere enn du aner vil det slå tilbake på deg. Den andre personen blir fornærmet, og situasjonen løses ikke.

fortsettes